En skikkelig deppe-dag...

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle gå innom 2. tri for å finne litt trøst fra noen gravide medsøstre. Sliter på jobben pga graviditeten - og har ikke lyst til å bli sykmeldt. Likevel ser det nesten ut som det er det man endre med fordi jeg klarer ikke henge med. Jeg er helt utslitt etter arbeidstid, ligger og griner meg i søvn på sofaen på ettermiddagene. Kaster opp hver dag når jeg er ekstra sliten, får da ikke beholde noe mat de dagene. Har kynnere som tar pusten fra meg og er VONDE mange ganger i løpet av dagen. Klarer ikke glede meg over livet i magen ennå, har ikke kjent liv (er i uke 19 nå) og bare bekymrer meg for jobb og framtid.

 

Samboer vet ikke hva godt han kan gjøre eller råd å gi, men trøster så godt han kan.

 

Skal på kontroll fredag - aner ikke åssen jeg skal få sagt dette på en strukturert måte. Redd jeg bare knekker sammen og storgriner på kontoret til legen.

 

Jeg vet jo at mange av disse følelsene, kynnere etc er normalt - men er likevel så fortvilet. Jeg er jo ikke syk... Bare gravid-. Men jeg burde være happy. Og shoppe babygreier og klær. Istedet gjemmer jeg magen min og griner.

 

Råd anyone... Jeg vil ikke ha det sånn.

[Anonym bruker]

Ingen som har noen råd til fortvilet anonym? Pliiiiis.

[Rakri]

Du bør jo iallefall sykemelde deg noe. Kroppen sier jo fra at du må roe ned. Jeg var heeelt utslitt allerede fra uke 12 (bekkenløsning + tvillinger) og tenkte også at jeg vil ikke slutte å jobbe nå. Valget falt derfor på, i samråd med legen min, 40 % sykemelding,og jeg jobbet da man, ons og fre. Fortsatt sliten de dagene jeg var på jobb, men ikke så ekstremt som tidligere. De dagene jeg var hjemme kunne jeg legge meg igjen etter å ha sendt de to jeg har fra før på skolen, og sove litt mer. Overskudd til å gå på cafè med hjemmeværende venninner ble det også på sykemeldingsdagene. Godt for meg, men slet selvsagt med dårlig samvittighet i forhold til jobben. Fra uke 20 måtte jeg akseptere at håndkleet måtte kastes inn, og nå jeg er "bare" hjemme.(27 + 4 nå)Humøret svinger litt, og jeg blir lei av å være tilnærma bevegelseshemmet, men tror jeg hadde hatt det enda verre om jeg ikke hadde tatt signalene på alvor tidlig. Bruker to dager i uka på bassengtrening hos fysioterapeut. Ellers blir det jo litt stille, men men. Blir vel fres når gutta boys ankommer :-)

Uansett må du ha lykke til. Håper du blir bedre

[Anonym bruker]

Takk for gode ord, Rakri.

[Buick]

Så lenge du er så sliten sjølv, så er det kansje det som gjer at du ikkje greier å glede deg. Du blir så opptatt av dine egen kropp sine behov at gleda over graviditeten kjem langt bak på prioriteringslista. Eit godt kompromiss kan vere gradert sjukmelding. Då får du både vere i jobb ei stund til samtidig som du får roa deg ned dei dagane du kan vere heime. Trur ikkje legen din vil ha noko problem med å gi deg sjukmelding når du legg fram kroleis du har det.

Å vere gravid er ingen sjukdom, men å ikkje ha overskudd igjen etter jobb er helder inga god løysing. Vi skal fungere også, ikkje berre dette om på sofaen og la alt skure og gå på heimefronten. Lykke til på fredag:)

[Erisa*]

Hei, du!

Høres ikke ut som at du har det godt!

Jeg syns det høres ut som at ei sykemeldingsuke kan være godt til å begynne med, så kan du heller vurdere hvor mye du vil jobbe etter hvert. Kanskje du kan få ei ordning med halve dager?

 

Det kan være lurt å skrive ned det du vil si til legen før du drar dit. Hvis du bare knekker sammen og gråter, så kan du gi det du har skrevet ned til legen din, eller kanskje du klarer å få sagt det du vil hvis du bare har det nedskrevet? Det er lett å glømme hva man kom til legen for når man først er der, så det er lurt å skrive ned litt på forhånd.

 

Håper det vil gå bedre med deg fra nå av! Men det er på tide at du tar kroppens signaler på alvor og roer ned tempoet litt. Å være gravid er ikke en sykdom, men man er jammen ikke alltid 100% i forhold til normalen heller! Å ta kroppens signaler på alvor er viktig av mange årsaker.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for gode råd, Buick og Erisa. Skal samle mot før legetimen. Blir så usikker av disse kynnerne. Noen sier det er bare "sunt" fordi livmoren trener - andre sier man skal sykmeldes og ta det med ro fordi det kan være faresignal for prematur fødsel. Også sier noen at det ikke skal være vondt - mine er dritvonde.... Blir bleik og kvalm og må holde pusten og stå helt stille når de kommer. Må innrømme jeg er litt bekymra. Hadde kanskje vært roligere om jeg visste det var liv. Jeg kjenner ingen ting som ligner på sommerfugler eller fisker eller bobler jeg....

[ninikk70-fikk jente 6 des]

Hei.

Si til legen akkurat som det er,-og griner du er det fullt lovlig.

Man blir nervøs og urolig når man ikke kjenner noe.

Selv jobber jeg nå bare to dager i uken, og synes det er greit.

Lytt til kroppen din, man skal ikke slite seg helt ut,-det er ingen tjent med.

 

Lykke til :-)

[nungo]

Prøv å ringe helsestasjonen og snakk med en jordmor; de er veldig flinke til å rådgi og lytter mer enn gjerne til hva vi har på hjertet (er min rfaring i alle fall) - desuten kan de gi deg konstruktive råd og eventuelt tilbud om å snakke med en psykolog om du føler deg deprimert / ikke kan glede deg; kanskje en enkel time er nok for deg? Det er absolutt ikke unormalt å føle slik du gjør nå, men det kan kansje være greit å få litt hjelp til å komem videre. Lykke til!

[Anonym bruker]

takk igjen for råd nungo. Hvis jeg ikke kommer noe videre på veien med legen skal jeg prøve en jordmor. Jeg har bare gått hos legen til kontroller foreløpig - men har jo ikke lurt på så mye før nå. Får håper han skjønner meg og kan fortelle meg hva som er lurt. Bare gruer meg til å evt fortelle på jobben at jeg blir sykmeldt. Det blir IKKE godt mottatt - det vet jeg. Har bare mannlige kollegaer og de går på jobb selv om de har høy feber og knekte føtter for å si det sånn. Lite sans for "sjuke" kjerringer med hormoner og kvalme...

 

Kanskje han kan lytte etter hjertet også. Ville blitt noe lettere til sinns om jeg visste det var liv inni der.