Hvilket forhold er du i?

[Anonym bruker]

Etter å ha lest litt her, ser det ut til at det finnes noen ytterligheter her, og alle skriver ut fra sin erfaring (naturlig nok) og mange tar seg nær av at man blir satt i bås. OK her er min tur til å sette i bås, er det flere forhold så feel free til å legg de inn. Og sett gjerne også inn hvilket "forhold" du havner i. Jeg er en av de heldige og har havnet i Forhold 1.

 

Forhold 1: De som er ferdig med x`n sin og blander seg minst mulig med hvordan far oppdrar barna. I tillegg har man en stemor som ikke er sjalu for tidligere forhold og prøver å gi alle barna i huset likebehandling . et forhold hvor stort sett alle er såpass fornøyd at man ikke stikker kjepper i hjulene for hverandre.

 

Forhold 2:

Biomor og biofar samarbeider godt til det kommer en stemor inn som ikke godtar at mannen har barn fra før - og fortsetter å ønske at han ikke har det. Dette er gjerne de som ikke liker stebarna sine, ene og alene fordi de ikke passer inn i planen om å ha en kjærnefamilie.

 

Forhold 3:

Biomor er sjalu fordi biofar har fått seg ny kjæreste og lar dette gå utover alle inkludert sine egne barn

 

Forhold 4:

Biomor mener far ikke gjør en god nok jobb, og blander seg inn i oppdragelsen også når barnet er hos far. Mor vil kun det beste for barnet og klarer ikke slippe oppdragelse ved levering av barnet hos far.

 

Forhold 5:

Alt dreier seg om penger: Hvordan får min x minst mulig å rutte med, og hvordan får jeg tynet mest mulig ut av den andre parten. Jeg vil ha barna mine så mye at jeg får mest mulig ut av det økonomisk. (ikke nødvendigvis hva som er best for barna)

 

[Anonym bruker]

Forhold 6......

Passet ikke i noen kategori. Vi har to barn, de har 3 barn. Vi har praktiske problemer som knytter seg til penger, samvær, bidrag , og kke minst til hvordan barna hans oppfører seg når de er hos oss.

Jeg synest de er noen uoppdragne bortskjemte uhåndterlige unger, og det gjør faktisk de fleste andre jeg vet om som kjenner dem også. Selvsagt er det et produkt av foreldrenes udugelighet. Min mann er ikke verdens beste far for dem, og hans eks er en enda mer elendig forelder.

Det er ikke nødvendigvis verken bitterhet eller sjalusi, eller problemer med å takle følelser som gjør at jeg ser mine stebarn slik, men rett og slett bare de erfaringer og observasjoner jeg gjør meg hver eneste dag jeg har kontakt med dem. Jeg kan forstå meg ihjel på hvorfor de er blitt sånn, at det ikke er enklet for unger å vokse opp med to hjem, skillte foreldre, stefedre som kommer og går, en stemor som blir sliten av å ha dem i hus. Manglende rutiner, og manglende grenser. Jeg kan piske min mann så mye jeg orker, og jeg kan gjøre mitt aller beste. Slik som begge foreldrene også gjør. De gjør sitt beste, men det er bare rett og slett ikke godt nok.

Fakta er at de suger ut all energien av oss alle. Og selvsagt er det mest synd i dem. Men jeg vet ikke hvordan det best skal løses, vi er i en konstant dialog, men står på stedet hvil.

[Anonym bruker]

Bra innlegg...

Og det er så sant.

Det er ikke bare svart/hvitt..

[Anonym bruker]

Nå beskriver du hvilket forhold du har til stebarna dine, jeg prøvde å dele opp hvilke forhold vi voksne har til hverandre. selv om jeg havner i forhold 1 er jeg her inne mest pga uoverenstemmelser når det gjelder oppdragelse (altså litt i din bane)

 

Men siden det har vært så mye diskusjoner om foreldres forhold her i det siste,og veldig lite om barna synes jeg det var spennende å sette opp slike forhold. Og selvfølgleig er ikke alt svart/hvitt, men man har vel en følelse avhvilken bås man er i her.

 

Så forhold 6 kan da kanksje oppsumeres med:

Stemor kommer inn i et forhold med far, hvor barna er uoppdragne ("barn kun mor og far kan elske") og problemene er ikke knyttet til sjalusi eller følelser, men til hvordan oppdra barn.

[ana baroma]

Jeg tror vi er i forhold nr 1 heldigvis. Men vi samarbeider greit med mamman om det meste. Hun blander seg ikke inn mer enn far blander seg inn. Og vi er stort sett enige om grensesetting og oppdragelse, kosthold og skolearbeid. Og ja, vi er alle ferdige med tidligere forhold, ikke sjalu av oss, og foreldrene er såpass rause at de ser verdien av steforeldrene som har kommet inn i podens liv. Der er det kanskje enda litt tøffere for far enn for mor, som må se på at stefar får en stor del av sønnens hverdagsliv...

[Anonym bruker]

Forhold 6 som anonym nr en

[Helene Harepus]

hmm.. antakeligvis 3 og 5.

 

Mor er meget sjalu/bitter og gjør alt hun kan for å få ungen enig i at "mor er snill og god mens far er en slem dust som er kun glad i Helene som er en slem heks som stjal pappa fra både mor (sic!) og lillegull".. festlig ja.. :/

 

I tillegg til å rakke oss ned foran barnet, maser mor noe voldsomt om penger, både til oss og barnet. Det gjelder både penger hun vil få til disponering, men også hvordan far skal bruke penger, så når barnet har vært hos mor, kommer h*n gjerne tilbake med beskjed til far om at "du skal ikke bruke pengene på Helene men på meg"..

 

Det følger med historien at far (som var forøvrig for lengst siden skilt når vi møttes) har hovedomsorgen, så barnet bor mest hos oss og far tar også ansvar for størsteparten av utgiftene, også det som faller til utenom hjemmet, f.eks barnehage, lege, frisør, etc.etc..

 

Helene

[Anonym bruker]

Jeg er nok 4, men det erfordi jeg synes han gjør så mye rart, at det er umulig å ikke blande seg.

[mamma til twins]

Ingen.

 

Forhold 6:

Biomor og biofar ble ferdige med hverandre for en evighet siden. Stemor og stefar er flotte mennesker som er sitt ansvar bevisst når det gjelder sin stedatter. Begge bidrar med henting/bringing, lekser, fritidsaktiviteter osv. Økonomien kan man heller ikke klage over. Utover det vanlige bidraget deler vi på kostandene knyttet rundt fritid, utstyr og klær.

 

Det eneste som kan være et problem er at far er sånn passe distrè. Han glemmer klær, lekser, bursdager o.l., så jeg må med jevne mellomrom minne ham på noe han har glemt. Det kan se ut som om vår datter har arvet denne egenskapen...

[DolphinGirl]

Jeg tror jeg vil si at jeg er i et forhold som er en blanding av forhold 1 og forhold 6. Føler jeg er i forhold 1 i perioder da alt går ganske bra, og da har det utviklet seg fra å være litt som i forhold 3. MEN forholdet vårt passer også under her, med hensyn til praktiske problemer angående barneoppdragelse. Både mannen min og eksen hans har til tider vært ekstremt selvopptatte og ikke gjort en god nok jobb med ungen (men satt seg selv først) og når ungen er ufyselig er det ikke bitterhet eller sjalusi som gjør at jeg ikke klarer å like han. Det er foreldrenes skyld, og jeg har endelig fått mannen min til å innse at det er viktig å sette grenser. Som anonym over her, har jeg "pisket" mannen min en del for å få han til å innse dette og i mitt tilfelle har det hjulpet såpass at vi oftest passer inn under forhold 1 ;-)

[*-*]

Vi er nok i forhold 1 i teorien og stort sett i praksis også. Men det er jo komplisert til tider uansett og mange følelser for alle, så det er klart det koster litt å holde seg på 1'ern der