Inkludering - gjelder det bare stebarn?

[Gjest]

Har fulgt en del tråder her den siste tiden om det å inkludere, og da gjelder det spesielt stebarn som ikke blir inkludert som fullverdige familiemedlemmer ifm ferier, familietilstelninger hos stemors familie. Det har vært en del ramaskrik fra en del mødre har jeg registrert.

 

Så er spørsmålet mitt til dere mødre som er så opptatt av at barna deres blir rettferdig behandlet i den nye familien til far;

 

1) Hva gjør dere for å inkludere stemor inn i livet til barna deres?

2) Får stemor delta på alle arenaer i barnets liv på lik linje med dere foreldrene?

3) Er stemor en likeverdig omsorgsperson for barna deres når de er i hennes hjem?

4) Har stemor like mye hun skulle ha sagt ang. grensesetting for barna deres som dere foreldre?

5) Sidestiller dere småsøskenene til barna deres (far og stemors fellesbarn) med barna deres?

 

Hvis dere kan svare positivt på alle 5 spørsmålene - at dere respekterer stemor og anerkjenner hennes innsats og hennes barn så har dere grunn til å være lei dere på vegne av egne barn om de ikke blir inkludert i den nye familien til far.

 

Hvis ikke, kan dere kanskje vende blikket litt inn i dere selv og tenke etter hva dere selv kan bidra med slik at barnet deres blir et fullverdig medlem i den nye familien til far.

 

Det finnes sikkert noen flotte rause mødre der ute, men det har vært langt mellom konstruktive innlegg her inne på dette forumet. Jeg har forøvrig ikke opplevd noen form for inkludering fra mors side i alle de år jeg har vært i livet til barna hennes. Men jeg prøver likevel å behandle stebarna med respekt for de personene de er.

 

Vi stemødre vet visst ikke hvor ille dere mødre har det (ref.tråd tidligere)- for vi har ikke opplevd det. Men vi vet i det minste hva det vil si å være stemor - så vi vil vel ikke behandle en mulig fremtidig stemor til våre barn slik vi blir behandlet selv.

 

Skulle jeg være så uheldig å bli sittende igjen alene med barn og forlatt av mannen min så håper jeg inderlig at jeg klarer å besinne meg og vise raushet overfor evt. stemor for mine barn - det vil jeg gjøre for barnas skyld.

[Helene Harepus]

*stående applaus*!!

[Lassi83]

Som om jeg skulle sagt det selv.

[Anonym bruker]

BRAVO!!!! er er du jammen inne på noe!!!

[*-*]

Viktig og riktig! Er jo det det handler om!

 

Er ikke noen enveisprosess hvor stemødre burde visst hva de gikk til og dermed skal være de eneste som investerer og tilpasser seg. Fortsatt er det noen, både fagfolk og andre, som er av den oppfatning av at steforeldre bare skal være utydelige bipersoner som støtter pent opp under foreldrenes oppdragelse og valg der det passer, men ellers ikke har noe innflytelse eller klar omsorgsrolle i forhold til barna. Det kan sikkert være greit, men da ender man også med en familiestruktur av den gamle skolen, hvor stebarn og steforeldre aldri blir en naturlig del av hverandres liv.

[Gjest]

Her var det ikke mange svar fra mødrene til stebarna..... Hvor er dere alle mødre som mener at vi stemødre er en gjeng med halvgærne/hysteriske, sjalu kvinnfolk? Jeg hadde håpet at iallefall noen av dere kunne gi dere til kjenne og fortelle meg hva dere gjør for at stemor skal bli inkludert i lviet til barna deres.

 

Klart det er farens ansvar å ivareta stemors interesser i deres hjem, men all erfaring tilsier at mor er den som har mest makt i hjemmet og hvis hun ikke tåler trynet på stemor så gjør ikke barna det heller. Og til syvende og sist så er det faktisk barna det går utover da de havner i en lojalitetskonflikt hele tiden. Kanskje de til og med liker stemor, men tør ikke vise det i frykt for å såre mor.

 

Vis gjennom handling at dere respekterer og inkluderer stemor som et fullverdig familiemedlem i barnas liv!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er en biomor, desverre ikke av den typen som mener alle stemødre er hysteriske osv, men, men.

Svar på spørsmål:

1. Jeg refererer bevisst til BÅDE pappa og samboer. Barnet skal ikke bare besøke pappa, men også pappas kjæreste.

2.Nei desverre, hun deltar ikke på alle arenaer på lik linje som meg og far, men det er det faren ønske, ikke mitt. Ikke har HUN ønske om det heller, fordi som hun selv sier:"Barnet har allerede en mor og en far, han trenger ikke en til"!

3. Vet ikke, hvordan de gjør det i sitt hjem har ikke jeg noe med, så lenge det på ingen måte går ut over mitt barn.

4. Nei. Det er jeg og far som er hovedgrensesettere. Vi to har likt syn på barneoppdragelse, og jeg regner med at hun respekterer det. Jeg tror også at vi alle tre mener det samme. Jeg har i hvertfall aldri hørt at dette er et problem.

5.Nei, atter en gang. Dette er min sønns søsken, ikke mine barn.Jeg er ikke interessert i å leke "mor", ei heller er min eks og hans kjæreste interessert i at jeg skal gjøre det.Men jeg kjøper gaver til bursdager og jul, men disse er fra storebror, ikke oss. Han er selvfølgelig alltid velkommen hit når som helst. Vi bryr oss også veldig mye om han, fordi han er min sønns lillebror.

 

At dere stemødre krever alt dette av en biomor, synes jeg sier mere om dere enn om oss!At dere krever en så stor del av barneoppdragelsen til et barn som allerede har to foreldre, gjør jo at det absolutt ikke er rart at dere er på kant med deres biomor.

At biomor på vegne av sitt barn mener at barnet skal bli rettferdig behandlet er en selvfølge, uten at stemor på grunn av dette kan mene at hun har rett til å fungere som stebarnets mor!Når dere får tenkt dere om damer, så tror jeg ikke dere ønsker dette selv heller!

Det er greit at biomor skal vise raushet, men det må også forventes av stemor!Og om min eks kjæreste, hadde kommet med en slik liste som dette, så hadde jeg desverre ikke tatt henne seriøst!Og at deres menn mener at dere har rett til alt dette, gir jo en forklaring til hvorfor biomor ikke ville han han lenger....

[Kreoline]

En stemor må få lov å si i fra til sine stebarn om uakseptabel atferd, hun har tross alt egne barn hun prøver å oppdra i dette hjemmet. Det er ikke sikkert at stemor er enig med deg og mannen sin om de grenser dere har satt for deres barn. Men stemor må få lov til å sette standarden for egne barn om hvordan de skal oppdras uten å måtte kopiere de grensene som du og eksen er blitt enige om. Far og stemor bør sammen sette de grenser som gjelder i sitt hus, grenser som gjelder for alle barna både egne og stebarn. Litt slitsomt å skulle oppdra egne barn når man ikke har regien alene, fordi alle barna må behandles likt som det så ofte påpekes på disse sidene. Det går heller ikke an at noen regler gjelder for stebarna og andre regler for egne barn. Eller kanskje du synest det er greit?

 

 

[Anonym bruker]

Absolutt enig med deg Lakerol

 

 

Vi må ha de samme reglene for stebarna som vi har for egne barn. Helt klart det.

 

Hos oss er jeg og mannen min helt enige i oppdragelsen til barna. Det er noe vi faktisk aldri er uenige i. Men stebarnet har enkelte andre regler hjemme hos sin mor. Men h*n har ingen problemer med å godta at her er det andre regler.

 

Moren derimot liker det ikke, men uansett her er det vi som bestemmer. Det ting som : 1).Her koser vi oss med gotterier fredag og lørdag, men aldri ellers i uka (kun i gebursdager).2). Barna får være så lenge oppe de vil fredagen. 3). Ingen må sitte til bords helt til alle er ferdige med å spise ( vi lar de gå fra bordet når de er forsynte, og mette...vil ikke at de skal sitte lenge å vente på de voksne som aldri blir ferdige, for da blir de utolmodige og urolige, og så fører det igjen til mye kjefting etc)

 

Hadde blitt feil dersom stebarnet kun fikk gotterier på lørdagen, og måtte se på når vi andre koste oss fredagen. Og at h*n måtte legge seg før de andre barna (h*n er jo mye eldre også). H'n kan fint sitte lengre ved bordet enn de andre da, men for oss er det helt greit hvis h*n også vil gå i fra.

[Gjest]

Det er vel det alt smuldrer ned til: At vi stemødre kommer med urimelige krav overfor mor og far. Barna har to foreldre og thats it! Men når man skiller seg så må man vel ta innover seg at det kommer inn nye voksne i barnas liv. Disse voksne BOR faktisk sammen med barna deres - kanskje 50% av tiden.

 

Hvis dere forventer at barna skal betraktes som likeverdige familiemedlemmer i farens nye familie så bør dere også være så pass raus at dere "deler" barnet med stemor. De fleste mødre deler mer enn gjerne barnet sitt med en stefar men stemor ? - nei det er en skummel dame....

 

Du og din x vil alltid være mor og far til barnet - ingen kan erstatte dere. Jeg blir ingen"mor" til mine stebarn selv om jeg gir dem omsorg eller er interessert i deres interesser + + + skjønner ikke hvorfor noen av dere mødre er så livredde for morsrollen? Barnehageansatte diskuterer rett som det er hva barnet mitt har gjort på barnehagen og at de har irettesatt det - jeg blir faktisk glad når jeg hører slikt. Tanter og onkler og tom. naboen kan oppdra barnet mitt når de passer det - de forsøker jo ikke å erstatte meg som mor.

 

Det jeg vil frem til er at ved å være raus og dele barna med flere omsorgspersoner så får alle det bedre - foreldre, barn og steforeldre. Men selvsagt, man har ikke større hjerte enn man vil ha. Sambo til din X vil beholde avstanden til stebarna - det er helt ok. Hun har definert sin rolle som passer dere foreldrene bra.

 

Hva hvis stemor ønsker å betrakte stebarna som en del av sin familie? Noe som skal være en pluss for alle parter. Da krever hun for mye. Er det slik å forstå at steforeldren egentlig bør passe sine egne saker og overlate alt ang. stebarna til foreldrene? Da skulle alle skilsmisseavtaler inneholdt et eget kapittel om hvordan man skal leve livet sitt videre - ikke involvere andre mennesker i livet til barna - eller iallefall fortelle det "dumme" mennesket som faller for en at du må regne med å gjøre all jobben ifm barna mine men ikke regn med å bli en del av familien min for den har jeg med X!

 

Bare et lite hjertesukk fra en stemor som ville og ville, men fikk det ikke til......for det var ingen plass til meg i familien til min mann, hans barn og hans X. I stedet har jeg laget min familie med min kjære og våre barn - stebarna får leve sitt eget liv parallelt med vårt liv. Vi er lykkelige som kjernefamilie, men 50% av tiden vet vi ikke helt hva vi er....

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Ja, jeg ønsker heller ikke at mine barn skal få gotteri på andre dager enn lørdag, om det var det som var det store problemet!

Og det er heller sikkert ikke lett og skulle fostre opp barn, der det er forventet to forskjellige oppdragelser!Men i hverfall i min situasjon er ikke dette et problem!Og så lenge jeg og barnefar er enige om barneoppdragelse, og hans kjæreste eventuelt IKKE er det, så får det bli mellom de to!

Men så lenge jeg og han er enige, så er ikke jeg villig til å skulle gjøre store forandringer pga at det ikke passer kjærestens syn på barneoppdragelse! Men da har jo disse to allerede ett stort problem, om de har helt ulikt syn på dette!

Jeg er raus ovenfor min stemor, og jeg vet at hun er veldig glad i min sønn, og hun er en god ressursperson!Hun holder han heller ikke på avstand, selv om hun lar oss ta de viktigste valgene. Man kan involvere seg, uten og MÅTTE være med og bestemme!

Men hun er selv veldig bevisst på at hun er pappas kjæreste, som også er veldig glad i sin stesønn!MEN HUN ER IKKE MOR NUMMER TO!

Det samme gjelder HENNES sønn, jeg er veldig glad i han, og han er en naturlig del av min sønns familie, fordi hans storebror hører til her. MEN JEG ER HELLER IKKE HANS MOR NUMMER TO!

Det er ikke snakk om at biomor er redd for og ta ansvar for andres barn, det er snakk om og vite hvor grensene går!

Om dere stemødre hadde opplevd en biomor, som mente den hadde full rett til å blande seg borti oppdragelsen av DERES barn, på det grunnlag av at vi regnet de som en del av vår familie, hadde dere satt foten ned umiddelbart!

Man kan bry seg og være glad i andres barn, uten at man må blande seg borti barneoppdragelsen!

[Kreoline]

Håper eksmannen din er litt mindre tøffel en det du fremstiller han som. Det høres jo ut som du styrer på ditt og hans hjem. Stakkars stemor som skal oppdra barna sine i en ramme som hennes mann og eks har satt. Men dette føyer seg i rekkene av eksemple der stemor skal tilpasse seg som en ål, mens de andre familiemedlemmene kan fortsette som om ingenting har skjedd. Hun skal bare gi og gi til krampa tar henne og reise seg opp og fortsette med å gi. Utrolig trist skjebne, spesielt når barna ikke vet hva normal høflighet og folkeskikk er for noe.

 

 

[___________]

1) Hva gjør dere for å inkludere stemor inn i livet til barna deres?

Inviterte henne med (og far) på alle svangerskapskontrollene, og på sykehuset (ingen av de fikk være med på selve fødselen), inviterte hun og hennes barn inn til meg alle gangene hun og pappan skulle møte barnet.. osv.

2) Får stemor delta på alle arenaer i barnets liv på lik linje med dere foreldrene? Nei hun får ikke være med på foreldremøter eller familiekontoret (hun har heller ikke spurt om og få være med)

3) Er stemor en likeverdig omsorgsperson for barna deres når de er i hennes hjem?

Ja selvsakt, kansje til og med mer en far.

4) Har stemor like mye hun skulle ha sagt ang. grensesetting for barna deres som dere foreldre?

Hvordan hun og far løser dette i deres hjem er opp til dem, vi har enda ikke hatt behov for samkjøring av dette.

5) Sidestiller dere småsøskenene til barna deres (far og stemors fellesbarn) med barna deres?

De har ikke felles barn men stemor har barn. Jeg kjøper ikke gaver til stemors barn, heller ikke til far eller stemor.

Jeg har rett og slett svært lite kontakt med stemors barn. Burde jeg hatt kontakt med stemors barn?

 

Høres jeg ut som en OK biomor?

[Gjest]

Øømmmm...... du er tydeligvis unormalt inkluderende.... hvis jeg har forstått innlegget ditt rett så gikk du og X fra hverandre mens du gikk gravid? Han fant seg en ny dame mens du var gravid? Du inviterer BÅDE din X og hans hye kjæreste på alle svangerskapskontrollene dine? bare for å spørre: er dama til X-en din en gammel venninne av deg eller?

 

Du er nok et unntak fra mange av mødrene på disse sidene. Jeg mener ikke at mødrene til stebarna skal behandle stemors barn/fellesbarn med far som sine egne - ei heller kjøpe gaver til dem. De bor jo ikke med dem. Men det handler om å vise litt interesse for dem på de kontaktarenaer som finnes når man møtes i forbindelse med stebarnets skole/fritid. Hvis man ikke har slike kontaktarena så skjønner jeg jo at dere fint lite med hverandre å gjøre....

 

Jeg har opplevd at mora til mine stebarn har oversett våre fellesbarn totalt når vi har møttes - det er faktisk sårt for meg som mor at mine barn blir behandlet som luft og ikke-eksisterende når jeg har brukt mine beste år på å gi omsorg til hennes barn fordi hun prioriterte andre ting i livet enn barna sine. Men igjen, det er ikke plass til mer i hjertet enn man vil selv. Jeg er bare bygd slik at jeg bryr meg - empati heter det visst men det er viss ikke riktig strategi om man skal gjøre mødrene til stebarna fornøyd!

[Anonym bruker]

Eksen min er ingen tøffel på noen måte, og jeg styrer heller ikke hans hjem!Det er faktisk helt utrolig at du Läkerol klarer og lese dette ut av det jeg har skrevet!Men du er jo voldsomt farget av ditt negative syn på biomødre,tydeligvis!

Hvorfor er det synd på stemor i denne situasjonen?Fordi hun ikke har full råderett over noen andres barn?

Det er vell en selvfølge at foreldrene setter rammer for sine egne barn?Tenk om biomoren din skulle legge seg borti hvordan dere oppfostrer deres barn?Hadde du funnet deg i det?

Kanskje det er en annen grunn til at min stemor ikke blander seg borti, og det er fordi hun deler vårt syn på barneoppdragelse!Kanskje hun innser hvor grensen går og hva hun har krav på/ikke krav på!

Kanskje jeg ikke er "skrekk-biomor" likevel, men bare er en mor som har et godt sammarbeid med far og hans samboer.

Er det synd på noen, så må det heller være DIN biomor, om du virkelig krever så mye av moren til stebarna!Hadde min stemor kommet med samme kravliste som den her inne, så tror jeg hun hadde fått et hardt tupp i rumpa av både meg og barnefar!!!

Og når man snakker om tøffelhelter...Han er tydeligvis ikke så bestemt, mannen din heller!Om han mener at du kan kreve dette av moren til hans barn!!

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med lakerol når det gjelder deg Anonym over her...

 

Og for å kommentere spørsmålet ditt om stemor hadde likt at du biomor blandet deg oppi hennes barn, så må jeg virkelig stille deg et spørsmål : Er du så dum at du ikke forstår forskjellen selv????

 

I såfall kan jeg enkelt forklare deg det :

 

Stemor er en del av ditt/dine barn.... (de er i hjemmet hennes....hun feirer like mye jul og andre høytider med de som deg... hun er med og betaler for barna dine.....(hvis hun og eksen dine er gifte, så har de felles økonom...)

 

Du derimot har ingenting å gjøre med de en gang. Du er KUN moren til deres halvsøsken. Hun som de sikkert knapt har sett.

 

Fortsatt problemer med å forstå???

[Kreoline]

Jeg krever ikke noe annet enn å få bestemme litt i mitt eget hus. Dette er selvsagt et mindre problem om man faktisk har oppdragelse på barna. Altfor mange barn har grenser hjemme hos mor, men ingen når de er hos far, fordi han ser de så sjeldent. Det er i disse hjemmene at stemor blander seg inn og blir litt frustrert, tror jeg. Det er nok av eksempler her inne at folk har det bra sammen når stebarna ikke er der. Dette er IKKE barnas skyld, men de voksne som ikke møter barna som prøver ut grenser på en ordentlig måte. Når stebarna kommer gjelder plutslig ikke regler som stemor og far har satt for barna og som faktisk fungerer i hjemmet. Stebarna skal inkluderes i dette hjemmet som et fullverdig medlem, ikke som en outsider som skaper uhygge og uorden i hjemmet. Dette er selvsagt IKKE barnet skyld eller oppgave å løse, men de voksnes. Normal omgjenge med folk og folkeskikk er vel ganske likt i de mange hjem der dette blir sett på som vesentlig og viktig. Men jeg kommer til å mene til jeg går i grava at i mitt hjem bestemmer jeg og mannen min, men ikke sikkert at ting er så ulikt i hjemmene likevel.

 

 

[Anonym bruker]

Klart stebarna må følge de reglene vi har her hos oss. Mannen min diskuterer ikke oppdragelsen med eksen engang. Det er det vi to som gjør. Hva moren til stebarna gjør hjemme, legger ikke vi oss oppi. Det får hun samarbeide med sin mann om.

[___________]

Ja vi gikk fra verandre rett etter at jeg ble gravid.

Grunnen til at jeg er så inkludrende er at stremor her har vært sammen med pappaen før (ikke mens vi var sammen da) så for henne var dette utrolig vanskelig. Noe jeg selvsakt kan forstå.

Også har jeg lest her inne om hvor vondt mange av stemødrene syns det er og ikke bli inkludert.

Nå skal det sies at ingen av de kom på konrtollene da, men nå kan de ihvertfall ikke skylde på at de ikke har blitt inkludert.

Jeg syns det er vanskelig og vite hvor mye jeg skal inkludere og ta hensyn. For jeg kjønner ikke helt hvor mye far vil være til stedet. Det vingler så mye.

 

Men om du syns jeg er inkluderende så syns vel kansje de det også =)

[*-*]

Anonym 21:28!

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan du ser for deg at et hjem skal funke jeg. Hvis man bor voksne og barn fast sammen er det iallfall helt naturlig for meg at de voksne er voksne og barn er barn. Det betyr blant annet at de voksne passer på og oppdrar barna. Jeg bor sammen med mine stebarn like mye som moren deres gjør, og det skulle blitt passelig balanse og harmoni i både vårt hus og stebarnas og mitt liv hvis jeg bare alltid hadde sagt 'spør deres far' uansett om de spurte om lov til å være lenger ute, om å få ta en brødskive etter skolen eller om hjelp til lekser eller til å lage musefletter. Som i alle andre hjem er jeg sikkert hjemme alene med barna i allfall en kveld i uka, skal jeg da ikke se over leksene eller skal jeg la dem være oppe så lenge de vil? Er det det du vil?

 

Jeg og barnas far er einge om oppdragelsen til stebarna og heldigvis stemmer den godt med hva moren til barna også syns. Men det er min samboer, barnas far, og jeg som oppdrar barna i vårt hus, vi lager regler etter hva vi er komfortable med. På den måten klarer vi å skape et trygt og hyggelig hjem for stebarna, der både vi og barna trives. Hvis jeg og stebarna ikke hadde hatt et vanlig voksne/barn-som -bor-sammen-i-en-familie- forhold, tviler jeg på at vi hadde fått til et hjem alle trives i.

 

Jeg er mildt sagt ganske dritt lei av alt dette pratet om at steforeldre ikke er foreldre nummer to, at de bare skal støtte oppom foreldrenes oppdragelse og ikke kommer med egne synspunkter, at de for all del ikke skal tro at de er noen viktig voksenpersoner i sine stebarns liv.

 

Jeg bor med mine stebarn og ja, jeg er en slags mor nummer to for dem! Jeg er deres stemamma og det kaller de meg og presenterer meg som hvis de snakker med andre, og jeg vet at for dem betyr stemamma det at de regner med at jeg stiller opp for dem på så og si lik linje som foreldrene. I dag har jeg laget mat, vasket hår, rettet lekser, skrevet under på matteprøver og plastret sår, lest på senga og sunget nattasanger - jeg vet ikke hva du vil kalle det? For meg er det en foreldrefunksjon. Og det gir meg også rett til å fortelle mine stebarn hva jeg syns er rett eller galt, hva jeg syns er god og dårlig oppførsel. hva jeg liker at de gjør og hva jeg ikke liker at de gjør.

 

La meg legge til at min mann verken er en tøffel eller en fraværende eller ansvarsløs far, men som i alle andre hjem hender det at han er borte på kvleldene eller på møter, noe jeg også er.

[Anonym bruker]

I utgangspunktet vil jeg si at barna ut fra alder og forutsetning må settes i sentrum. Det er vanskelig og svare for alle situasjoner da barn er ulike, men jeg vil svare generelt.

1.Ved å ha en dialog med barna om stemor med respekt i samtalene. Dette hvis stemor er på en slik måte at hun vil være aktiv deltaknde i deres liv. Mange snakker nedlatende og barna får derfor dårlig samvittighet ved samvær med stemor, det er uakseptabelt. Ved selv å ha en dialog med stemor på en respektabel måte også når barna er tilstede.

 

2. Ja hvis ikke barna har spesielle ønsker om å ha alene tid med foreldrene, dette må man godta. Foreldrene er nermest sine barn, og noen ganger kan det være viktig å ha litt alene tid.

 

3 Ja på en måte, men man må jo forstå at barna altid vil sette sine foreldre som sine nermeste omsorgspersoner. Men det er jo en fordel å ha flere som har omsorg for seg.

 

4 Nei, i hovedsak er dette foreldrene. Noe loven også påpeker. Det er viktig at grensene blir noenlunde lik i de to ulike hjemmene. Hvis reglene blir veldig ulike kan dette bli for mye å forholde seg til og skape utrygghet.

 

5Nei

[Anonym bruker]

Anonym igjen!

Jeg viser bare til punkt fem i denne smørbrødlista deres!

"Likestiller jeg mine barn med barnas halvsøsken"!

Og siden dere forventer at biomor skal gjøre dette, så må vel jeg ha full rett til og blande meg inn i oppdragelsen, slik dere mener dere har rett på!Likt skal være likt!

Det er heller ikke snakk om at mitt barn ikke skal følge regler, men jeg og barnefar har alltid hatt samme syn på barneoppdragelse og det er dette synet vårt barn er oppdratt etter!Hvorfor skal da dette synet plutselig forandres fordi det kommer inn en annen person?Blir dette riktig da?

Dere blåser dette ut av alle proposjoner, for i bunn og grunn finnes det ikke samarbeidsproblemer hverken mellom meg, far eller stemor!Og det er fordi vi faktisk alle er enige i barneoppdragelsen!

Men jeg hadde aldri funnet meg i at en annen med stikk motsatt syn på barneoppdragelse skulle bestemme dette over MITT barn!

Jeg forventer også at min stemor sier i fra til mitt barn, om han gjør noe galt!Men det er store forskjeller på hvilket syn foreldre har på hva som er god eller ikke god oppførsel, og så lenge FORELDRENE er enige, og stemor eventuelt deler et helt annet syn, så får hun vær så god tilpasse seg dette!

Og som Lindsay sa:Hun er EN SLAGS MOR!Men det gjør ikke henne til mor for stebarnet, likevell!Det er tydelig at Linsey er en god omsorgsperson, men hun er ikke moren uansett!

Det samme er med min stemor, hun er en kjemperessurs og en viktig person i min sønns liv, som både jeg og sønnen min setter stor pris på.Men barnet har allerede en mor, og det er meg!!!!

Det finnes mange gode omsorgspersoner i barns liv, med det er da vel ingen som virkelig mener de har krav på så mye innflytelse som stemødrene her inne mener de har!Og det er med en begrunnelse:at de er sammen med barnefaren!

Hva med lærere, besteforeldre, tanter osv?Skal de også ha rett til å blande seg borti barneoppdragelsen da?Foreldrene til min eks ser barnebarnet mere enn far og stemor gjør!Da har vell de full rett til å fortelle meg hvordan jeg skal fostre opp min sønn da?

 

[Gjest]

Kjære deg Anonym,

 

Det er tydelig for meg at dette går inn på deg. Makan til engasjement er det lenge siden jeg har sett her inne..... Som noen tidligere har nevnt for deg - tror det var Läkerol - forskjellen på lærere, barnehageansatte, onkler, tanter og bestforeldre kontra stemor er at ingen av disse personene BOR sammen med barnet ditt. Hvis barnet ditt hadde bodd halve tiden med sine andre slektninger- dvs. tilbrakte like mye tid med barnet som deg, så hadde det hatt to mulige utfall:

 

1) de gir barnet omsorg og forventer at barnet oppfører seg etter gjeldende regler hos dem. ved avvik regner jeg med at de hadde meldt fra til barnet at slik gjør vi det her - du hadde helt sikkert blitt informert om tilsnakkelsen

 

2) De hadde tenkt at det er ikke mitt barn - heldigvis er h*n sjelden her - blir lenge til jeg tilbyr meg å være barnevakt igjen.

 

Dessverre kan ikke en stemor velge å ikke kunne oppdra stebarnet - vi har da barn selv som vokser opp med sine søsken som forbilde. Videre skal dette barnet være med oss videre i livet - man kan ikke fungere i en familie hvor det ikke er lov å si i fra. Men jeg kan love deg at stort sett alle steforeldre sonderer landskapet litt den første tiden og følger foreldrenes regler og oppdragelse - jeg gjorde det selv siden jeg ikke hadde egne barn. Men når man BOR sammen så lever man ut sine gode og dårlige sider - alle sammen gjør det. Da er det rimelig at stemor får innflytelse på hvordan ting skal fungere i hjemmet hennes.

 

Du hadde garantert vært takknemlig overfor hvilken som helst person om denne tok seg av barnet ditt og gav det omsorg, men en stemor skal visst ligge langt unna barnet ditt for DU er MOREN. - det er ingen som betviler at du er moren - slapp av. Du må ha veldig lite selvtillit siden du er så redd for MORSROLLEN din. - jeg tipper du er alenemor og enerådene i hjemmet ditt slik at du ikke har opplevd å måtte tilpasse deg at det kommer inn en annen voksenperson i hverdagen til barnet ditt hjemme hos deg. Hvis du har funnet deg ny mann, så tenker jeg - stakkars mann som skal danse etter din pipe......

 

Når det gjelder barna til stemor: Hvis de hadde bodd hos deg halvparten av tiden og du skulle gi dem omsorg så ville nok du også hatt et ønske om at de oppførte seg etter din "standard". Tror forøvrig ikke at det er så mange stemødre som forteller mor hvordan hun skal oppdra barnet sitt. De fleste stemødre ønsker å leve livet sitt i fred med mann, barn og stebarn uten innflytelse fra en utenforstående person som mor til stebarnet egentlig er.

 

Det jeg mente med punkt 5 på SMØRBRØDLISTA: likestilling av barns halvsøsken..... var ikke at du skal gjøre dem til dine barn bokstavelig. Jeg har skrevet i et tidligere innlegg lenger oppe at jeg opplever det som sårt at mor til mine stebarn behandler våre fellesbarn som luft og ikke-eksisterende i situasjoner hvor vi alle møtes - det er et hån mot meg og den innsatsen jeg har nedlagt i hennes barn opp gjennom årene før jeg selv fikk barn og gav hennes barn småsøsken. Det er så mange som snakker om at man ikke skal la voksnes frustrasjon gå utover barna, men da spør jeg; med hvilken rett kan mor til mine stebarn ignorere stebarnas småsøsken under stebarnas nærvær - hva galt har mine barn gjort henne? Jeg bare spørr!

 

 

[Anonym bruker]

Tigermamma!

Noe menneskekjenner er du tydeligvis ikke!Jeg er gift på 8. året med en mann som er mitt livs kjærlighetOg hvordan du klarer å tolke hvordan vårt samliv og hverdag fungerer ut fra noen innlegg på disse sidene, det er utrolig, for du har bommet 100 %!!

Usikker på min morsrolle er jeg heller ikke, men jeg er veldig bevisst hvem som er hvem!Det har aldri vært aktuelt å kalle min mann for "pappa" for min sønn, og det er fordi han allerede har en pappa!Men han er en ressursperson som min sønn er veldig glad i!På samme måte som han er veldig glad i sin stemor!

Jeg har nok satt ting på spissen her inne, men jeg synes dette er et viktig tema!Det er også mye prinsippet i det, hvor mye kan faktisk stemor kreve, uten at hun forventer at biomor reagerer!

Jada, jeg er enig i mye av det som har kommet frem!Selvfølgelig skal stemor bestemme i sitt eget hjem!Jeg forventer også at min stemor forteller mitt barn hva som er rett og galt, det skulle bare mangle!

Men om mor og far allerede er enige om hvordan et barn skal oppdras, hvorfor skal disse da tilpasse seg en annen?Dette er det ingen her inne som har svart meg på!

Og har mannen og hans nye kjæreste forskjelligt syn på dette, hvorfor er det da alltid stemor som mener det rette?

Jeg leser innlegg på innlegg her om stemødre som synes barnefar og biomor er altfor slepphendte med barna og sørger for de blir bortskjemte!Kan man ikke stole på at andre voksne mennesker kan gjøre en like god jobb som en selv?Og stole på at foreldrene gjør det de selv mener er riktig ovenfor sitt barn?!?Hvorfor er det alltid stemor som kan alt og vet alt om barneoppdragelse, gjerne uten at de har oppdratt barn fra før?!

 

[Anonym bruker]

Hos oss er alle inkludert.

 

Når datteren vår skal til faren sin blir også vår nye sønn med. Det synes vi er greit. Både fordi det gir oss litt avlastning og jeg synes det er feil å skille søsken.

 

Min tidligere samboer skjønner at man ikke skal la et hjerte stå utenfor og tar derfor også i mot sønnen vår når han skal se datteren sin.

 

Jeg har ingenting i mot at begge mine barn blir kjent med og glad i exens nye samboer.