Så stolt av guttungen nå. Litt langt

[Mamma`n til Jens Olliver]

Han har vært veldig vanskelig med legging og soving generelt.

 

Ville ikke sove i egen seng, så han har sovet sammen med meg i 2 år og samtidig også fått pupp om natten når han ønsket det. Og om kveldene har han enten sittet på fanget mitt i stue eller jeg har måtte ligget siden av ham, noen ganger opp til 2 timer.

 

Alle råd fra leger og helsesøstre har ikke hjulpet på guttungen, han har bare vært fryktelig utrygg og hatt et utrolig sterkt behov for nærhet. Ivertfall den konklusjonene jeg har kommet frem til selv.

 

Men uansett dette er før tid

 

Sluttet å amme han på dagen og natten i sommer da var han 2,5 år og jeg var lei, orket ikke mere.

Nå den siste uken har vi da jobbet med å få han til å ligge i sengen selv om kvelden. Og nå 3 kvelden på rad gikk det 15 min så sovnet han..

 

Så deilig å ha en stor gutt som klarer det selv. Blir spennende når vi flytter å han skal ha nytt rom og egen seng om det går like greit da. Men er så glad for han endelig har løsrevet seg fra meg og ikke er så avhengig av å ha meg rundt seg hele døgnet.

 

Nå gleder jeg meg bare til han tørr å sove borte hos besteforeldrene ol. Så kanskje jeg kan få en natt fri

 

[Gjest]

oi ja, det kan jeg tenke meg var deilig ja:)

 

 

Mie er også sånn, hvertfall nesten, må ligge/sitte å holde henne i hånden til hun sovner.

og våkner hun hun om natten så er det smokk og en hånd som gjelder...- prøver å innføre bamse og/eller koseklut uten hell enda...

men hun er bare ti mnd da (snart), så jeg kan jo ikke akkurat klage. må si du har hatt en utholdenhet til å skryte av ja:)