barnehage når 1 år..

[Anonym bruker]

noen som hadde barnet sitt i barnehage fra fyllte ett år? jeg synes det er så tidlig, det føles slik i hvertfall. vet ikke om jeg skal være hjemme litt lenger. men har vi råd til det? noen som er/har vært i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Det er tidlig, men jeg tror ikke barna har vondt av det. Min ble levert kl 0830, og hentet av faren 15 30. Sov i 2-3 timer, og hadde det trygt og godt. De flest har vel råd til å gå hjemme et par mnd. til om det er planlagt eller en kan t.d bare betale renter på lånet. Det går greit.

[Mille**]

Første snupp begynte når hun var 16 mnd, det gikk utrolig fint. Andre snupp begynte når hun var 11 mnd, det gikk ikke bra i det hele tatt, hun var konstant syk, endte med at jeg sluttet å jobbe 3 uker før jeg skulle. (Vi skulle flytte 2 mnd etter at hun startet). Så hun gikk i barnehagen i en mnd, var mer hjemme enn i barnehagen.

 

Når vi hadde flyttet var jeg hjemme med henne til hun var 23,5 mnd gammel. Nå storkoser hun seg i barnehagen, begynte i midten av august. Syns 2 årsalderen er en fin alder å starte i b.hagen. Vi hadde råd til at jeg var hjemme og jeg er egentlig glad for det, de er veldig små når de starter som 1.åringer. Men noen av dagene i vinter har vært laaaaaange, alle andre går jo i barnehage av de vi kjenner. Men vi har kost oss masse også! )

[alvis]

Gutten min begynte i barnehagen da han var ca 14 mnd. Det gikk veldig fint og han likte seg med en gang. Han var mye syk de første halve året men jeg vet ikke om det var pga alder eller om mangen barn er det da de begynner i barnehagen.

De ansatte i barnehagen sa at de opplever att 1 åringer og 3 åringer tilpasser seg bedre enn f.eks 2 åringer.

 

Jeg syns også at gutten min var veldig liten da han begynte i barnehagen. Men heldigvis gikk det kjempe fint.

[Kari Trestakk]

Gutten min begynte da han var 11 mnd. Det var en kjempebra barnehage (studentbarnehage i Oslo). Bra bemanning (og mange menn!), varm mat, frukt og brødmat hver dag (slapp å smøre matpakke). Egentlig 9 barn på avdelingen, men med studenter som foreldre var det mange som kom sent, ble hentet tidlig eller rett og slett tok seg fridager. Det var derfor ofte like mange voksne som barn tilstede. Da han var 16 mnd skiftet vi barnehage fordi vi flyttet. I den nye barnehagen var det 14 barn og 4 voksne på avdelingen, høyt støynivå, dårligerer mattilbud osv. Må si jeg priser meg lykkelig for at han da var "herdet", for det var tøffere for de minste barna der. Nå har vi byttet barnehage igjen (etter enda et år). Nå er det 9 barn og 3 voksne, og vi er generelt mer fornøyd med barnehagen. Ser at de minste på denne avdelingen har det bedre enn de minste i den andre barnehagen.

 

Hvorvidt barnehagetilpassingen blir en suksess eller ikke avhenger av så mange faktorer; størrelse på avdelingen, bemanningen (ved mye sykdom kan det lett bli mange vikarer å forholde seg til), personalet (om de får barna til å føle seg trygge), hvor tillitsfullt barnet ditt er osv.

 

Sønnen min var relativt moden ved 11 mnd. Kunne gå allerede og likte mye aktivitet. Han har likt seg i barnehagen fra begynnelsen (litt innkjøringsproblemer de to første ukene i den første barnehagen), og har utviklet seg til en rolig, harmonisk, sosial og snill gutt. Ser ikke noe negative konsekvenser av tidlig barnehagestart i hans tilfelle!

[Engellen]

Selma begynte i barnehage da ho var 13 mnd. Jeg skulle ønske jeg kunne vært hjemme ett år til med henne, men det lot seg nok desverre ikke gjøre, pga økonomien vår. Jeg var nødt for å komme meg ut i jobb. For å kunne være registrert arbeidssøker på Aetat (som det het da), måtte jeg ha barnehageplass til jenta vår. Jeg var jo heldig og fikk meg jobb med en gang, så fikk inn penger ganske fort.

 

Selma syntes det var veldig stas i barnehagen fra dag en egentlig. Ho hadde ikke tid til meg, og skulle ihvertfall ikke si hade til meg da jeg skulle gå. Da hadde ho andre ting ho skulle gjøre ja. Sånn gikk det noen uker, men så kom nok reaksjonen litt etter det. Da begynte ho å gråte når jeg skulle gå, og det var litt trist en liten periode på morgenen. Jeg ringte barnehagen litt etterat jeg hadde kommet meg på jobben min, og da hadde gråtinga slutta ganske fort etterpå.

 

Nå storkoser ho seg i barnehagen, og snakker mye om barna som går på avdelingen hennes. Det har vært ett utrolig fint år, men hadde jeg hatt muligheten på ny nå, hadde jeg nok valgt å gå hjemme med henne ett år til, fordi jeg synes altfor mange barn tilbringer altfor mye tid i barnehagen og altfor lite tid sammen med foreldrene sine nå til dags, desverre. Selma har forøvrig bare 80% plass i barnehagen, og har fri en dag i uka. Det er en løsning som fungerer veldig fint for oss.

 

Selvsagt kan behov være forskjellige fra folk til folk, men jeg vil anbefale deg at om du har muligheten, og om det er det du egentlig har aller mest lyst til, hadde jeg vært hjemme ett år til med barnet ditt...

 

Lykke til uansett hva du velger!

[solfrid]

hei, jeg har ei jente som nettopp er blitt 2 år nå, ho har gått i barnehage fra ho var 1 år, i begynnelsen var jeg utrolig skeptisk, men etter en stund der ble jeg trygg ho kom seg fort tilrette og trivdes der veldig godt. så må si jeg angrer ikke på at jeg lot henne få begynne som 1 åring, ho er språkmessig og blitt kjempe flink i barnehagen.