Han sier jeg er en kontrollfreak...(laaang)

[Mamma2OO5]

og jeg kan ikke skjønne at jeg er det? Jeg skjønner rett og slett ikke hva han mener når han sier at jeg ikke innser det selv.

 

Jeg tok opp med han nettopp uten å være spes sur eller noe at jeg synes det er litt rart at han bare kan legge seg ned på sofaen og sove når gutten vår løper rundt her og leker. Han sov til halv 9 i dag og da hadde jeg laget frokost til oss, selv sto jeg opp klokka halv 7 som vanlig.

 

I hele morges var han sååå trøtt og slapp og hadde visst våknet med vondt i hodet og når jeg spurte han om vi skulle gå ut så virka det ikke akkurat som en god idè, men han kviknet til. Selvfølgelig måtte jeg også være med, selvom jeg skal vaske bad, tørke støv, vaske klær, henge opp klær, støvsuge og rydde i dag.

 

Det er ikke første gang han bare legger seg ned på sofaen og sovner. Han har sovnet på gulvet inne hos gutten mens han lekte også, eller mens han ser på tubbies -som i går.. Jeg føler liksom ikke at jeg har muligheten til det, men det har jeg sier han. Da må jeg bare si ifra at jeg har lyst å legge meg nedpå litt, men jeg vet at om jeg sier det så blir han furt og jeg orker bare ikke det furtetryne. Dessuten er det ikke noe hyggelig å skulle slappe av på kommando.

 

Og når vi prata så begynner jeg å nevne det at han en gang i tiden hadde lovet at han skulle tørke støv av tv, tvbord og stereoannlegg en gang i uka... Da blei han såå sur og sa at jeg var kontollerende. Hvorfor kunne jeg ikke bare slappe av å la han sove på sofaen en halv times tid? Jeg synes ikke det er kontrollerende å snakke om å dele på litt av oppgavene.

 

Om morgenen er det jeg som står opp tidlig med gutten, smører mat, spiser frokost med han, steller han og meg selv, tar han til bhg og så drar på jobb. Jeg henter han og lager middag. rydder inn og ut av oppvaskmaskinen. Men det gjør han også av og til.. Det er jeg som holder roret her i huset og har det meste av annsvaret for gutten vår ang bhg og sånt. Jeg skjønner da ikke at det er kontrollerende å be han gjøre ting og tang og at jeg faktisk synes det blir litt feil å legge seg ned for å sove når gutten er våken. Jeg er forkjøla, har vondt i hue, skal jeg bare sette meg ned å klage?? Jeg ber han legge seg tidligere på kvelden, istedet for halv 1, men nei... jeg ber han om å trene, men nei..

 

gravid er jeg også, ser veldig lyst ut nå..

 

æsj veit ikke hva jeg vil med dette innlegget. Føler det bare helt håpløst.

[Gjest]

uff, mannfolk... Av og til kan de være så innmari egosentriske! Hadde VI oppført oss på samme måte, ja da hadde det blitt baluba! *joiner en nonnekloster*

[Gjest]

uff,vet ikke hva jeg skal si jeg. hadde prøvd å tatt dette opp med legen eller noe for å høre hva du kan gjøre. Du er ekstra sentimental når du er gravid og trenger noen til å hjelpe deg.

[Mamma2OO5]

Ja mener du det? Og så sier han at han trenger takknemlighet for det han gjør.. da måtte jeg bare se dumt på han og le blandt alle tårene.

[Gjest Lykkeliten2]

Syns ikke du er spesielt kontrollfrik. Det høres ut som du har det sånn som meg selv (he he, jeg blir beskylt for det samme og nekter for det) Tenk hvordan det hadde blitt uten deg?? Jeg også blir så provosert når mannen min i helgene sover, og er sååååå trøtt.. og treig osv. Han sover forresten nå.. Det er masse å gjøre her, men nei, han sover.. herregud! mannfolk . De er vel bare svakere enn oss!!

 

Klem til deg! Det går så bra så!

[Eve Dallas]

Herlig...!

Du får gjøre som min mor gjorde med faren min, hun ba ham om å støvsuge og vaske gulv men det ble jo ikke gjort da...

Så da lot hun det bare være hun også, helt til han ikke orket å leve i skitten lenger. Mamma har en vilje av stål da, men det fungerte jo..

[Mamma2OO5]

ja, har tenkt tanken, men da tror jeg faktisk at det går så lenge at verken jeg eller gutten kan leve her inne. Han er lat, er ikke til å legge sjul på det. Men han har blitt litt bedre med åra.

 

Lykkeliten2 (husket jeg riktig?) Ja, mannfolk! Skulle ønske jeg hadde noen å klage til, men det har jeg ikke så da blir det dere her inne:) He he enkelte ganger hjelper det å høre at noen har det slik som en selv. klem tilbake!

[Ellabella*]

Jeg syntes du skal gi han to muligheter.

 

Nr.1: La han gjøre alle de tingene du normalt gjør en uke, slik at han skjønner alt du gjør. (skriv ned på en liste til han)

 

Nr.2: Si at du gjerne vil at han skal gjøre litt mer og at det er ditt ansvar og gi han beskjed om hva som skal gjøres mot at han faktisk gjør det! Og han skal gjøre det med gleeeede :-)

 

Også kan du gi han rett i to ting, slik at du lettere får han på gli.....

Du skal være takknemlig for det han gjør! Skryt av han så gjør han mer....akkurat som barn ja ;-)

Og kanskje du er litt kontrollfrik, men det er jo ikke alltid negativt å være det...

 

Jeg bruker metode nr.2 og her er alt stort sett bra!

Det er min jobb å holde orden på alt, også det jeg vil han skal gjøre av husarbeid. Jeg har faktisk gitt han forbud om og vaske tøy for han bare glemmer vaska, derfor er det bedre at han sier ifra til meg, så ber jeg han brette tøyet feks.

 

Håper alt ordner seg etterhvert!! :-)