Vanskelig forhold te mamma..... :(

[Anonym bruker]

Mamma e en veldig fin å god person... Men det e endel ting som har irritert/plaga mæ over en periode. Ho har to barnebarn å det e mine unga,ho e veldig glad i dem, men ho spør aldri om å få ha den på overnatting,ta dæm med ut osv.. ho sir at ho ikke vil treng sæ på,æ lika ikke å mas på folk eller ho om å pass ungan.. Ho har leddigkt å har i perioda veldig vondt.

I fjor fikk ho endel penga (mye) pga uføretrygd osv,ho hadde lova oss endel ting,sofa,badekar,peis osv... Ho sa ofte at vi måtte se etter en sofa,men når vi fant en sofa så va ho ikke så interesert i å kjøp den,å ho lova oss endel ting,men vi fikk det aldri.. Det æ vet (å det irriter mæ) e at ho nok har gitt storesøstra mi som e enslig å ingen unga penga... Men det har ho aldri sagt te mæ.. Ho ring oss (kun sambo som har lappen) for å hør om vi kan kjør lillesøstra mi på aktiviteter å kjør ho hit å dit,å om ho kan lån bilen osv...

Fatta ikke koffør ikke ho kan få sæ sin egen bil,stefaren min e mye på trening,fiska,hytta osv,han e endel år eldre enn ho...

Mulig æ overreager men spør vi om ho kan ha ungan litt så sir ho nesten på en sur måte om vi blir i flere tima... ?? .. Ho har jo sagt at ho vil pass dæm litt osv,men når vi først spør så virka ho ikke så interresert.. Lillemannen min som e ett år nu har lagt der kun en gang,å æ e nu gravid igjen i uke 18 å hadde vært godt med litt avlastning å at æ å samboeren kunne få vært litt ilag.. Svigersan bor ikke i denne byen... Så det e så mye som har hopa sæ opp,så æ vet liksom ikke helt kor æ har ho.. Ble litt langt det her.. men men... Æ velg å vær anonym med det her,æ signer vanligvis med nick =) måtte bare få det ut på ett vis

[Anonym bruker]

Huff... Æ har gråte masse pga det her.... :(

[*~2barnsmamma~*]

Har du forsøkt å sette deg ned og snakke med henne om dette? Ikke konfrontasjon altså, men snakket om hva du føler om det? Kanskje det kan hjelpe?

 

Lett for meg å si det, som ikke sitter i en sånn situasjon selv, men det er kanskje forsøket verdt?=) For det er sikkert vondt å ha det slik som det er i dag i allefall!

 

Lykke til i allefall!=)

[Anonym bruker]

Huff.. ja litt.. men ikke pratet ut... Vi lar det liksom "gå over" etter at vi ikke har prata ilag på ei uke eller sånn...vanskeli det der.. men må nok ta en ekstra prat med ho en gang..

[*~2barnsmamma~*]

Det blir sikkert litt lettere hvis dere får pratet om det på en ordentlig måte!=) Da er det kanskje litt viktig at du ikke anklager henne, eller "angriper" henne. Så i stede for å si "Du gjør det og det", så kan du jo forsøke med å si "Jeg føler sånn og sånn, når du sier/gjør det eller det".

 

Huff, høres nesten litt dr.Phil ut her nå. Hehe! Men jeg håper du skjønner hva jeg mener!=)

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Jeg personlig synest at slik du forteller det så krever du endel av din mor som jeg mener du ikke har rett til å gjøre. Du kan ikke bli irritert fordi hun ikke vil ha ditt barn på overnatting.Hadde jo selvfølgelig vært hyggeligt med hjelp,men det er ikke hun som har satt det barnet til verden og dere bør takle det å ha en 1 åring selv om du er gravid.

 

En kan ikke ta slikt som en selvfølgelse selv om dem bor i nærheten.Beklager at jeg sier det slik, du sier nok at jeg ikke er noe hyggelig.hehe.

Men var jeg deg så hadde jeg nok sluttet med å spørre henne om det, og levd videre med at du, din mann og deres barn er familie nå. Og det er dere som gjelder.

 

Selv så bor min familie i nærheten, mens svigers bor på andre siden av landet. Vi får ikke hjelp av min familie i det hele tatt. Og de få gangene vi må ha barnevakt må vi få venner til å passe. Jeg er selv gravid i uke 24 og har en datter på 16 mnd fra før.. Jeg er ansvarlig for at jeg har fått tette barn, og vil aldri la min familie ha dem på overnatting titt og ofte. ( det vil dem ikke heller)

 

At din mor har fått ekstra penger pga uføretrygd så trenger hun nok dem selv, og jeg ville ALDRI latt hene kjøpe masse greier til oss.Sofa osv..Dette må dere klare selv og ikke blir irritert for at ikke dere får noe.

Lykke til

 

 

 

[Anonym bruker]

Heisann ))) Nu trur æ du har misforstått litt,æ skreiv at æ ALDRI har bedt om noe,ho har sagt vi sku få osv,å sagt ho sku pass barnebarn... når det blir sagt å lovet så mange ganger,så blir man vel lei eller? =) Å du kan vel ikke med handa på hjertet si at du syns det e helt normalt at foreldre ALDRI har barnebarna litt? ska jo vær noe spesielt å bli besteforeldre... Hehehe,å du sir at vi burde innse at vi e en familie?? å kjære dæ,det trur æ da at æ både vet å har innsett når vi nu ska ha vårres tredje å siste unge,eller?

Trur du e litt irritert sjøl æ (virka bare sånn) =) Å en gang til,så du kanskje skjønna,æ/vi har ALDRI spurt om penger eller om barnevakt.. Du sir at hver gang dokker ska noe så må dokker få venna te å pass,å det e vel neppe ingen irritasjon inni bildet da... Vi e å ansvarlig for at vi fikk tette barn,alle vet jo ka man evt ska gjør da

Klæm te dæ venternr 2

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Ja det er mulig jeg har missforstått deg litt. Beklager det.

 

Det jeg mente med at dere bør innse at dere er en familie, så mente jeg at egentlig er ikke din mor en del av dette.Selvfølgelig er din mann og unger det.Hun er jo familie,siden hun er din mor.Men ikke , ja hva skal jeg si nærmeste familie da..Hvis du skjønner.Men igjen dette er hva jeg mener.

Mulig jeg har helt andre syn på ting enn deg.

 

I min familie har ikke besteforeldre nesten noe med barenbarna å gjøre. Min mor døde da jeg var liten og min far er 70 år snart så der er det lite å hente. Jeg er ikke irritert for dette,men er vokst opp med at besteforeldre ikke tar "ansvar".

Og jeg er jo enig med deg at dette er noe som er unormalt. Jeg skal ikke bli slik når jeg engang blir det selv. Men jeg er ikke irritert over dette, jeg bryr meg ikke med det.

 

Og blir ikke lei meg for det lenger. det sluttet jeg med da jeg flyttet hjemme fra som 15 åring.( hadde jo ikke barn da,men på andre ting)

 

Så vi stor trives med vår lille familie ( min mann og barn ) og bruker ikke energi på å irritere meg over ting som ikke lar seg forandres på.Vi har gode venner som passer de gangene vi skal i brylupp osv.Svigers stiller opp når vi ser dem 2 ganger i året:) det er jo hyggeligt.

 

Håper du ikke følte at jeg "trakket" på deg.Var ikke min hensikt.

 

[Anonym bruker]

Prøv å bare ikke ha no kontakt en stund og se om hu tar kontakt først å sånn..

[Anonym bruker]

Må si meg veldig enig med venternrto.

Vår generasjon forventer så mye av foreldrene våre, og får vi ikke den hjelpen vi trenger, lar mange være å ha kontakt, griner over at froeldrene ikke bryr seg osv.

Hva er dette for noe tull!

Da våre foreldre hadde små barn, var det ikke snakk om å få pass fra besteforeldrene våre. Det var heller slik at våre foreldre måtte hjelpe dem. Vi er bortskjemte drittunger som skal få med oss alt, "pleie" kjærligheten osv. reise på fest osv.

SKJERP OSS!

I en periode av livet er det travelt med små barn. Vi er så heldige å ha muligheten for barnehageplass(var ikke akkurat så mye av det før i tiden nei...) men likevel griner vi over at vi ikke får fri-helg uten unger osv.

Ordne deg da. Skaff passepiker osv. Betal noen for å passe barna dine viss du absolutt vil ha fri helg, og slutt å sutre.

Besteforeldre skal kose seg med barnabarna MENS forelderne er tilstede, ikke som passepiker.

Vi har tatt våre valg, og når du endatil venter nr. to vet du iallefall HVA du går til!

Mamma har også MYE penger. Selv er jeg 3 barnsmor, fulltidstudent, og en pappa som er vekke 4 uker i selengen. Jeg får INGEN hjelp utover barnehagen, men klager jo ikke for det. Vil jeg og pappan ha oss en fri-helg, prøver vi med betalte passepiker. Får tre veninner til å bo her en helg, og skriver laaaang liste:)

Driver ikke og plager besteforeldre med å passe TRE unger!

De har ikke hatt et eneste barnebarn på overnatting. De er ferdige med å ha små barn, og vil "leve" lievt nå...kose seg, erise på turer og besøke oss innimellom får å ha et bra forhold til barn og barnebarn, ikke for å passe!

 

[Anonym bruker]

sett deg ned med henne og prat.

vi lever i 2007 og det er ikke noe i veien for å si hva vi mener til vår egen mor