Gå til innhold

Hva er galt med meg? hvorfor dette store ønsket om jente? :-(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Helt siden jeg ble gravid, har jeg ønsket meg gutt. Jeg har en sønn fra før, og synes jo han er den mest nydelige lille krabaten i hele verden. hvor fint ville det ikke være med en leke kamerat med noen av de samme interessene?

så kom jeg på ultralyd da, og får vite at det mest sansynlig er gutt. ble hoppende glad.. men etter noen uker får jeg denne sterke følelsen av at jeg helst vil ha jente! fikk litt panikk på en måte... skal mest sansynlig bare ha et barn til,(3 totalt) og tenkte at hva hvis jeg aldri får jente? sjangsen er jo reell.... Jeg vil jo gjerne ha en jente en gang.... tenk om jeg aldri får muligheten til å handle rosa søtt tøy, knytte sløyfer i håret... eller om jeg aldri får noen som er mest knyttet til meg? aldri en som trenger hjelp fra meg med pubertets spørsmål, en som jeg kan dele mine erfaringer med som ung jente og tennåring? aldri få følge en datter igjennom en graviditet slik min mor har fulgt meg....

 

og da ble jeg redd, og trist... og ønsker meg mest jente....

 

blir så fortvilet.... noen som vil dele erfaringer med meg?? eller dra meg ned fra denne høye hesten om hvor vidundelig det er med jenter? :-/

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Prøv å sette dine egne behov til side og tenk på hvor fantastisk det er at et liv er skapt!

Skrevet

jeg skjønner deg godt jeg! Har det litt på samme måte! Blir selvfølgelig kjempefornøyd uansett hva det er, så lenge barnet er friskt, men jeg tror mange jenter har det som deg! Vi ønsker å føre arven videre, og vi kan på en måte relatere oss bedre til jenter. Jeg er veldig spent på hva det blir selv! Har ikke lagt sjul på at jeg ønsker meg ei jente denne gangen, men selvsagt blir jeg ikke skuffet dersom det blir en gutt heller..

du blir nok utrolig gla i denne gutten, selv om du ville hatt ei jente! og sjansen er jo 50% for at det blir jente neste gang. =)

Skrevet

Heisann.. kjenner meg godt igjen.. har en gutt fra før som jeg elsker over alt på jord. gjør ingen ting om det kommer en gutt til, men det var det å få det nære forholde.. Jeg prøver å overbevise meg at det blir en gutt til men kjenner håpet inni meg om at det er en jente.. håpet er der til jeg har vært på Ul og fått ting bekreftet..Dette blir min siste baby og det er trist å tenke på at jeg aldri skal få en jente.. Forstår hvordan du har det..

Skrevet

eh jeg synes det er så teit å ha sånne forventinger til ulikt kjønn!

En gutt kn bli like mye knyttet til deg som en jente, det finnes mange jenter som ikke bare er opptatt av "prinsesse-ting" og kan fint være lekekamerat for sønnen din. Det kan være like stor variasjon fra gutt til gutt og fra jente til jente, som det er fra jente til gutt... Barn er forskjellige og har sin egen identitet utenom kjønn.

Skrevet

kan til dels forstå deg på den med å bli knytta til..hvertfall når ungen blir voksen,så søker nok jenter mer mot mor enn hva gutta gjør...og når vi kommer til det punkt at vi blir besteforeldre,så er det jo stortsett bare å gå i seg selv,..hvertfall jeg, og guttene mine,har mye mer å gjøre med mamma enn med svigermor...veit ikke jeg..det bare blir sånn..så hååper den dagen jeg selv blir en farmor,at det går an å gjøre dette annerledes:o)

Skrevet

Jeg tror det er STOR forskjell på førstegangsfødende og evntuelt sistegangsfødende på dette spørsmålet.

Som førstegangsfødende er det en del som ønsker seg et at kjønnene, men det spiller heller mindre rolle.

Når man mest sannsynlig for siste gang venter barn er situasjonen helt anderledes. OG JA...... Alle blir superglade for hva de får. Men jeg har stor forståelse for at man kan ha et sterkt ønske. Jeg tror gutter ønsker seg gutter, og jenter ønsker seg jenter. ( om de kun har fått motsatt)

Kommer fra en familie med bare jenter, og ser at vi er mer familiekjære enn gutter. Maser på samboer om å ta kontakt med sine foreldrene, mens jeg selv har jevnlig kontakt med mine. Vi kommer begge fra helt normale hjem. Ingen "vansklige" ting.

Til mange av dere førstegangsfødende! Ikke kall flergangsfødende utakknemlige fordi de ønsker seg et kjønn. Hvem vet. Kanskje du må spise ordene dine litt når det har gått ca 5 år.

Skrevet

Har det på akkurat samme måte jeg :) Har en jente og en gutt fra før som snart er voksne og jeg har hatt mye mer og bedre kontakt med min datter enn min sønn! Føler meg mange ganger hjelpesløs ovenfor min sønn siden jeg aldri har vært gutt og vet alt for lite om gutters oppvekst! Og på toppen av det hele har ikke mine barn hatt noen far å kunne spørre heller så det har vært vanskelig og tungt til tider!

 

Håper virkelig jeg får en jente, men en gutt er også velkommen spesielt siden h*n denne gangen får en far som bryr seg.

 

Skrevet

Det ingenting galt med deg, HI.

Jeg vil heller si det slik at det er unaturlig å ønske seg to ting akkurat like mye. Det er alltid en ting som veier litt tyngre når man står ovenfor et valg. Sånn er det vel med ønsket om gutt/jente også. I ditt tilfelle, så har du jo gutter fra før, så da er det veldig naturlig å ønske seg jente.

 

Det er forskjell på å ønske seg et spesifikt kjønn og å la barnet få vite det i ettertid at man egentlig ønsket seg det andre kjønnet. Det bør være takhøyde for å ønske seg det ene eller det andre her inne i forumet. Det betyr jo ikke at man står på den lokale matbutikken og forteller naboen at man ønsket seg helst en jente når man venter gutt.

 

Jeg er førstegangsfødende, og stolte på min magefølelse om at jeg skulle få gutt. Ultralyden i går viste noe annet. Sambo ble superglad; han har alltid ønsket seg en liten jente. Jeg er mer forfjamset over å ikke lenger kunne stole på magefølelsen, og har ikke helt rukket å bli vant til tanken på at det er en jente. Prøvde handle litt jentetøy i går, men det blir liksom litt for mye "sukkerspinn" med alt dette rosa, så jeg endte opp med en lilla bukse... Men en ting merker jeg at jeg har tenkt på: "Neste gang blir det gutt".

 

Skrevet

Det går nok over med engang du holder gutten din i hendene :))) Det viktigeste er jo tross alt ikke kjønnet. Tenk på de som ikke kan bli gravide.

Skrevet

Jeg tror at innerst inne så ligger det et lite ønske i alle menn om å få en sønn, og hos jenter å få en liten datter.

Det er noe med identitet til det samme kjønnet.

 

Men det man får er et barn.

Et lite menneske man ikke aner fremtiden eller personligheten til.

 

Kanskje jenta blir en "tomboy" som hater rosa og dill, og som bare vil sparke fotball...?

 

Vi har en sønn fra før, og jeg kan ramse opp i fleng fordelene med å få en sønn til!

- Det er større sannsynlighet for at guttene blir kompiser gjennom oppveksten

- De kan dele rom lenger

- Den yngste kan arve klær, leker o.l

- Gutter er som regel barn lenger enn det jenter er.

- Jeg vil slappe mer av når de først kommer i puberteten. Fordi jeg tror gutter hører mer på foreldra sine og er mindre opprørske.

- Sex-press og gruppepress er sterkt også blandt gutter, men det er likevel noe mindre enn hos jenter

- Alle mine kompiser har et veldig godt forhold til mora si

- osv osv osv

 

Hvis vi får en datter kjenner jeg at instinktet jubler!!

Jeg er jente selv, og i meg bor det uansett et lite ønske om å få en datter.

Hvorfor vet jeg ikke...

- Det blir mer utgifter fordi jenta må ha alt nytt av klær o.l.

- Jenta blir fortere ungdom enn det en gutt vil bli.

- Jeg kommer til å bekymre på meg grå hår når hun kommer i puberteten. Sex-press, gruppe-press osv osv

- Jenter er stygge med hverandre! Det er vanskeligere å oppdage og håndtere mobbing og utestenging.

- Jenter skal oftere gjøre opprør i tenåra,

- Jeg har flere venninder som har et dårlig forhold til mora si i voksen alder...

 

*grøss* Nå er det nesten så at ønsket om gutt veier tyngst...;o)

Skrevet

Uke 22 med gutt.

Det er innlegg som ditt som gjør at folk føler seg utakknemlige når de ønsker deg et spesifikt kjønn. Der er klart man blir fornøyd. Det er klart man blir glad. MEN likevel må det være takhøyde her inne til at man kan ønske seg et kjønn, uten å få den bemerkningen hele tiden.

 

Skrevet

Venter gutt og er storfornøyd med det. Ønsket meg det. (om det er lov å si det her inne) Har tre jenter fra før. Hadde jeg hatt tre gutter, hadde jeg garantert ønsket meg jente.

Hyggelig å kjøpe gutteting. Halve huset er ting i rosa.

Gleder meg til å føle hvordan det er å være guttemamma. Jenter er mye intriger og styr. Gutter er mer fysiske enn jenter, og tåler som regel en støyt. Satser på at pjokken fort blir seigere på f.eks skiturer enn jentene.

Må legge til en ting som er fordel meg å være jentemamma.

- Når jeg steller meg til fest med sminke og pentøy, sitter jentene mine stille å ser på. Det synes de er så flott. Og når du har en 6 år gammel pike som sitter å ser på deg og sier. Mamma , du er like vakker som tornerose. Ja da spiller det liksom ingen rolle hva slags komplimenter mannen din gir deg.

Skrevet

Tusen takk for innlegget ditt Solis74_ sesamfrø på innsiden!

 

Jeg er førstegangsfødende og ønsker meg helst en gutt, og har så forferdelig dårlig samvittighet i tilfelle det blir en jente. Jeg føler ikke at det er akseptert å ønske seg et kjønn over et annet, men det er jo ikke som jeg noengang ville vurdert å gjøre noe med det dersom jeg ikke fikk viljen min sånn som i india eller kina

 

(så forresten den dokmentaren på nrk2 i går, gråt så utrolig mye, kanskje ikke så lurt å se på de fæle abortene og mødre som dumper nyfødte babyer når man er gravid...!)

 

Utrolig deilig å høre deg solis74, si at det er naturlig å ønske seg en av delene, som man alltid vil når man ser to muligheter, og at det ikke betyr at man vil behandle barnet noe dårligere for det

 

-ble med et litt gladere, og gleder meg mer til å finne ut av om det er en liten jente eller gutt:) fikk ikke se det på UL, og får ikke flere, så det blir nok å sjekke etter tissefant når baby kommer ut:)

 

store klemmer

Skrevet

Jeg forstår situasjonen veldi godt,

det er noe spesielt med mor/datter og far/sønn, det kan ingen benekte tror jeg!

Jeg får en sønn å er dødsglad for det, men jeg ønsker jo at jeg en gang får ei jente også:) Er stor forskjell på gutter og jenter da!

 

Skrevet

Kan jo bare si at de som tenker slik så veldig på kjønnet,missnøye med det o.l. IKKE har opplevd mye motgang eller sorger her i livet.

Så var det sagt hva jeg mener om dette.

Skrevet

Klart vi som ønsker oss et bestemt kjønn har hatt store sorger i livet...Dette har ikke noe med å være kravstor eller at man er vant til å få det som man vil. Vi er alle forskjellige og det er selvfølgelig lov å si at man ønsker seg et kjønn. Det er likevel verden største følelse å bli mor til et barn, og uansett vil dette barnet være velkommen. Jeg har to barn fra før av samme kjønn, det er klart vi ønsker oss det andre denne gangen. Skulle det likevel vise seg at det er det samme for tredje gang (noe som er mest sannsynlig) javel da takker vi for det barnet og vil elske det like mye.

 

UL blir for meg en spennende dag, jeg vet jeg kommer til å bli hoppende glad hvis det er det andre kjønnet. Likevel er spenningen like mye knyttet til antall tær, hjerte, vitale organer også videre.

 

Lykke til du som startet denne tråden og ønsk deg akkurat det kjønnet du vil, og så sterkt som du vil (måtte det bli en jentexxx).

Skrevet

Har fått vite at jeg venter min tredje gutt. Er det noen gang UL viser feil også med gutter? Vil liksom ikke helt gi opp håpet om en jente. Dette er vårt siste barn.

Skrevet

HI her.

 

Har tenkt litt i tiden som har vært, og har egentlig roet meg litt med tanken. Jeg må understreke at jeg ikke føler noe nederlag ved å få gutt, det er ingen andre plass, men det er frykten om å aldri bli prinsessemamma som skremmer meg. Jeg kommer til å bli like glad i denne ungen uansett kjønn! men når jeg har det ene kjønnet, vil det være gøy å få det andre kjønnet! men jeg ser fordelene. med arvetøy og at de vil leke godt sammen. jeg vil bare ha en som har like god kontakt med meg/samboeren min, som døtre oftest har til mødre!

 

du som sa at vi som har en preferanse på kjønn ikke har vært igjennom noe motgang i livet, du vet virkelig ikke hva du snakker om. hadde du hatt muligheten til å ta et lite overblikk på min livshistorie så hadde du sett at det er veldig langt ifra sannheten.

 

takk for alle svar. det har betydd masse for meg :-)

Skrevet

Jeg er førstegangsfødende og jeg mener alle må få ha ønsker:) Og vi vet alle sammen at vi blir ikke mindre gla i de små, fordi det ikke var kjønnet vi hadde håpet/drømt/ønsket!!

 

Har selv ønske om gutt... ærlig sak det!! Men blir like gla i min lille om det kommer ei jente ut!!! Det er bare et ønske.... ikke en dødsdom hvis det ikke skjer....

 

Vi har ønsker om alt annet her i verden... så hvorfor ikke på kjønn!!

 

Mange som ikke bare ønsker ei jente men også at hun skal gå i prinsesse ting og være tullet inn i rosa til enhver tid!! Det må jo være like "galt" og ønske dette og ikke minst bli skuffet hvis dere får ei fotball jente med møkk over hele seg til enhver tid!!!

Du blir jo ikke mindre gla i jenta, men kanskje skuffet over at du ikke fikk den lille fisefine prinsessa man hadde håpet på????

 

 

Vi må la alle sammen få ønske seg kjønn og andre ting her i verden... uten at de blir sett ned på!!! Det kan være uttallige grunner til at vi ønsker det vi ønsker...:)

 

Håper alle ønsker blir oppfylt!!!!

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal tenke på de som ikke kan bli gravide... for all del, det må være utrolig trist å ikke kan få barn!!!

Men kan ikke vi som kan få barn få ønske oss noe vi... fordi vi må tenke på de som ikke kan få barn???

 

Beklager det blir så feil å si dette.... tenk på de som ikke kan få barn!!

Tenk på alle barna som trenger foreldre her i verden?? Kanskje alle skal slutte å lage barn selv og adoptere????

 

De som ikke kan få barn har all min medfølelse, men vi som kan må få lov til å leve vi å... uten at vi skal tenke på alle som ikke kan få barn!!

Kan ikke gå rundt med konstant dårlig samvittighet vi heller...det er tross alt ikke vår feil!!!

 

Det er jo det samme å si til en som sliter/ikke kan få barn at.... "herlighet det er jo så mange barn i denne verden som trenger foreldre"...... det er et faktum, men med slike kommentarer så tråkker vi på deres ønske om det å få barn selv... det samme gjorde du nå nettopp til ei som ønsker seg det ene kjønnet!!!

Skrevet

Huff, dette blir for teit å si...

Jeg har opplevd mye vondt i livet mitt, og er ei ung dame. Så denne kommentaren fra deg er lavmål....

 

Jeg ønsker meg et bestemt kjønn... og har både opplevd å bli seksuelt misbrukt, mistet en av mine nærmeste, og opplevd alkoholikere på nært hold!!

Patetisk av deg å skrive noe sånt.........

 

Signerer med anonym fordi ingen i min familie vet noe om at jeg er seksuelt misbrukt av et familie medlem så dette er en hemmlighet jeg har bæret med meg siden barneårene.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...