Dere som samsover med barna

[LRMG]

Har veldig lyst til å ha babyen min i senga. Har sprinkelseng inntil senga nå, men synes han sover mye bedre når han ligger sammen med meg. Dessuten føles det mer naturlig å ha han tett inntil meg nå når han er så liten.

 

Men når og hvordan gjør man overgangen til egen seng? Blir det vanskeligere? Har jo ikke lyst til å ham ham i senga i all evighet - helst bare disse første månedene, og så kan han gjerne sove i senga inntil min, og så inn på eget rom når han er rundt 1 år.

 

Håper jo at samsoving skal gi et harmonisk og trygt barn som får tilfredsstilt behovet for nærhet og kroppskontakt, men vil ikke binde meg til å ha ham der for evig.

 

Hva er erfaringene deres?

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Har kjempegod erfraing.

 

Vi samsov de første tre månedene og storkoste oss med det, forrige søndag var det over i egen seng og det har gått over all forventning:)

 

Samsoving er helt herlig, og så lettvint når man ammer om natten, dette med å legge henne i egen seng har helt klart vært værst for meg ettersom jeg føler at jeg må våkne mye mer på natten når det er ammetid, pluss at jeg savner å ha henne inntil meg

 

Jeg må si jeg er imponert over hvor greit det gikk å legge henne i egen seng, men det er sikkert mye fordi vi begynte å innføre tidligere leggetid i senga vår først, så hun var jo vant til å sovne alene før vi flyttet henne.

[Anonym bruker]

Vi samsov til gutten vår var ca tre måneder. Det var bare rett sånn for oss. Mannen hadde han mye oppå brystet og de sov godt begge to. Alle sa til oss at vi kom til å få det vanskelig med å venne han av det og at vi skjemte han bort..... Vi var ikke enige, og tenkte vel ikke så mye på det. Det var ingen problemer med å få han over i egen seng - han valgte det på en måte selv. sov lengre og lengre økter i vuggen sin som sto rett ved siden av vår. Nå for to uker siden flytta vi han inn på eget rom etter anbefalinger fra helsesøster og lege.... De sa begge at vi burde slutte med det ene nattmåltidet og at han sikkert hadde godt av å sove på eget rom. Det også har gått kjempe fint.

[Twins i magen <3]

Gutten vår lå i senga vår de første to-tre ukene før vi følte at vi sov bedre når han lå for seg selv. Det gikk helt uproblematisk. Han fikk komme oppi senga vår på morgenkvisten og sov sammen med oss et par timer der. Ei jeg kjenner sa hun hadde jenta si i senga si i hele sju mnd, og det gikk visst helt problemfritt å legge henne i egen seng etterpå. Dette er selvsagt veldig individuelt, da.

[Frk. Vable]

Skal ikke skremme deg, men du vet at hvis man samsover så er det pittelitt større fare for krybbedød?

Hvis man samsover, så er det ihvertfall en fordel at barnet har egen dyne og ligger med hodet høyere (altså, lengre opp i sengen) enn deg slik at han/hun får puste i frisk luft.

Jeg har også lyst til å ha han i sengen med meg av og til, men jeg tør rett og slett ikke... Kan hende jeg er overhysterisk for vet om folk som har gjort det, og det har gått helt fint.

Tenkte bare å nevne det likevel...

[Gjest]

om barnet har egen dyne og ligger i høyde med hodet ditt (for at du ikke skal rulle over han) så skulle det gå bra (jordmors råd på sykehuset)..

min sov i senga mi første 4-fem ukene og etter noen dagers "slit" fikk jeg han til å sove i vognbagen istedet, så det går å venne de på å sove annen plass etterhvert er min erfaring.. nå hender det han sover i senga mi innimellom , men mest i sin egen seng:)