Redd for at det er noe galt....

[Anonym bruker]

Vår gutt på 6 mnd. kan ikke være alene i et minutt.. Med en gang jeg går bort fra han begynner han å sutre. Han klarer ikke å leke alene i det hele tatt. Dersom vi ikke kommer til han begynner han å hylskrike- og han stopper ikke før vi er der! Kan jo bli gal av sutring hele dagen.

Noen som har råd eller har/har hatt det slik selv?

Når er det barn begynner å bli redd adskillelse fra mor eller far? Kan det være dette?

[Anonym bruker]

Litt tidlig ute med seperasjonsangsten kanskje. Er ikke greit for babyen å ha det slik stakkar. Når han ikke kan se mor/far lenger, tror han dere er borte og ikke rett rundt hjørnet og det er det mest skremmende for små babyer.

[Anonym bruker]

Altså, mente det nok var seperasjonsangst, men at han var litt tidlig ute.

[Anonym bruker]

Om det er seperasjonsangst, bør dere være mest mulig med han.. For at han skal føle seg mest mulig trygg. Det går jo over etter en stund.. og blir bedre når han skjønner at dere kommer tilbake.

[Meg og bøllegutta!!]

Sutring går i perioder og det kan være 100 ting som irriterer disse småtassene.... tenner, magevondt, frustrasjon over å ikke klare å krabbe, krype, snu seg,sliten av å ligge på gulvet, litt varm, litt kald, no som klør osv osv................

[Anonym bruker]

Sånn var vår også... Kunne aldri være alene, da bare skreik ho. Det er ganske mye bedre nå som ho er 9 1/2 mnd.

 

Ho var veldig tidlig ute med separasjonsangst, 3-4 mnd. Har ikke hatt den typiske 8 mnd-angsten.

[Gjest MammaTil3]

Vår mellomste var slik. Vi kunne ikke gå ut av syne, for da gråt h*n, stakkars. Begynte vel ved 6-7mnders alderen, og varte... lenge, er alt jeg husker Stakkars liten, kan jo forestille deg selv hvordan det ville føltes dersom h*n som var hele verden din plutselig forsvant - jeg hadde grått;)