Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #1 Skrevet 3. september 2007 Hvordan defineres man som aleneforeldre? Kan foreldrene bo i samme kommune, men den ene har hovedomsorgen? Er en alenemor hvis man bor i forskjellige kommune fra bf, på separate adresser, er sammen med han men at man ikke sees ofte pga avstand? Hvordan defineres dette? (Ikke ment som ett kritisk smp, men jeg lurer faktisk! =))
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 3. september 2007 #2 Skrevet 3. september 2007 jeg definerer aleneforeldre sånn mor eller far som har barna sine50% eller mere og ikke er sammen barnefar eller bor sammen med barnefar.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #3 Skrevet 3. september 2007 Er det NAVs definisjon også? Er det noe sted det står hva de definerer som aleneforeldre?
Matja Skrevet 3. september 2007 #4 Skrevet 3. september 2007 Er man ikke aleneforelder hvis man bor alene med et barn? Man kan vel være alenemor selv om man bor sammen med en ny samboer og barnefaren har barna 50%? Jeg er iallefall alenemamma siden barnefaren bor på de andre siden av nordsjøen og ikke har gitt lyd fra seg de siste månedene!
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #5 Skrevet 3. september 2007 Når en av foreldrene har HELE omsorgen alene.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #6 Skrevet 3. september 2007 Hvis jeg flytter til Oslo for å studere med barnet mitt og bf blir boende igjen i hjembyen, er jeg alenemor da? Vi kommer i utgangpunktet fortsatt til å være sammen, men det blir jo jeg som har hovedomsorgen for barnet og vi kommer jo ikke til å se hverandre ofte eller bo sammen. Hva ligger det i at en av foreldrene har hovedomsorgen? Må den ene foreldren gi fra seg noen rettigheter etc, eller hvordan fungerer dette? Har man delt omsorg hvis man har barna 50/50 eller kan en ha hovedomsorg allikevel? Eller hvis jeg har barnet vårt 100% og bf besøker oss noen helger innimellom har jeg automatisk hovedomsorg da? Sikkert teite spm, men kan ikke så mye av disse reglene..
kajak&Daniel Skrevet 3. september 2007 #7 Skrevet 3. september 2007 Jeg har vært alene med lillegutt hele tiden, og han har aldri truffet faren sin. Jeg har allikevel ikke definert meg som alenemor, siden jeg jo er kjæreste med faren hans.. Det eneste blir vel at jeg kan kalle meg "alenemor" i anførselstegn. Jeg mener at man er alenemor når man ikke er kjæreste med barnefaren og bor sammen med ungen. Jeg har jo fått støtte som enslig forsørger, men jeg vil si det er forskjell på enslig forsørger og alenemor..... Dette er hvordan jeg ser på det iallfall.. :-)
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #8 Skrevet 3. september 2007 Jeg mener at du da ikke er alenemor. Hadde bf beholdt barnet i hjembyen mens du reiste for å studere i Oslo, hadde du kalt han alenefar?
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #9 Skrevet 3. september 2007 Det var nok mer alene forsørger jeg siktet til, bare blandet begrepene litt. Tenkte på i forhold til støtte fra NAV osv. Det jeg mener er, har jeg rett på OS, US osv hvis vi ikke bor sammen? (Ikke sånn at vi flytter fra hverandre i teorien og bor sammen i praksisk bare for å få pengene, men faktisk flytter fra hverandre).
kajak&Daniel Skrevet 3. september 2007 #10 Skrevet 3. september 2007 Nei, du har ikke rett på os så lenge dere er sammen selv om dere ikke er sammen. Det er iallfall slik jeg har forstått det. Så lenge dere begge blir boende i Norge. Jeg ble regnet som aleneforsørger selv om jeg var sammen med barnefaren, men så bodde han på andre siden av jordkloden da, og vi har hatt kontakt kun per tlf/internett.
Kosel Skrevet 3. september 2007 #11 Skrevet 3. september 2007 I forhold til dette med NAV og rettigheter. så regnes du ikke som aleneforelder,/forsørger hvis du er kjæreste med pappen, men dere bor på forskjellige adresser.- dermed har du heller ikke krav på OS ol. (men har også hørt at det her er litt forskjellig praksis fra kontor til kontor...noe som egentlig er ganske urettferdig-- )
Matja Skrevet 4. september 2007 #12 Skrevet 4. september 2007 Men hvorfor skal man kalle seg alenemor hvis man fremdeles er kjæreste med pappaen til barnet? Er ikke det å utnytte systemet? Det er sikkert grunner til at man ikke bor sammen med barnefaren, som at man bor i hver sin by pga studier o.l., men å ha et avstandsforhold fordi ingen vil flytte på seg er vel litt egoistisk, vel? Jeg skjønner ikke helt den der situasjonen til kajakn, for hvor gammelt er egentlig barnet? Aldri sett pappaen sin, men dere er likevel kjærester? (Og til alle som fremdeles tar mine spørsmål som 100% kritikk; Slæpp off, jeg spør kun fordi jeg lurer!)
kajak&Daniel Skrevet 4. september 2007 #13 Skrevet 4. september 2007 Jeg kan jo forklare situasjonen... :-) Daniel er 10 mnd gammel. Måneden etter jeg ble gravid, måtte kjæresten min reise tilbake til hjemlandet, Nigeria, pga han da ikke lengre hadde lov å være i landet. Jeg fant jo etterhvert ut at jeg var gravid, men snakket med advokat, som rådet oss til å vente med å søke om familiegjenforening til Daniel var født. Da han ble født, tok det en stund å få ordnet alle papirer(treg postgang++), så i mars i år søkte han om familiegjenforening. Søknaden ble innvilget i slutten av juli, og i dag kommer han endelig tilbake!!! :-) Så kjæresten min har ikke hatt lov til å komme til Norge før nå, og siden Nigeria ikke akkurat er et land som anbefales å dra med små barn, så har ikke de truffet hverandre enda! Vi er allikevel kjærester, selv om det har vært tøft å ha en kjæreste kun per tlf... Men som de sier: "de som venter på noe godt....." :-)
Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #14 Skrevet 4. september 2007 At vi flytter fra hverandre nå for å studere er jo ikke helt frivillig. Selvfølgelig til en viss grad, men for å kunne tilby barnet vårt det det trenger i fremtiden er vi jo nødt til å ha utdanning begge to. Vi skulle sikkert ha ventet til vi var ferdig med utdanningen før vi fikk barn, så sånn sett er det kanskje egoistisk men det var ikke helt planlagt at det skulle bli sånn. Men nå er situasjonen som den er og vi må gjøre det beste ut av den. Bf har begynt på studier her som ikke tilbys noen andre steder i landet, og han stortrives med opplegget. Ellers er det ikke så mange studier her, så jeg må til Oslo (eller Bergen etc som er enda lenger vekk) for å få tatt en utdanning jeg kan trives med. Så når bf er ferdig om 2 år kommer han etter oss så fort som mulig. Men vi får se hva det blir til og om det går økonomisk.. Takk for hjelpen i alle fall! Dere gjør en super jobb =)
Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #15 Skrevet 4. september 2007 Kan man bo sammen selv om forholdet er slutt? Får aleneforsørgerstønad osv, men bor under samme tak ? Lever hvert sitt liv, men ungen er alltid sammen med en av forelderen. Grei skuring det vel?
Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira Skrevet 4. september 2007 #16 Skrevet 4. september 2007 Man kan bo sammen selv om forholdet er slutt, men hvorfor i all verden skulle en få stønader da? Da bor en jo ikke aleine.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå