jeg mistet gutten min 17 uker på vei :(

[Gjest]

Det ble oppdaget alvorlige feil med den lille gutten vår på ordinær UL onsdag 29.august. Jeg var da 16+5 uker på vei. Lillemann hadde en lunge som ikke hadde utviklet seg riktig/den var alt for liten. I tillegg hadde han flere hjertefeil og feil med tarmene. Det kom som et sjokk da vi fikk beskjeden om at dette var ”uforenelig med liv”. Jeg begynte å kjenne liv veldig tidlig, men det hadde ”dabbet av” igjen de siste 4-5 dagene og jeg hadde jo hatt en følelse av at noe ikke var som det skulle. Lille gutten var nesten helt livløs på UL-skjermen. Jeg ble undersøkt av flere spesialister i løpet av dagen og det ble bestemt at jeg skulle få en senabort så fort som mulig.

Vi dro inn igjen på sykehuset på fredagen. Da skulle jeg undersøkes igjen og evt møte abortnemden. Det viste seg å ikke være nødvendig, for bitteliten var allerede død 17 uker på vei.

Jeg ble lagt inn med en gang og ble satt i gang med piller. Det hele gikk visst egentlig ganske fort. Lørdag morgen ca. kl. 04 fikk jeg pressrier og fødte en liten gutt. Han var så bittebitteliten, men så ferdig utviklet, det var virkelig et lite menneske! Jeg fikk holde han og det gjorde pappaen også. Et par timer senere fødte jeg morkaken og det er visstnok ganske uvanlig å klare selv, så det er jeg glad for. Hadde gruet meg veldig til narkose, men det slapp jeg jo. Jeg fikk mye smertestillende så den fysiske smerten var ikke så altfor ille, det var den psykiske som var verst.

Vi beholdt gutten vår inne hos oss en times tid før de kom og hentet han. Vi bestemte oss for å gi han et navn: Leander. Det betyr modig. Vi lot sykehuset bestemme hva som skulle skje videre med han, for den avgjørelsen orket vi ikke å ta.

Jeg kom ut av sykehuset igjen i dag morges. Nå sitter jeg igjen og føler meg helt tom. Jeg venter på å få en reaksjon, for alt er så uvirkelig og absurd. Jeg vet ikke hva jeg skal føle og hvem jeg skal dele dette med…Er helt alene om dette nå.

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

Huff, fikk tårer i øynene nå jeg.

 

Vet at det er ingenting jeg kan skrive som hjelper mot det du har vært igjennom. Det eneste jeg kan si er at man må ta tiden til hjelp. Klarer selvfølgelig ikke å sette meg inn i det du har vært igjennom. Men virker som du har en fin mann som kan støtte deg og du han.

 

Høres sikkert helt rart ut nå, men etterhvert vil det gå bedre og dere vil få lyst til å prøve igjen

 

Stor trøsteklem

 

Leander var et veldig fint navn )

[MammaTilTre*augustbaby*]

Hei.

 

Vil bare gi deg en lang og god klem!

Det er trist å lese at du har blitt mamma til en englegutt....

Det var et vakker navn dere har gitt han!

Eg ble englemamma 23.mars i år.....

Vi mistet lille Noah i uke 17....han døde av enten blodpropp i hjertet eller hjernen....

 

Vist du vil snakke så ta kontakt på pm.....

 

mange klemmer fra

 

[Turva med ♥novembergull♥]

Kjære du!

 

Dette høres nesten helt uvirkelig ut.. og jeg kjenner at tårene presser på. Dette må da være helt forferdelig for deg. Leander er jo bare helt nydelig navn og han var jo modig denne lille gutten din, som kjempet så godt han kunne.

 

Jeg håper du har noen rundt deg som tar vare på deg i denne tiden, ta deg tid til å sørge for det trenger du.

 

Mange varme trøsteklemmer til deg.

[bittelill]

Huff dette var uendelig trist! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles engang. Det får min lille SA til å blekne. Håper du får grått ut all frustrasjon og sinne og sorg og at du prater mye med mannen din om hva det er som gjør vondt og hvor urettferdig det er. Virkelig!

 

Sender deg mange gode tanker, og håper du finner noen å snakke med som kan forstå hva du går gjennom.

 

Stor klem!