Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #1 Skrevet 3. september 2007 Uff jeg har så dårlig samvittighet fortiden. Vi har altså fått oss hund, 13 uker gammel nå. Er kjempe glad i hun, men jeg missliker hun nå. Jeg klarer ikke tanken på henne og vil helst slippe å være i nærheten av henne. Er nesten som jeg blir glad når hun gjør noe galt så jeg kan kjæfte på henne. Tanken på at hun skal virre rundt meg og babyen min gjør meg nesten redd og kvalm. Hva om babyen ligger i vippestol og hun går bort for å leke med h*n. Føler jeg mister så mye frihet med tanke på babyen min. Bare jeg tar frem barnevognen begynner hun og hoppe og danse opp etter den. Er jo mest samboer sin hund og føler rett og slett at han er mer opptatt av henne enn meg og babyen. Etter hun kom i hus har han liksom sluttet og kose med meg og magen og snakke med magen osv. Alt går på hunden. Hva skal jeg gjøre. Vil ikke kvitte meg med hun heller for er jo blitt utrolig glad i henne. Er dette kansje noe som vil gå over? Noen som har opplevd noe lignende? Noen tips? Syntes jo synd på henne.
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #2 Skrevet 3. september 2007 Unnskyld meg, men det bør kanskje ringe en bjelle for deg. Ingen får en slik følelese for en hund som man har hatt så lite uten at dette vil bli et problem i senere tid. Dere har ikke hatt hunden så lenge , så da bør dere faktisk levere den tilbake. Det nytter ikke å ha en hund når ikke begge er veldig interessert i å ha ham, selv om du sier du er glad i ham. Jeg reagerer på at dere i det hele tatt skaffer dere hund når dere skal ha baby. Snakk om å ikke ta en ting i gangen. Man blir jo veldig bundet av en baby, og så binder dere livet deres opp bare enda mer. Kanskje dere kan skaffe katt og fisk også? Dere kan f.eks ikke dra til syden i vår. Dere kan jo skaffe hundepass, men det er sjanse å ta på en kvalp. En hund som ikke er voksen har lett for å reagere på div. måter ovenfor en baby. Hunden kommer nok til å interessere seg over det nye familiemedlemmet og da passer det ikke med irritasjon. Det vil bli hundehår overalt og det er en kjent sak at det forverrer og fremkaller allergi. Jeg har selv hund, men vi har hatt den i 8 år og vi går tur med den 2 ganger daglig og driver med sportrening. Hunden trenger sitt liv. Jeg synes det er ekkelt å trille tur med hunden på slep, så vi må trille utenom hundelufteturene. Dette gir oss 3-4 turer pr. dag, noe som krever sitt. Dette er ikke bare fryd og gammen. Hvordan blir det da for dere? Jeg synes synn på hunden deres. Han var tydeligvis ikke like ønsket av dere begge. Du tåler f.eks. ikke at mannen din koser m bikja istedet for magen din? Stakkar hund. Den har et liv den og. Du er utrolig egoistisk. Håper hunden deres får deg en ny eier....
Anonym*Gullklump* Skrevet 3. september 2007 #3 Skrevet 3. september 2007 Jeg er helt enig med deg over meg. Meg og samboer har også fått hund hun er 12 uker og akkurat som et lite barn. Vi har hatt henne i 5 uker på onsdag og det har ikke bare vært fryd og glede. Det er til tider slitsomt men har en først gått til annskaff av en valp så får du stå til ansvar for det. Vi har begge gått inn for å få hund, men det er samboer som har ansvar for trening og slikt. Vi skal ha lille jenten vår på utstilling og slikt og meg og samboer har derfor blitt enig om at det passer seg best dersom han stiller henne og da er det han som trener henne. Hun er veldig knyttet til han og samme hos meg men jeg merker at det er på to forskjellige måter. Jeg er matmor og kosen på dagtid, hvor hun faktisk også er veldig rolig og når "pappa" kommer hjem så er det han hun går til for å leke å ha det gøy. Vi har liten hage hvor jeg enkelt åpner døren slik at hun kan løpe inn og ut, hun har gangen hvor hennes ting står og der går hun automatisk for å sove osv. Den første tiden er det deres oppgave å få hunden slik dere vil men det krever tid og tålmodighet, dersom du ikke har dette så la den stakkars valpen komme til noen som kan fylle det behovet. Oppdretter vår sa også at det er litt kjedelig med valpe tiden for det blir en del kjæfting og det tærer liksom litt på samvittigheten men det ser ikke ut til at du har mye dårlig samvittighet for å kjæfte på hunden deres. Det gjør meg nesten litt vondt. Husk at det er opp til dere hvordan hunden deres skal bli så ta den heller med ut med barnevognen og se hvordan det går kansje hvis den bare får se hva den er til så kan det bli bedre. Vi skal begynne med det nå når vår går litt bedre i bånd og vi venter på vippestolen vår hvor vi skal sette en liten dukke oppi og trene på at det er ikke et leketøy for henne. Inkluder hunden i livet deres hele tiden dersom dere har den når barnet kommer så ta den med i stell og gi den mat når barnet skal ha mat osv. Det blir som å ha to små samtidig. Dere har selv gått til anskaff av hund så stå for det og jobb med hunden som den jobber med deg, hvis det er for vanskelig for deg så lever den tilbake eller skaff den et nytt hjem Ble langt dette men men.................................
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #4 Skrevet 3. september 2007 Dere burde levert den hunden tilbake, sånn at noen som virkelig bryr seg om den kan få gleden av den. Lurer virkelig på hvorfor du ville være med på og skaffe dere en hund !?! Og det virker som om du allerde er sjalu på at hunden får oppmerksomhet. Og skaffe seg en hund er som og skaffe seg et barn. Og nå det første året kommer den til og trenge så mye tid og oppmerksomhet. Nå koser jeg meg hjemme med datteren vår på to uker, vi er så heldig at vi har selskap av vår nydelige boxer. Akkurat nå så ligger datteren vår i vuggen og sover, og ved siden av så ligger hunden.Den minste lyd som kommer fra vuggen så er det en hund som sørger for at jeg er i nærheten. Seinere så skal vi alle tre ut på tur, da er det en stolt hund som går ved siden av vognen. Ekstra stas blir det når den får være med og hente eldste jenten vår på to år i barnehagen. Når vi kommer hjem så er det en toåring som skal ha den med seg inn på rommet sitt for og leke eller bare ligge og kose. Det er en utrolig glede og se på hvordan hunden er med barna, og ikke minst se den gleden jenten vår på to år har av den. Jeg synes du skal begynne og se hvilken glede du kan ha av hunden, så kanskje du kan begynne og sitte litt pris på den. Om du ikke klarer det, så synes jeg ikke det er riktig at dere har hund.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå