Å "stjele" andres navn... Tatt fra BIM

[Gjest]

Hvordan hadde du reagert hvis en venninne hadde "tatt" det navnet du alltid har sagt du skal ha hvis du får et barn av det kjønnet en gang..? Og denne venninna visste dette veldig godt..

 

Hva synes dere? Jeg ble overrasket over hvor mange på Bim som kalte dette en dårlig venninne osv.De ville kuttet kontakte osv.

 

Vel..jeg er i samme situasjon. Liker godt Nicklas som venninna mi alltid har snakket om. Er selvsagt ikke noe jeg har planlagt, men så navnet og liker veldig godt. Man eier da ikke navn. Sa det til min venninne som nå er gravid og hun reagerte ikke noe særlig. Bare OK liksom--- Så sa hun at hun likte godt et jentenavn JEG alltid har snakket om...Morsomt tenkte jeg. Ble da verken sur eller noe annet. Kan ikke si helt jeg forstår problemet? Man tar da ikke navn for å være jævlig. Man må jo finne det perfekte navn til sitt barn. Dessuten er det da ikke sikkert noen noengang får en gutt?

[~sjiraff~]

Førstemann til mølla ;o)

 

Man har ikke enerett på navn, og det er da vel heller ikke noe problem å kalle barna det samme. Sannsynligheten for at de barna henger mye sammen om 15 år er i grunn ganske liten... Heter det samme som søskenbarnet mitt jeg, ingen som noen gang har reagert på det.

[Gjest]

Ja det er godt det er flere som tenker slik

[Gjest]

Først til mølla...sånn er det bare...

de som blir sure har ikke mye å gjøre haha

[♥ DAME]

Derfor sier jeg ALDRI til noen hva barnet mitt skal hete. Bare sambo og mamma som vet )

[Gjest]

kommer kanskje litt an på "scenen"...om to gravide venner snakker om hva barnet skal hete, hvorav den ene sier Truls og den andre Morten, er det litt merkelig at "Mortens mamma" - som føder først, ombestemmer seg - og kaller mini Truls når ungen kommer ut...

 

men dersom en venn alltid har gått og sagt . Får jeg en sønn skal han hete vetle, synes jeg egentlig ikke man kan klandre andre for å stjele...Jeg er for eksempel langt mer interessert i navn enn mine venninner, jeg hadde bestemt navn lenge før jeg ble gravid, mens for mine venninner var dette aldri noe tema...Så langt på ve, jeg er enig med HI

[fox`y]

min veninne fikk en gutt for 5 mnd siden å hu kallte gutten sin d samme som min 2 åring, d samme gjor min onkel.. ble litt skuffet må jeg si for syns de kunne valgt et annet navn.. min gutt blir jo bare forvirret når de er her for han tror de snakker til han hele tiden:S men men er ikke noe jeg kan gjøre noe med for å si d sånn.. men denne gang vist noen i nærme slekt tar samme navnet som gutt nr 2 kommer jeg til å si ifra..

[Verdens peneste gutter er mine]

Enig med deg Hi. Jeg opplevde at kusina mi tok det navnet som jeg hadde bestemt meg for at lillegutt skulle hete. Jeg ble aldri sur for det, vi tok et annet navn på lillegutt istedenfor og angrer ikke på det i det hele tatt. Er jo finere det navnet vi valgte da, hihi. Men hvis folk er redde for at noen skal "stjele" navnet så får de la være å si det til alle da. Og hvis de da la være å si noe til noen om navn så kan de heller ikke beskylde folk for å stjele navn heller.

[Sessa ruger igjen...]

Jeg hadde navnet på frøkna klart lenge før hun ble laget og da jeg fortalte det til en venninne av meg ble hun litt snurt, for det likte jo hun også. Men vi ble jo ikke akkurat uvenner av den grunn. Dessuten var jeg på den tiden på vei til å bli gift og etter bryllupet skulle vi begynne på "babymaking". Venninnen min er langt fra babyklar! Så da "vant" vel, jeg!

[*Rutletutt*]

Det kommer litt an på....hvis jeg hadde vært gravid og ikke visst kjønnet og hadde sagt at h*n skal hete det-eller-det om det blir en gutt/jente...så hadde jeg blitt veldig skuffet om en venninne som jeg var mye sammen med hadde valgt det samme navnet etter at jeg hadde sagt det - men hadde ikke sagt noe til henne....bare at "da kommer våre barn til å hete det samme";o) For det hadde jeg ikke brydd meg om...om våre barn hadde hatt samme navn, hvis det virkelig var ett jeg likte godt. For eksempel da jeg ble gravid med Milla - før vi visste hva vi fikk, hadde vi bestemt oss for at babyen skulle hete Lucas om vi fikk en gutt. En god venninne av meg hadde da nettopp funnet ut at hun ventet en gutt - men det var aldri aktuelt for henne å velge Lucas som navn til ham siden jeg hadde sagt at vi kom til å bruke det om vi fikk gutt.

Jeg hadde heller aldri "tatt" et navn som en venninne hadde sagt hun ville ha.

 

Men enig i at en ikke kan "reservere" et navn på den måten hi skriver i første setningen - sånn i tilfelle en skulle få et barn av det kjønnet noengang, liksom...da blir det for dumt om en skulle bli sur på venninnen om hun velger det samme....blæhhh...ble litt rotete dette her, men håper dere skjønner hva jeg mener;o)

[Katja]

Jeg har opplevd det to ganger.

 

Jeg har bestandig hatt guttenavnet klart, men venninna mi fikk gutt lenge før meg, og valgte å gi ham det navnet.

Jeg ble ikke sur for det.

Og når ejg fikk gutt mange år senere, likte jeg ikke det navnet lenger, for da var det havnet på navnetoppen. Så jeg ga gutten min et mye finere navn

 

Hvis jeg fikk en jente, skulle jeg kalle henne opp etter min bestemor, det har jeg alltid sagt.

Men søstra mi fikk jente året før meg, og valgte det navnet.

Jeg ble litt lei meg (inni meg), men ble ikke sur, og hadde ikke noe probleremr med å finne et annet navn til jenta mi.

Og bestemor var jo bestemora til oss begge, så hun hadde like stor "rett" som meg til å velge det navnet.

 

Er enig med de som sier, at hvis man ikke vil at andre skal "stjele" navnet, må man ikke fortelle det til noen.