Beroligende før fødsel?

[Kvalm som et uvær]

Jeg skal ha planlagt keisersnitt på fredag, og er utrolig urolig og engstelig...Det er ikke likt meg, og jeg var ikke engstelig i det hele tatt, før elller under fødselen med førstemann.

 

Noen som vet om man kan få noe form for beroligende før ks?

Jeg gråter mye, og føler meg helt utafor...

[Gjest]

Jeg vet ikke om du kan få noe medikament som kan roe deg, men kanskje de har akupunktur der, nålene kan settes slik at de virker beroligende.

 

Men jeg anbefaler deg virkelig til å ta kontakt med jm eller andre som kan snakke med deg om det som skal skje. Dette er noe du skal glede deg til, selv om det å være bekymret er helt naturlig.

[Kvalm som et uvær]

Ja, takk for det..

Det er det som er tingen, jeg bare gruer meg, gleder meg ikke i det hele tatt...Helt annderledes enn forrige gang.

Skal snakke med de om det dagen før, når jeg skal skrives inn.

De har sikkert opplevd det før, med andre...

[Erisa*]

Du kan godt bare ringe opp på føden tidligere, og bare spør om det med beroligende, hvis du tror det kan hjelpe deg å få ro i sjela! Må være fryktelig å grue seg sånn, kanskje det kan hjelpe litt å vite om mulighetene dine? I tillegg kan det være greit at de vet at du gruer deg, så kanskje de setter av litt ekstra tid til samtalen dagen før?

 

Lykke til!

[Kvalm som et uvær]

Ja, det var ikke dumt...

Er helt på tuppa om dagen, får ikke sove...Er normalt roligheten selv (er sykepleier), men det er noe helt annet når det gjelder en selv.....Og ikke andre pasienter...

Går sikkert bra, men fyttikatta og jeg gruer meg...

[Erisa*]

Jeg er legestudent selv, og vet godt at det er noe HELT annet når det gjelder en selv... I tillegg vet vi ofte litt for mye om alt som kan gå galt, og det hjelper ikke akkurat.

 

Men du, det blir sikkert kjempeflott når du er ferdig, da! Tenk så flott å få møte den lille babyen din! Det gleder du deg vel til? At det er selve fødselen du gruer deg til, eller?

[Kvalm som et uvær]

Hei. Beklager, jeg ble så trøtt i går, så jeg måtte legge meg...

Ja,jo...gleder meg til han er ute og jeg får hilst på han, men jeg gruer meg litt også til han er ute, fordi han er prematur barn. Han skal bli tatt ut 5 uker før tiden pga at jeg sliter med polyhydramnion, og at han ikke har vokst på 3 uker. De finner heldigvis ikke noe patologisk med han, som mye fostervann kan være et tegn på..

Men, jeg er dårlig og han har ikke vokst, derfor gruer jeg meg også til når han har kommet ut, i tilfelle de da oppdager at det er noe i veien med han.

Noe de ikke kan se på u.l. Tenker på morkakesvikt, og om han trenger mye næring/kuvøse når han kommer ut osv...Hadde jeg vært frisk og han lagt på seg og det ikke var noe spesielt, tror jeg ikke jeg hadde grudd meg i det hele tatt...

Jeg har vel litt sånn skrekkblandet fryd følelser....

Men, det skal bli godt å få han ut, og ikke ha magen lenger. Og å kunne gi han det han trenger utenfor livmoren, tror han har det bedre her ute nå, iogmed at ting er som det er...

 

Takk for svaret ditt.