stakkars

[Anonym bruker]

jeg er så lei meg på veine av dattra til broren min.

denne helga er hun hos min svigerinne (stemor) ((da min bror jobber langt hjemmefra i perioder)) hun kom igår og skal hjem i morgen kveld.

nå er det i og for seg faren hun skal ha samvær med, men stemoren stiller opp og "passer" henne mens mannen er borte.

jenta er 10 år og veldig avhengig av å ha noen å leike med hele tiden, eller at det skal skje noe (har alderi evne til å leke selv eller være alenie)

nå er ingen av vennene hennes hos far hjemme, derfor ringte hun mora sin og spurte om hun kunne komme på hytta der hun er (trekvarter unna der far bor) sammen med stefaren og stesøskenene og halvbror.

min svigerinne hadde tilbudt seg å kjøre henne om det var OK for moran. da fikk jenta til svar at er det samværshelg så er det samværshelg, dessuten hadde hun blitt spurt tidligere om hytte turen!!

 

greit nok det at hun ikke alltid kan være der det er gøy og andre barn og leke med, men jenta blei jo veldig lei seg når familien hennes (er disse hun bor med) var på hytta å koste seg mens hun da alikevel ikke fikk bli med.

 

min bror og svigerinne har jevnt og trutt stilt opp å hatt jenta "utenom fast samværstid" men det virker som det er helt annerledes den veien.

 

dette ente med at jenta ble sittende gråtende igjen med stemor -som faktisk ikke har noe plikt til samvær!

 

hvordan kan en mor bare si "nei" sånn, når jenta blir så lei seg.

barn forandrer mening ofte, men det går vel an en gang i blant å si ja!

 

er forresten ikke samvær for barnas del? ikke for at den med hovedansvaret skal ha "fri"

 

jeg er selv alinemor og ville alderi tvingt min barn til å være bort om hun absolutt ikke ville.

det kommer selvfølgelig an på situasjonen, har jeg barnevakt og er bedt i et bryllup ol og barna mine ikke vil være der så hadde jeg nok sagt nei, men så lenge jeg er hjemme har fri fra jobb osv så ser jeg ikke problemet.

 

jeg ser forresten i mange av inleggene her at det er veldig mye bare ën vej, mor og ny mann har "lov" til å reise på ferie uten sine barn eller m/evt nye fellesbarn.

men far og ny kone kan ikke praktisere dette.

særkullsbarn skal bli bedt i gebursdag til halvsøskn hos far, men halvsøsken blir ikke bedt tilbake til gebursdag der barnet bor!

 

og slutt å skyld på usikrre sjalue onde stemødre pga dette.

det er vel far som gjør som HAN vil, han er vel voksen nok til å ta avgjørelser selv. og er mann skilt så er man skilt.

da trenger man ikke ha NOENTING med herandre å gjøre så sant det ikke er noe som er spessifikt om barnet.

 

kan "skjønne" at en far ikke vil ha barnet sitt pga mye mas og bråk som KAN (les KAN) bli med tidligere samboer/kone, men at en mor ikke vil ha barnet sitt synes jeg tyder litt på omssorgssvikt.

 

 

 

tanteRita

[Anonym bruker]

Jeg var enig med hele innlegget...

før du skrev at det er greit at en far ikke vil ha barnet så mye,

men når moren ikke vil ha barnet så mye , ja da er det omsorgssvikt!!

 

Ærlig talt...

[Gjest]

jeg tenker om at den helgen far faktisk har samvær bør d vel være hans ansvar? selv om han ikke er der...? flott at stemor stiller opp, men tenker at det er vel en avtale hun å far har? hvis far visste om at han ikke skulle være der den helga burde han kanskje ordne noe annet for datteren på forhånd? kanskje avtale m mor om datteren skulle komme en annen helg heller? jeg mener at det er fars ansvar!

[Anonym bruker]

Ja egentlig er det jo fars ansvar.

Men han tenkte vel at det gikk bra at hun var hos stemoren en helg da...

[Anonym bruker]

jeg formulerte meg kanskje lite fejl her, beklager!

jeg mener ikke at det er greit at en far ikke vil ha sitt barn, men jeg tror at en mor har mere følelser for sitt barn som hun har båret på og født og lever med.

er nok "lettere" for en far å ikke ha noen følelser enn en mor. missforstå meg riktigt.

 

mener ikke at det er omsorgssvikt av mor å sende til samvær, men når i dette tilfellet vårt er at min brors tidligere fru har barnvakt de helgene hun skal ha barn selv, og når jenta ringer hjem og spør om å være sammen med resten av familien istan for å være hos far og stemor.

 

forresten har far og stemor en deal på at stemor passer jenta de heljene han er borte. dem mener det er bedre for jenta at hun er et sted hun kjenner og vanligvis trivs (når det er noen å leke med) enn å bli passet av ungjenter hun ikke engang husker navnet på.

 

beklager at jeg formulerte meg fel på forrige innlegg.

 

poenget her var ikke at stemor tar ansvaret når far er borte, men at mora sier nei til at jenta får bli med de andre når hun faktisk allerede har blitt spurt også.

 

tanteRita

[Anonym bruker]

Ja skjønner nå...

Nei selvfølgelig er det litt rart at denne moren ikke sa ja til sin datter,

når hun så gjerne ville komme på hytta.

Hun trengte jo ikke hente henne engang.

 

Uff, stakkar jenta ja...

[smillas]

Dette har jeg som stemor opplevd gang på gang, og det undrer meg like mye hver gang. Vi har hatt hovedomsorg, og hun har klaget på at barnet har kommet annenhver helg og en dag hver uke gjennom hele sommeren. Det ble altfor mye for henne, enda hun ikke tok barnet med på ferie en gang den sommeren. Hun har tvunget barnet som bor hos henne til å være hos oss, regelrett kastet henne ut av huset, enda det passet dårlig med hennes planer. "Barnet" det snakkes om gikk da på videregående... Jeg er også stebarn og valgte selv når jeg ville besøke min far etter jeg hadde fylt 16. Ble litt unaturlig med sånt tradisjonelt samvær for en som har mange ting på gang og skal skaffe seg sitt eget nettverk. Da er helgene viktige...

 

Hvorfor blir hun så sliten av ungene sine??? Nå bor hun alene, og får besøk av og til, men ikke overnatting. Vi har hovedomsorg for den som fortsatt bor hjemme.

 

Far er glad til, selvsagt, han vil ha ungene sine mest mulig. Jeg kan ikke forestille meg at jeg blir sånn selv. Kan ikke noen biomødre svare på dette? Hva er det som skjer med en mor som må ta seg regelmessig fri fra ungene sine? De som lever med biofar og barn, kan jo ikke gjøre det. Er det et behov de også har egentlig???

[Anonym bruker]

Jeg som stemor har behov for fri fra stebarn regelmessig. Det vil si: jeg har vendt meg til det så derfor synes jeg annenhver helg og ferier er en fin dose. Men hadde vi hatt de full tid hadde jeg jo ikke skapt dette behovet. Så jeg tror det er et skapt behov for egentid.

 

Mannen min har ikke dette behovet med sine barn, han mener han ser de altfor sjelden, og hadde en av de ringt å spurt om hun kunne komme en helg ekstra, skal det utrolig mye til før vi sier nei.

 

Synes derfor det høres merkelig ut at biomor ikke kan ta med barnet sitt på hytta. Det hadde nok ikke skjedd her hos oss iallefall.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Jeg synest det er helt greit at en som mor sier nei til barna sine, og jeg synest det er helt greit at en som far sier nei til barna sine. Det er faktisk ikke alltid det passer å ha med barna, og det er faktisk slik at det er fint å bare være voksen også av og til. Det er også greit at en av og til vil ha alenetid med kjærnefamilien og det er også greit at en av og til setter seg selv og sine egne behov fremfor barna. Stikkordet her er AV OG TIL!

Synest ikke unger skal kunne velge og bytte og ikke forstå at en må leve med de valg en tar. En kan ikke snu alle andre sine planer på hode bare fordi en så gjerne vil! MEn selvsagt må en jo se ting an. Men det er jo på den måten en får barn som konstant må underholdes, ikke greier å leke alene, ikke greier å innfinne seg med situasjonen, ikke greier å akseptere at far og mor ikke lenger lever sammen.

Her i huset er det sånn at stebarna er veldig godt ivaretatt av alle voksne, det kan av og til bli litt mye, og kanskje av den grunn er de blitt temmelig bortskjemte og temmelig selvsentrerte.

Selvsagt skal en ikke skyve bort barn, elle fryse ut noen. Men vanlig samhandling og vanlige konsekvenser betyr faktisk bare at det er normalt, det er ikke slik at en alltid får alt det en vil, og alt det en peker på. Har gått i fra gråtende barn selv, fordi de vil være hos mamman sin, eller fordi de også vil på fest, eller på tur, eller på jobb, men man kan da ikke snu alt på hode av den grunn. JAMEN påsan ville jo, da MÅ jo han FÅ!

Det er greit og lov at foreldre har behov som ikke inkluderer barna, om det er mor eller far! Men det er ikke greit om det alltid er barnet som må vike, og sette sine behov til side. Dette er det jo foreldrene selv som er de beste til å bedømme, og bestemme, hvordan de vil gjøre det! Det har nok veldig lite å si for hvor mye de elsker barna sine, men heller med deres praktiske og emosjonelle behov, så vel som hvordan en ønsker å oppdra barna sine, og hvordan en vil ha det hjemme.

[*-*]

Det er vel først og fremst broren din som må ta noen runder med seg selv her og finne ut hva slags samvær han vil ha og evt i god tid bytte samvær til helger han er hjemme!!

Ellers tror jeg både barn og voksne har godt av at samvær blir overholdt som avtalt. Det koster både mødre, fedre, steforeldre og barn en viss innsats å venne seg til samværslogistikk og logikk, tror ikke det er så sunt at barna får følelsen av at de bare kan bytte når det passer. Mor har vel også lagt opp sitt liv etter at datteren ikke skulle være hjemme i helgen. Kanskje tenker også mor at det ikke er godt for datteren å vingle sånn, hun må stå i det valget hun har gjort - hvis det var slik at hun først hadde fått mulighet til å være med på hytta altså. Det er fars ansvar å sørge for at jenta har det greit i samværshelgene, og er han unntaksvis borte så får han bytte helg i god tid eller delegere ansvaret til stemor eller andre. Kjenner jo ikke hele historien her, men barn har jo ikke vondt av å kjede seg bittelitt heller