heihei

[Gjest]

jeg er 19 år, det er samboeren min også. For ca. halvannet år siden tok vi opp denne barnepraten. det startet med at vi diskuterte hva vi ville gjort dersom vi ble med barn, og fant ut at det var greit, siden vi ville vært ferdig med VGS når et event. barn hadde kommet. DA sa han tom. at han kunne tenkt seg å prøve sommeren etter vgs, ta 1-2 år "fri" osv.. når er d gått ca 8 mnd siden da, og jeg går skole mens han jobber.. nå har vi snakket om dette igjen, han vil fremdeles ha barn med meg, men har utsatt tanken ca 3 år frem i tid, slik at jeg er ferdig med utdanningen.

 

vi har på en måte byttet roller, JEG på den andre siden, har mer lyst en noen sinne, og kansje litt blendet av det slik at jeg ikke tenker realistisk. jeg respekterer kjæresten min sitt ønske, men skulle likevel ønske vi kunne nå. Men det er antakelig best å vente til han vil like mye, slik at vi kan glede oss over det sammen.

 

Men, kan denne endringen bety at det er meg han ikke vil ha barn med, eller at han bare har tenkt igjennom det mer og syns det er lurere å vente? vi er jo veldig unge, vet det.. men når jeg blir skuffet så finner jeg opp egne grunner i hodet mitt... vanskelig å vente når det er noe du vil. min kjære tror han skuffer meg, men stakkars, han gjør jo ikke det, har aldri sagt det heller.. litt fortvilt.. men takk for svar/råd :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Snakk med han og spør hvorfor. Jeg synes det er fornuftig å vente da dere er veldig unge. Skal man tenke fornuft så er det jo lurt å vente til man er ferdig med utdanning og har fast jobb. Som du sikkert vet så er det dyrt å få barn, og penger mye å si for hva man har mulighet for i livet. Kanskje han har pratet med andre unge fedre og ser at det rett og slett er lurt å vente. Det å få være kjærester alene er av stor verdi før man får barn. Man får tid til å bli ordentlig kjent på godt og vont og ikke minst får man etablert seg slik at barnet som kommer med tiden ikke "lider" under det økonomiske. Selv i rike Norge vet man at barn i dag lider under det at foreldrene ikke kan la de være med på ting. En inntekt er vanskelig å leve av i dag, kjenner faktisk ingen som gjør det. Uansett hvordan det blir ønsker jeg deg lykke til i livet!