Husker dere meg ???

[EnJente_m_2Jenter]

Som dere vet var det meg som ønsket barnefar tilbake, jeg har slitt enormt etter brudd og erklærte min kjærlighet til han i juli. Sa jeg ville ha tilbake det vi hadde, og ønsket og håpet han ville gi meg muligheten. Lang tid har gått og mye har skjedd, iallefall kan jeg nå meddele at vi er godt på vei, vi møtes så og si hver dag og ting går enormt bra. Vi tar ting meget sakte da vi ønsker å gjøre dette ordentlig. Sakte, men sikkert ser det ut som det blir oss igjen, vi forelsker oss rett og slett på nytt nå, prøver så godt vi kan. Jeg er så lykkelig, men som sagt så er vi ikke sammen enda, men på godt vei. Tenkte bare jeg skulle dele dette med de som har vært så søte å hjelpe og støtte meg hele veien. Jeg kommer hele tiden til å oppdatere her inne, den dagen vi er sammen er det ingenting jeg kommer til å rope høyere....sukk !

[Monajenten]

ÅÅååh nå ble jeg glad, så utrolig godt å høre!!

Jeg husker det veldig godt, tenker på deg innimellom, og du har blitt spurt etter et par ganger her inne:)

 

Så herlig å høre at ting er på vei til å ordne seg og at dere er på rett spor!!

Helt supert!!!

 

Stor klem.

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Så godt å høre =)

 

Lykke til =)

[Mamma`n til Jens Olliver]

Deg husker jeg. Har lurt på hvordan det har gått da.

 

Får bare gratulere at dere har funnet tilbake til hverandre nesten da

Heldig du som har den muligheten, og at barnet deres kan ha foreldrene sammen.

 

Lykke til videre, spennende å følge med videre

[Gjest]

Så flott! Jeg ønsker dere alt det beste for fremtiden! :-)

[EnJente_m_2Jenter]

Dere er så søte, og faktisk hjalp dere meg mer enn dere tror. Det er så mange som har kjærlighetsproblemer, og jeg har jo hatt min andel av kjærlighetssorger før, men dette kan bare ikke helt sammenlignes. Dette er faktisk kjærligheten i mitt liv, mannen i mitt liv. Jeg er sikker på at han er ment for meg, enn hvor dumt det måtte høres ut. Så at jeg klarte å ødelegge ved å gå, det er helt utrolig. Ingenting er mer ironisk for meg nå enn at det faktisk skjedde. Jeg kan bare ikke leve uten han, det er på en måte han som er meg, og hele livet mitt. Aner ikke hva jeg skal si for å forklare hva jeg føler, men jeg er på villspor uten han, og jeg trenger han i livet mitt, for evig. Sukk som jeg elsker han !

[trøndermamma]

Jeg husker deg jeg!

 

Godt å høre at det går bra! Får bare krysse fingrene:-)

 

Stor klem og lykke til videre!

[EnJente_m_2Jenter]

Takk igjen ! Mye har gått opp for oss og vi klarer rett og slett nå og se at det ikke er noe bedre i livet enn familie. Jeg bare elsker livet mitt akkurat nå, jeg har bare lært så mye av dette. Faktisk så tror jeg at jeg elsker han høyere nå enn jeg noen gang har gjort. Faktisk, om vi klarer oss gjennom dette, er jeg glad det skjedde, for det har forandret hele livssynet mitt, hvordan jeg ser på livet og meningen med det osv. Jeg bare er helt "fortapt".