Hyperemesis(ere)!!:)

[PrinsesseVogA]

Hadde EKSTREM hyperemesis i svangerskapet. -16kg og innlagt er bare forbokstaven.

Men nå drømmer jeg om nr 2..!!! Så hvordan ble videre svangerskap for dere som ogsp har hatt hyperemesis?

[~sjiraff~]

Var absolutt ikke like ille som deg med førstemann. Gikk ned 13 kg frem til uke 12, men da ble jeg lagt inn 9 dager med interevanøst og sonde i nesen og ble igrunn mye bedre etter det. Var helt bra etter uke 16 ca.

 

Denne gangen var jeg jo redd for det samme og begynte med akupunktur med en gang jeg kjente kvalmen komme. Hadde 4 behandlinger på 4 uker og det ble aldri så ille som sist. Tilbragt en del uker på sofaen, men det kan overhodet ikke sammenlignes med mitt første svangerskap. Og da jeg var 14 uker var jeg helt bra!!

 

Så mitt tips er prøv noe alternativ, akupunktur virket bra på meg, men har også hørt om folk som har hatt god nytte av homeopati.

 

Lykke til om du skulle tørre og prøve deg på flere )

[Marie73]

Jeg har også vært kraftig rammet av hyperemisis i begge mine sv.skap. Første gang var jeg vel innlagt på sykehus i 2 mnd. Andre gang i ca. 3mnd. Første gang ble jeg bedre i uke 26.. Andre gang var jeg ekstremt dårlig helt fram til fødsel, og var innlagt igjen 4 uker før fødsel før å væske meg opp. Var altså verre med nr.to. Jeg lå sammen med flere som hadde vært gjennom 2 og 3 sv.skap, og alle ble i grunnen bare verre for hvert sv.skap som gikk. Ikke særlig lystig lesning kanskje, men i følge min lege på sykehuset er nok dessverre realiteten slik at har man hatt hyperemesis en gang, må man regne med å få det i neste sv.skap også.

Jeg vil anbefale at du tenker gjennom litt praktiske ting, i den grad det lar seg gjøre, før du blir gravid. Noen må ta vare på barnet du har fra før, så en barnehageplass kan være god å ha. Vi var også veldig avhengig av hjelp fra venner og familie, til alt fra middagslaging til klesvask. Det verste med å være så syk, var at det gikk veldig ut over barnet jeg allerede hadde. Han var liten, og kunne ikke forstå hvorfor mamma ikke var til stede. Det var tøft å ikke ha krefter til å gjøre de enkleste ting med han.

Jeg tror ikke det blir flere sv.skap på meg. Jeg føler jeg må ta vare på de barna jeg har, og jeg tror ikke jeg orker å være så lenge på sykehuset og vekke fra barna en gang til.