hva skal jeg gjøre?

[Håpefull mamma]

Jeg sliter så fælt her!! jeg greier ikke å godta graviditeten, og akkurat nå ønsker jeg bare å avslutte den. jeg ønsker ikke barnet, og har aldri gjort det. trodde det skulle forandre seg, men nei da. gråter og gråter. er i uke 23 og magen vokser. men det går ikke opp for meg at jeg skal bli mamma. jeg kan ikke se for meg hvordan det blir. gruer meg bare jeg.

[Anonym bruker]

burde du ha tenkt på tidligere! dårlig gjort å si slikt nå ovenfor babyen din!!

[Anonym bruker]

dårlig gjort å si slikt til en person som sliter !!!! Man reagerer forskjellig på å bli gravid, aldri lett å forutse før man er der . Har selv 2 stk som ikke var planlagt , jeg såg ikke for meg meg selv som noe mamma... men idet gutten var ute og lå på magen min , hørte jeg meg selv kalle meg mamma likevel.. og det var det beste øyeblikket i mitt liv !!! 19 år og mamma.... alt går ikke etter planen, men det betyr ikke at det ikke ordner seg likevel. Det går seg nok til, ikke legg vekt på det folk sier til deg , ta tiden til hjelp , og evt snakk med jordmor om det , de dømmer ikke og har vært borti mange forskjellige saker ! Evt Amathea kan også hjelpe.

Er viktig at du får det godt med deg selv og, ikke ha skyldfølelse for dette, man reagerer bare forskjelligt.

Ikke heng deg for mye oppi hva du gruer deg til nå og om du tror at du ikke vil forandre følelsene rundt babyen, det er umulig å vite før det skjer .... ta tiden til hjelp

LYkke til !

[Billa+?]

klart du reagerer følelsesmessig på graviditeten, særlig når det ikke er planlagt - som jeg ikke regner med den er når du ikke ønsker barnet.. var og er egentlig litt i samme situsjonen, jeg vil jo ha barnet, men jeg gruer meg litt og klarer ikke helt å forestille meg å være mamma. men jeg blir oppmuntret av alle andre som fikk baby litt uplanlagt og har det bra, og tror nok vi skal bli gode mammaer selv om vi er litt usikre på rollen foreløpig hehe har du noen du stoler på som du kan prate med det om? hjelper veldig.. lykke til videre iallefall

[Rakri]

Kan det være svangerskapsdepresjon? Uansett kjenner jeg igjen det med å ønske man ikke var gravid. Var bare 17 år den første gangen jeg ble gravid, og ønsket bare det skulle komme ut. Da det faktisk kom en blødning i uke 12, og jeg dro til jordmor, og fikk se det bankende hjertet, ble jeg vant med tanken - og begynte å glede meg. Kanskje noe slikt kan hjelpe deg? se og høre babyen flere ganger? snakk iallefall med jordmor. hun er nok vant med at ikke alle klarer å glede seg. Synes det er bra du klarer å sette ord på det, i stedet for å spille lykkelig!! Lykke til

[JANUAR GLEDE]

Hei jeg bedømmer deg ikke i det hele tatt. Å bære et menneske i sin egen kropp er noe av det meste kompliserte et menneske kan gjøre! Din generelle helse blir redusert(oppkast, kynnere, lavtblodtrykk, halsebrann og herte bank er noe av det vi kan erfare), du kan ikke spise som du vil, kan ikke sosialisere som du vil og listen fortsatter. Du skal amme, elske barnet grenseløst, beskytte og vare over beskyttene resten av livet. Så ja, jeg forstår at du har slike tanker! Jeg tror imidlertid alt dette forandre seg når du ser det uskyldige, håpløse og søte blikket som ser deg med begeistring og betrolighet;)

Så verdens beste jule gave vil være vert å slite for litt til=) Vi er dessuten i samme termin måned, morsomt å se hvem av oss som presser først he he

Lykke til jente mi og hold ut ca 17 uker til=)))

[Håpefull mamma]

tuuusen takk alle samme.. gråter som bare det her nå når jeg leser disse innleggene. vet ikke helt hvordan jeg skal takle denne situasjonen, men håper det ordner seg snart. prøvde å handle inn utstyr også ( vogn, klær etc.) men det føles ikke riktig. har også store problemer med å prate med sambo om dette da han gleder seg sånn.

[Buick]

Av og til kan det faktisk vere lettare å snakke med nokon ein ikkje har eit personleg forhold til om slike vanskelege følelsar. Og du er veldig flink som greier å sette ord på det når du skriv. Fortsett med det og søk profesjonell hjelp via jordmor/psykolog om du har behov for det. Inga meining i å gå rundt og kjempe med slike tunge tankar åleine Lykke til kjære deg!