når dere leser om andre som mister sine barn ,

[mamma39]

tenker dere mer på hvor heldige vi som har forsatt har barna her.

Har sitti og lest bloggen, til mamman til minstemann. Og hun skriver så veldig bra.

har sitti og gråti og tennt lys.Hønemor skriver også veldig bra.

Og tatt meg tid til og tenke, på meg selv,(gubben, og ungene) og hvordan vi har det i hverdagen.

klage på ungene for bagateller.

Har tenkt nå skal jeg skjerpe meg,bli litt mer posetiv. for jeg har så mye har og være takknemlig for.

 

 

 

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Helt enig.. Er slike ting som får oss til å se mer positivt på det vi selv har.. Vet aldri hva som kan skje dessverre..

[Gjest]

 

Signerer og applauderer. Det er et privilegium å få være forelder, vi er utrolig heldige.

[yasmina]

Ja, jeg er enig med deg.

 

Men dessverre er det fort slik at det blir med tanken. Selv om man kun har smaaproblemer saa foeles de store nok naar det kun er dem vi har... Hvis du skjoenner hva jeg mener.

 

Men vi er mange som burde vaert mer takknelige for det vi har ! Og jeg er nok en av dem...

[suseduse]

jeg blir veldig takknemlig for at jeg har det så bra som jeg har det, men samtidig livredd for at noe sånt skal skje meg og at jeg ikke takler det..

føler så med de, og syns det er sterkt at de tør snakke så åpenlyst om det!!

[Gjest]

Joda jeg ser på minstemann og "takker". Men ettersom ingen nært meg har vært igjennom noe sånt, så blir det litt fjærnt. Så jeg "forandrer" ikke hverdagen....

[Sluffsa]

Så enig, prøver og glemme bagatellene og sette mer pris på di små tingene....

Være takknemelig for at jeg har friske barn og for at jeg kan få barn....

Har fulgt med på bloggen til Minstemann og ser at det er ikke en selvfølge og få se barna vokse opp....

men er sammtidig redd, det kunne skjedd med oss å....

 

[Notea]

Jeg er helt enig!

[mumu]

Tenkte det samme i dag tidlig-ettåringen min våkna superblid kl halv seks og jeg var helt i ørska og klarte nesten ikke å våkne. Tenkte "ååh hvorfor kan ikke den ungen sove litt lenger!"...Men med ett så ble tanken på å sove lenge helt banal i forhold til det å miste sitt elskede barn...

Det er helt utrolig hvor mye tull man iriterer seg over i hverdagen. man skulle bli bedre å se ting i perspektiv...