ble igrunn litt sur kjenner jeg....

[Jumpy]

I vennegjengen vår (meg og sambo) er det par både med og uten barn. Vi er et par jenter som har snakket om dette med aldre og barn, og forstår hverandre godt i forhold til lysten på å få barn, og "angsten" for å bli for gammel eller å ikke kunne få barn i det hele tatt. Når man nærmer seh 30 eller har passert så er det jo tross alt ingen hemmelighet at det begynner å haste, om ikke veldig så ihvertfall litt. Og det er naturlig å tenke tanken på å få barn.

 

Var ute en kveld med ei anna i vennegjengen vår for noen uker siden, hun er mor til to og de fikk den første relativt tidlig. Hun har med andre ord aldri rukket å føle på kroppen det jeg mener jeg og vi her inne føler. Vi kom innpå temaet om barn, og jeg forsøkte å forklare at det er litt vanskelig iom at jeg ikke vet om sambo vil og at jeg ønsker det osv. Men det var akkurat som at ho ikke helt skjønte problemet, eller alvoret. Virket nesten som hun tok det som en spøk, flira og lo. Og sa at "ja, da må du jo finne deg en annen"... Vet at hun også mente det som en spøk, men jeg ble faktisk litt skuffa over at hun ikke skjønte at det kanskje ikke er noen spøk. Jeg mener, når man er i denne situasjonen så har man også tenkt tanken på at man kanskje ikke har funnet den rette. Jeg har kommet forbi den tanken, men gudene skal vite at det har vært alvor nok tidligere og jeg har vurdert forholdet.

 

Hun forsøkte å si at hun forstod at det var vanskelig, men samtidig så sa hun "jeg må flire..". Jeg kjente jeg ble sur, har aldri blitt sur på henne før. Hun merket det sikkert ikke altså, men jeg har tenkt på det siden. Hun er jo i situasjonen der det er et tidsjag og stress uten like for å få dagene til å henge ihop, med unger, jobb, transport, mangel på søvn etc, så kanskje er det vanskelig å helt se problemet. Ikke vet jeg....

ble ihvetrfall skuffa, og litt overrasket over at hun ikke fattet at for oss som ikke har barn så kan det være et savn, og det er ingen selvfølge selv om hun har produsert uten problem!!!!!

 

[Anonym bruker]

Skjønner det veldig godt! det er veldig lett at noen som har det du ønsker ikke kan skjønne hvorfor vi ønsker det så sterkt, og ofte opptre litt respektløst når vi snakker.. det gjelder masse det.. generelt hvilke "problemer" det er du har, så er det desverre de som ikke kan se eller ta problemet ditt serriøst dersom de ikke er i likedan situasjon..

 

Skjønner at dette er sårende, men kan du ikke ta det opp med venninnen din neste gang dere møtes, på en hyggelig måte.. f.eks når dere kommer inn på temaet igjen, så kan du si at dette er ganske alvorlig og serriøst for deg, og at du syns det er vanskelig og være i den situasjonen.. kansje hun skjønner og ikke fleiper så mye med det da.. om hun likevel "ler" ville jeg sagt rett ut hva jeg syns om det!

 

er hun en god venninne forstår hun :-) men som du sier, det er kansje vanskelig for henne å se ditt problem, ettersom hun selv sikkert skulle ønske seg noen barnløse dager iblandt..

 

Lykke til iallfall, med barn også!

[Jumpy]

takk!

 

Egentlig tror jeg ikke jeg gidder å ta det opp noe mer med henne. Har jo ingen praktisk betydning tross alt. Blir ikke noe fortere mamma jeg om hun forstår problemet!