Jeg knekker helt sammen snart:((

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Orker ikke dette mer, har så vondt, føler at noen har revet ut en bit av mitt hjerte, vil ikke ha det sånn, vil bare ha babyen min tilbake. Er det ingen som hører?? Føler jeg bor i et glass med lokk på og jeg får faen ikke lokket av... jeg er sint, forbanna og hater meg sjøl akkurat nå, jeg skulder på meg sjøl, jeg tenker og tenker på om det var noe jeg kunne gjort, men finner ikke noe svar og det er jo fordi at det var ingenting jeg kunne gjort, ingenting kunne jeg gjøre for gutten min, jeg måtte ta valget og avslutte livet hans og det er så jævelig, det værste valget jeg har tatt.. Akkurat nå angrer jeg sjøl om jeg veit valget var rett, men det gjør så vondt....

Føler sorgen bare blir tyngre og tyngre og bære, jeg er så sliteb, jeg orker ikke mer, kjære gud hjelp meg, jeg takler det ikke...

Hvorfor?? ja det er et svar jeg aldri får svar på og det er vondt....

Jeg veit min Andreas har det godt, men jeg ville så gjerne høre hans gråt, hans stemme, se han sine øyne, skifte bleie på han, vær så snill, la meg gjøre det, det er alt jeg ber om..... Ååååååå han er jo min så gi han tilbake til meg, vær så snill....

Jeg gråter og gråter er sår i øyne nå, orker ikke gråte mer, vil smile og le, men klarer det ikke, orker ikke....

 

Elsker deg Andreas engelen min.....

[Gjest]

Jeg skjønner hvor innmari vondt du må ha det og jeg føler virkelig med deg og familien.

Men du må prøve å være sterk for de andre barna,og prøve å se fremover.Det er vondt for de også,de har mistet lillebroren sin.Og vondt for de å se mammaen sin så lei seg.

 

Mvh

 

 

[cheni]

Stakkars deg.... men noe viktig, det viktigste i livet faktisk er for øyeblikket revet bort fra livett ditt... Han kommer nok inn igjen i hjertet ditt, med gode minner så du må smile av....

 

Har aldri vært i din situasjon, og hele familien din må gjennom en enorm sorgprosess. Ta godt vare på hverandre!!!

 

Min dypeste sympati.... (

[Gjest]

Jeg vil bare sende deg 1000 mill varme klemmer...

 

[kulepenn]

Hold ut og vær sterk. Vet ingenting om hvordan det er å være deg akkurat, men jeg vet hvordan det er å ha det vondt inni meg. Husk bak hver sky, finnes en klar blå himmel-.

Jeg finnes ikke mye religiøs, men er det en ting jeg tror på, så er det skjebnen, den styrer våre liv, dine valg var altså tatt for lenge siden - det er en grunn for alt som skjer. Stå på - ha din sønn trygt inntil hjerte og bevar minne hans.-

[Grip noen i å gjøre noe godt]

*strykerpåhønemor*

Vet dessverre hvordan det er,har vært der du er nå...

Akkurat nå skal du sørge,du kan nok ikke annnet heller:((

Senere blir livet lettere å bære,men det tar tid...Du blir sliten av å sørge,du fryser og har mareritt og ingenting synes å være verdt noe nå.

Men,etterhvert ser du at det blomstrer rundt deg og varmen kommer også etterhvert krypende inn på deg.

Andreas vet at du elsker ham og at du gjorde det beste du kunne for ham!Du gjorde det enhver mor ville gjort:det beste for sitt barn.Aldri tvil på det,hønemor!

Jeg ønsker deg varmere dager fremover,vennen!

 

Mvh og klem fra en annen englemamma

 

[♥BergensJente m/ Keiser♥]

Du må ta tiden til hjelp, det er ikke lenge siden du mistet lille Andreas.. Så det er klart du har det veldig vondt nå.. Med tiden vil sorgen avta, men det betyr ikke at Andreas blir glemt.. Han kommer alltid til å være en del av deg og din familie.. Sender deg tusen trøste klemmer..

[Frk. Vable]

Har ikke fått med meg hva som har skjedd, men skjønner jo i hovedtrekk..

Så ufattelig trist, du har all min sympati!!

Har ikke vært i din situasjon, men kjenner folk som har det, og det kommer seg med tiden. Selv om det er tungt og savnet alltid vil være der, så blir det bedre.

Ta vare på hverandre! Masse klemmer!!!

[6Ymamma]

Hva har skjedd?

Huff...skjønner deg på en måte...eller kan tenke meg det. Har en bror som døde, kan fikk kreft da han var 5år gammel. Døde kort etter...Han har jeg aldri truffet. Lev meg han i hjertet ditt, men tror nok det er best at du prater med noen, så du kan få hjelp til å klare å leve med sorgen. For sorgen blir du aldri kvitt, men du kan lære deg å leve med den.

 

mange mange varme klemmer til deg!

[Mille**]

Enig med LOTP, jeg tror kanskje du hadde hatt god hjelp i en sorggruppe eller av profesjonelle. Føler så med deg, er helt meningsløst det som skjedde, men du trenger hjelp til å komme deg videre. Samtidig er det ikke lenge siden, så sorgen vil nok være tung å bære lenge enda...

 

Stor klem fra

[mamma39]

Hei.

 

Tror du nok må ta deg tid til og sørge, før du klarer å gå videre.

Så klart du vil ha han hos deg, er jo gutten din.

Tror nok en dag klarer du og smile litt, så blir det mer og mer.glede.

Men andreas vil alttid være med deg, og tror mange her husker han.

For du har delt han med oss.

 

Sender mange klemmer til deg.

 

[Cat.68]

Jeg synes mamman til Nestor skrev så bra jeg hønemor.

Jeg vet jo også akkurat hvordan du har det nå, og det er så ufattelig vondt å stå sånn på utsiden og ikke kunna gjøre noe for å hjelpe.

Du gjør aldeles rett i det du gjør nå. Du skal sørge, og så lenge du føler det er riktig så skriv, skriv og snakk om det som skjedde, elt det om att og om att igjen til det letter. Det er sunt og en normal sorgeprosess. Sorg tar tid, og det er ikke lenge siden du mistet Andreas, Du har flere faser igjen i ditt sorgearbeide, og du har netopp kommet igang. Men tru meg det blir lettere etterhvert. Ikke stress, plutselig en dag finner du ut at det blitt litt enklere, smilet og latteren sitter løsere og minnene blir mer vakker en sorgfyllt.

 

Ang skyldfølelse så vil jeg gjerne dele det sykehuspresten sa til meg da vi snakket etter at jeg fødte Marius. Jeg slet så voldsomt med skyldfølelse og jeg spurte presten hvordan kirkan såg på det å avslutte et svangerskap slik vi var nødt å gjøre..Da tok han meg i hendene, såg

meg dypt inn i øynene å sa. "Du vet inne i ditt hjerte hva som var riktig"

Dermed forsvant all skyld. Vi kunne ikke gjort annerledes for vår sønn skyld. Og du hadde det jo likedant.

 

Så vil jeg dele noen ord min datter (da 9 år) sa til meg .

 

- "Men mamma, tenk du er jo faktisk mamma til en ekte engel, Det er det ikke mange som er"

 

Det synes jeg var vakkert sagt, og slik prøver jeg å tenke på det.

 

Mange klemmer fra meg. Du vet hvor du finner meg..

 

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Takk for mange fine og kloke svar.. Og takk til deg Nestor sin mamma, måtte tørke noen tårer når jeg leste det du skreiv... Og takk Cat 68... Prøvd og få takk i deg på msn jeg Cat 68....

 

Igjen takk alle sammen, jeg håper samtalen jeg skal ha fremover kan hjelpe, men det blir så lang tid mellom vær samtale, men jeg skal ringe jordmora på sykehuset og prate med ho i morra, føler meg så vel med henne, ho er et fantastisk menneske...

 

Klem til dere alle

[ma♥med 2 små jenter♥]

Føler med deg i sorgen...

 

Masse varme klemmer fra

[Alba44]

Varme klemmer fra meg.

 

Føler så med deg.