må ta en pause.........

[evigoptimist]

Gledet meg til EL-helg... men endte desverre med et oppgjør med mannen istedet.... og fikk bekreftet min mistanke: Han har bevisst forsøkt å finne alle mulige unnskyldninger for ikke ha sex rundt EL, samtidig som han har gitt uttrykk for at han også vil prøve igjen... frustrerende.. men lite jeg kan gjøre,,, kan jo ikke akkurat tvinge han heller......

Han vil (igjen) være sikker på at han er i god form før vi setter igang med prøving...(null alkohol, MYE trening). Joda - gode argumeneter, men har ventet på dette før...og er vel egentlig redd for at dette bare er enda en ny unnskyldning til å skyve det foran seg, og at det aldri kommer til å bli ordentlig greit å prøve igjen....... at vi aldri kommer til å klare det igjen.....snufs.......

Er fryktlig lei meg nå....

Jeg respekterer følelsene hans, vet at han er livredd for å oppleve en ny sen SA/MA igjen - og det er selvfølgelig jeg også - men vi takler det bare så innmari ulikt... og akkurat nå føles det ut som at vi aldri kommer til å bi enige....

Uuuurghhhhhhhhh!

Er laaaaaaangt nede nå, tre måneder virker uendelig lenge - også fordi jeg innerst inne har følelsen av at han kommer til å backe ut igjen.....

 

Så jenter, jeg får prøve å finne andre ting å holde på med de neste månedene.... Håper jeg kommer tilbake - og finner mange gladmeldinger her inne!!

Lykke, lykke til alle sammen. Takk for at dere har backet meg opp den tiden jeg har vært her!!!

 

klem fra ikkeevigoptimistlenger

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære evigoptimistvennen !

Nå håper jeg at du steller godt med deg selv fremover...

Forhåpentligvis blir dere enige om videre fremdrift...

Har mannen forstått hvor viktig dette er for deg ?

Sender deg en stor og god klem!

[Gjest]

Å nei, så trist evigoptimist...

Har innimellom hatt en mann som har vært i tvil jeg også. Dette var særlig før jeg ble gravid rundt juletider. Da var det ett strev å få til noe rundt el, og jeg var oppgitt mange ganger. Hadde mine tvil jeg også, men turte nesten ikke å snakke om det, var så redd for at han ville si at han ikke ville mer.

Når jeg endelig ble gravid hoppet han ikke i taket akkurat.. Sa at han hadde tatt sånn avstand til det, siden det gikk så lenge før jeg ble gravid. Han hadde på en måte sett for seg at det ikke ble flere, og blitt fortrolig med det.

Etter at jeg mistet i mars, har han vært mer oppriktig til det han også føler jeg. Han sa at han fikk kjenne på gleden og forventningen til det å skulle få en liten en til, og det likte han.

Ikke minst siste tiden har han gitt mer uttrykk for hvor sterkt han også ønsker det, heldigvis.

Det var utrolig slitsomt å gå og føle på at han ikke helt ville, og ikke var like ivrig som meg. Husker jeg var fortvilet og forbanna mange ganger, og at det tappet meg for en del energi.

Håper virkelig dere finner ut av det! Og at han skjønner hvor viktig dette er for deg.

Om en greier det så kan en jo også ta ting som det kommer, og ikke stresse sånn intens rundt el. Men jeg er nok ikke den rette til å komme med det rådet, for jeg har jo sagt dette til meg selv også uten å lykkes noe særlig må jeg si.

 

Vil gi deg en stor trøsteklem til så lenge, så håper jeg at du dukker opp igjen her tidligere enn du tror nå.

 

Klemmer fra

[martine68]

Huff så leit at eggløsninga endte med en stor diskusjon i steden for kos. Men, vi som har holdt på en stund har jo opplevd dette selv. Det er ikke enkelt å holde motet oppe mnd etter mnd. Mannen din har sikkert tenkt mye på dette men ikke klart å sette ord på hva han tenker. Han tenker vell også på deg fordi han ikke vil at du skal oppleve flere SA/MA.

 

Jeg håper du og mannen din finner ut av dette og at du dukker opp her igjen. Masse lykke til.

 

trøsteklem fra

[annem-gravid:-))))]

hei. Håper du kommer tilbake. Jeg er ny her inne, men ikke ny som prøver. Jeg sluttet med pillen i oktober i fjor og da det ikke ble klaff på de første forsøken opplevde jeg at mannen min ga litt opp. Jeg prøvde å ikke mase om det men kan jo ikke tvinge mannen til å ha sex heller... Han forstod vel ikke hvor sterkt jeg ønsket en til.Jeg har to på 13 og 9 år fra før og en på 2 år med min nåværende mann. Han har ingen fra før og jeg ønsker ett søsken til han. Vi hadde ett realt oppgjør i sommer og forrige periode var vi seriøst i gang. men tanten kom på fredag og snart er vi i gang med neste periode. Har stor tro på snarlig klaff.

Forstår veldig godt din frustrasjon og ønsker deg lykke til.

Klems fra meg

[Agne]

Stakkar deg da. Kjenner meg så igjen i det styret om at han ikke vil, men bare jeg. Her i gården er han for tiden ikke noe positiv til å få flere han heller, han er dessuten ikke noe særlig hypp på å prøve på saken heller og jeg er skikkelig deppa av og til. Han er for tiden syk og har så og si ingen sexlyst. Jeg er av og til så forbanna på han at åhhh. Det er greit nok for han å utsette, ikke sant, han er jo mann og trenger ikke få alderspanikk sånn som jeg får det. Men, en ting er sikkert, 28 pp til nå på meg og da gir jeg ikke opp nei!!!!