Anonym bruker Skrevet 2. september 2007 #1 Skrevet 2. september 2007 Jeg har en 5-årig gutt med den mann jeg vart separert ifra i 4 år. Vi bor i Oslo begge to men jeg har nå et sterkt ønske om å flytte på meg. Er oppvokst i småby (annet europeisk land) og klarer nok aldri helt å venne meg til storby. Har funnet en koselig by 1 times kjørevei med både tog og bil fra Oslo. Barnefar som nå har han annehver helg og en dag i uken kommer til å lage fan for meg for å si det sånn hvis jeg flytter, men jeg klarer ikke mere av denne byen. Noen erfaring av flytt, lover osv? (ikke noen planer om å forhindre samvær, og vil veie opp de tapte dagene med ekstra ferier osv)
___________ Skrevet 2. september 2007 #2 Skrevet 2. september 2007 Ikke planer om og forhindre samvær sier du. Hva er det du gjør da? Når du flytter? Hvordan har du tenkt til og få til at far skal få sett barnet like mye som før?
Isj07 Skrevet 3. september 2007 #3 Skrevet 3. september 2007 Den som har hovedomsorgen kan flytte hvor som helst innen Norge. Jeg tror nok dere kan klare å lage en grei samværsavtale selv om du flytter. Dere kan evt bruke familievernkontoret til hjelp, slik at dere slipper en masse krangel som lett kan bli usaklig. Det er jo et følsomt emne:-) Du skal også trives vet du. Det er faktisk til barnets beste at dets mor også har det bra.
Matja Skrevet 3. september 2007 #4 Skrevet 3. september 2007 Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg syns nå ikke 1 time var så ille da... Og et barn vil ikke ha det bra hvis ikke mor har det bra! Syns det hadde vært verre hvis du hadde flyttet tilbake til hjemlandet ditt! Lykke til!
tuninna ♥ 2pp Skrevet 3. september 2007 #5 Skrevet 3. september 2007 En time er jo ikke langt da. Du virker jo innstilt på å tilrettelegge for samvær så da ser ikke jeg problemet
Gjest Sekretøsa Skrevet 3. september 2007 #6 Skrevet 3. september 2007 Jeg flyttet en time fra fars bosted (pluss minus, ca 6 mil) og det går nå på et vis det. I 3 mnd kjørte jeg tilogmed jentungen i barnehagen på HANS hjemsted hver dag, annenhver uke. Nå er hun hos pappaen sin fra annenhver onsdag til mandag. Han har henne da ikke i bhg, men det er hans valg. Så alt går, og du kan flytte med "loven i hånd". Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 3. september 2007 #7 Skrevet 3. september 2007 Hei anonym. Jeg har det nesten på samme måte. Har nå kjøpt hus 1 1/2 time unna oslo. Ønsker meg et stille og roligere liv i landlige omgivelser nærmere sjøen. Overtar huset i april men gruer meg masse til å fortelle barnefaren. Han har nå jenta si hver onsdag, han vil ikke ha henne annenhver helg fordi han prioriterer å feste!!! Jenta mi er litt over to år og jeg er villig til å gjøre mye for at de ikke skal miste kontakten. Kan dessverre ikke gi deg noen gode råd, jeg trenger det selv. Rop ut hvis du har noen gode råd.
Manhattan skyline Skrevet 5. september 2007 #8 Skrevet 5. september 2007 Du bør iallfall IKKE flytte uten å si fra! Det er å skyte seg selv i foten.
Anonym bruker Skrevet 5. september 2007 #9 Skrevet 5. september 2007 1 time kjøring er ikke å hindre samvær. Den ene ettermiddagen i uken kan f.eks. omgjøres til en ekstra dag i forbindelse med helgesamvær. Det er mange som bruker 1 time på reise innen samme by også i Oslo. En annen sak er når folk flytter 100 mil, noe og mange samværsfedre gjør.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå