Vanskelig å være mor til en toåring

[Anonym bruker]

Syns dette har sine utfordringer, og det blir mye kjefting. Kjenner jeg er sliten (har en baby på 6 mnd), og har ikke bhg.plass til toåringen. Helt greit det, dagene går som oftest veldig bra. Har ingen som kan avlaste, og vil heller ikke ha det. Likevel, noen dager er det myyyye kjefting, og det er ikke greit - verken for meg eller toåringen. Det er liksom slik at jeg tenker at i dag skal det være en kjeftefri dag, kun avledning osv. Men så sklir det ut likevel, jeg blir så sliten av avledningen at det til slutt blir at jeg hever stemmen og sier hvor skapet skal stå.

 

Huff, det jeg lurer på er om er det vanlig å bli så sliten, og til slutt sinna på en stakkars toåring? Han er jo så snill, det er bare det at jeg blir så lei av å mase på han om ting, prøver å ta det fint ett 5 minutters tid først, men så blir jeg lei og hever til slutt stemmen. Huff, min svarte samvittighet.

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Kan skjønne frustrasjonen din.

Og du har sikkert nok å gjøre nå som andremann krever litt mer av deg også. (du har ingen mann?)

 

Men Hvorfor har du ikke bhgplass? Hva med dagmamma? Da får du kontantstøtte i tillegg.

Det ville jeg virkelig anbefale. Sunt for både deg og babyen. Oh jeg tror du vil bli en "bedre" (sier ikke du er dårlig mor,hehe) og en "snillere" mor om du får litt mer overskudd til 2 åringen kommer fra bhg;)

 

Selv er jeg MYE alene med min 2 åring. Er i full jobb og han i bhg. Problemet hos oss er at min er veldig sen med å prate, så han blir så frustrert og sint hele tiden.

 

Men mitt tips til deg og meg selv (hehe) er å være tolmodig (IKKE LETT). Men hvertfall være kosekvent.Ikke gi deg. Har du sagt nei så betyr det nei! Jeg er redd for å få en frekk og oppsnasen unge. Og de bortskjemte (til en viss grad) syntes jeg ofte kan være litt sånn;)

..men det er nå min mening da;)

 

Dette kommer nok til å gå kjempebra skal du se!!! Men husk å vise hvem som bestemmer!! :-)

 

Lykke til.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hei hadde det som deg for ca ett år siden og det er tøffe tak, virkelig. Alt løste seg da jenta mi fikk 50% plass i barnehage. Hun fikk rast fra seg og lekt masse med jevnaldrende uten å måtte trulte etter mamma og baby dagen lang. Mens jeg fikk samlet masse overskudd og hadde mye bedre dager de dagene hun var hjemme. I tillegg fikk jeg unna det meste av husarbeidet de dagene hun var i barnehagen og minsten sov så når hun var hjemme hadde jeg mye bedre tid til henne. Da blir det også litt lettere å avlede og å gjøre det "riktige".

Jeg synes det var lett at dagene gikk i en og samme trall dag etter dag og jeg kjedet meg nok litt jeg og fordi jeg følte jeg manglet overskudd og ork. Da fikk jeg jo dårlig samvittighet i tillegg også gikk bare rulla og da er det vanskelig å forandre på ting.

Om barnehage eller dagmamma er helt ute av bildet ville jeg nok i hvertfall prøve å forandre på hvordan ting blir gjort. Huske ekstra tid og oppmerksomhet til eldstemann, bruke åpne barnehager, ikke la dagene bli for like. Evnt, bruke barnepassen på treningsenter for et lite avbrekk i hverdagen og litt egentid for mor som gir ekstra energi? Om ting heter seg opp og du kjenner begeret renner over, tell til ti, gå vekk, eller hva som helst. Husk at eldstemann er liten også og trenger mye hjelp. Fort å glemme hvor små de er når man får noen som er virkelig små.

Må tenke på det ennå jeg og når er de 1år og eldstemann snart 3.

 

Det blir tunge dager, kanksje den har vært ekstra tung idag som du valgte å skrive inn her. Men uansett så blir det bedre og tiden går fort.