2 år, stor seng, og GODE råd om legging!

[snella snella, aug05 og sept07]

Har en gutt på to. Om få dager blir han storebror. Derfor har vi valgt å flytte han ut av sprinkelsenga og over i barneseng.

Nå er det snart en måned siden vi gjorde det - og legginga er ganske komplisert!

JEG TRENGER NOEN RÅD.

 

Vi har gode og fate rutiner for kveldsmat, melk, tannpuss, fluor, kveldsstell og pludring på badet. Videre har vi bok på senga (en historie) og litt synging.

I det vi forlater rommet hans spretter han ut av senga og løper ut av rommet. Den første halvtimen (ca) er han blid og spretten, full av energi og iherdig med dette. Etter en stund blir han grinete, lei seg og veldig trøtt. MEN han holder ut. Står opp hver gang vi går ut av rommet.

 

Taktikk 1:

Vi står et stykke utenfor og følger han inn hver gang han passerer dørstokken.

Resultat:

Holder på i ca 1,5 time - det blir maaange turer inn og ut.

 

Taktikk 2:

Vi sitter inne hos han på en stol et stykke fra sengen. Roer han ned og legger han ned om han prøver seg.

Resultat:

Han vokter på oss og bruker energi på å følge med om vi går eller ikke. Holder på i ca 1,5 time.

 

Taktikk 3:

Etter ritualene går vi ut, setter på trappegrinda og forlater han. Opp og legger han ca hvert 5. minutt.

Resultat:

Holder på i ca 1,5 time - og det er en del turer opp til han.

 

Dette er vanskelig, ikke minst fordi han ikke har tilstrekkelig med språk til å forklare. Og det vi sier strekker ikke til for han. Alt blir fraser.

"Ikke gå ut av senga"

"Ikke lov å stå opp"

"Ikke mamma og pappa sin seng"

 

Noen med gode erfaringer de vil dele?

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han ikke er klar for stor seng ennå, så gi han den trygge grindsenga tilbake. Tenk hvor utslitt dere som foreldre blir, når dere skal holde på med dette når babyen kommer. Skal love deg at det orker du ikke!

 

Jeg fikk mitt andre barn da jenta mi var halvannet år, vi kjøpte ikke to grindsenger. Hun ligger i sin grindseng enda (hun er 2 år og 3 mnd), og skal gjøre det en stund til. Den første tiden lå babyen i en vugge, og deretter har hun hatt ett par mnd i en reiseseng med god madrass. Nå ligger babyen i en seng som storesøster skal ta over, en litt lun storseng. Men først skal jeg være sikker på at hun er klar for det, og ikke "misbruker" denne friheten til å forlenge natt og forkorte morgener.

[Inger¸.•°´¯♥]

Sånn holdt vår jente på også når hun fikk stor seng. Det ble (som sagt over) slitsomt med en liten baby i tillegg.

Det vi gjorde var å bruke seler på henne på natta. Vi hadde faste rutiner hver kveld, la henne ned (først uten seler, hun må jo få en sjangse!), sang 1-2 sanger, sa "mamma/pappa passer på deg" og "god natt". Hun kom opp så snart vi gikk ut døra. Da gikk vi inn og sa med bestemt stemme "legg deg ned og sov. Hvis du står opp en gang til, må du ha på seler!". Vi la henne under dyna igjen. Dersom hun sto opp fra senga en gang til, måtte hun ha på seler. Da ble det hyling, men vi forklarte hvorfor, sa god natt og gikk ut av rommet. Hun hyla kanskje 5-10 min, før hun sovna. (mot tidligere 2 timer!) Når hun sovna tok vi av selene. Vi festet selene under madrassen, men de var festet så løst at hun kunne bevege seg. Dette holdt vi på med i ca ei uke, før det gikk greit å sovne uten seler. Da sa hun "nei, ikke sæla". Tilslutt var det nok med en advarsel, og hun sovna uten seler og uten å komme opp av senga.

 

Jeg tror man må være absolutt konsekvent hvis man skal lykkes med å få bedre rutiner.

[snella snella, aug05 og sept07]

Nei, men når er han "klar"? Sprinkelsenga er ikke hans lenger...den er babyen sin. Den er omgjort til det fysisk (Stokke Sleepi) og i hodet hans. Det har vært en del av forberedelsene til søsken kommer. Jeg føler det er feil å gå tilbake til den (enda mer forvirring!).

Kan vurdere å ta inn reisesenga da... Men blir ikke dette "straff", å reversere prosessen? Og er det noe lurt?

[snella snella, aug05 og sept07]

Enig i det at man bør være konsekvent. Men om mor og far begge mener det man driver med er feil, eller vi tror kanskje dette ikke funker, er det ikke hardt for meg å endre mening. Og prøve på nytt...

Derfor takker jeg for andres erfaringer og gode råd.

 

Hadde dere seler tidligere i livet hennes, eller ble de introdusert med stor seng?

Har aldri brukt dette (annet enn i vogn), eller pose, eller babysafe, el.l.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hei ville bare fortelle at jeg gik gjennom akkurat det samme for "jøss" snart ett år siden nå. Prøvde alle taktikkene du nevner her men det som funket var en liten vri på en av dem. Det krever MYE av dere som foreldre, men det funket og fortsatte å funke.

Rådet tok vi fra nannyhjelpen og det innebærer som den ene taktikken din å ta barnet tilbake til sengen, om og om igjen. Første gang barnet står opp si er du: Nå er det natt, mamma og pappa er her ute og nå skal du sove. Neste gang han står opp sier du bare: nå er det natta. De neste gangene sier du ingenting, du skal ikke se han i øynene og ikke reagere på noe av det han gjør. Bare legg han tilbake i senga og gå ut.

Hun slo seg ganske vrang første dagen, vi holdt på i 3t og vi la henne inn i senga 256 ganger. Da sovnet hun og sov hele natta. Neste kveld kan jeg jo si vi gruet oss, men da holdt vi bare på en halv time. 3 dagen sovnet hun med en gang.

Når vi skjønte at hun hadde lært å finne roen selv i stor seng begynte vi å bare synge noen sanger før hun sovnet for å gjøre det koslig igjen og det gjør vi den dag idag. sier natta og går ut og hun sovner som en stein.

Det var mitt råd da...men jeg ser du er ganske høygravid og den metoden hadde nok ikke jeg klart å gjennomføre som fødeklar så få hjelp av mannen din.

[Pysa]

Vi hadde samme opplegget her, han kom ut en million ganger hver kveld - helt til jeg begynte å tenke hvordan jeg ville gjort det hvis han var en hund. (Har drevet med hundetrening).

Så frem med hundepedagogikken: istedet for at han kom ut; sa jeg: vent litt, mamma kommer snart. Så gikk jeg ut. Etter tre sekunder ute av syne, kom jeg inn igjen, gikk bort til ham og koste og sa han var flink som ventet på meg. Sa at jeg kom snart tilbake, ut og inn igjen osv. Dette ble en morsom liten lek. Han syns det var spennende å ligge og vente på meg.

 

Den første kvelden var jeg inne 30 ganger. den neste kvelden var jeg inne TRE ganger :-) Det er sååå mye hyggeligere å gå inn på eget initiativ, og finne en smilende gutt, gi ham en suss og gå ut igjen, enn å lempe en hylende gutt i senga, vel vitende om at fotsålene hans slår i gulvet før du har rukket å snu deg for å gå.

 

Noen kvelder kom han ut noen ganger likevel, da sa jeg bare at han ikke fikk suss når han kom ut, men at han skulle gå og legge seg og at jeg kom snart. Da gikk han i seng, eller jeg fulgte han rolig tilbake, og passet på å gå inn igjen før han rakk å komme ut.

 

Nå er det ikke noe problem lenger. Han hører lydbok før han sovner, og han vet at cdspilleren blir konfiskert hvis han kommer ut uten god grunn. Men likevel stikker jeg innom rommet hans og gir ham en suss og skryter fordi han ligger i senga si.

 

 

[Marengs]

Haha, så artig å lese!!

 

Jeg har også hund, fikk hundene før ungen kom. Har klikkertrent en del og nå bruker jeg masse hundepsykologi/metoder i oppdragelsen.

 

Altså, jeg bruker ikke klikker til gutten, da. Men roser og belønner god oppførsel og unngår å gi respons dårlig oppførsel.

 

:-D