Skulle ønske alle hadde svigerforeldre som mine!

[Kari Trestakk]

Ser at det er mange som har problematiske forhold til sine svigerforeldre, og det får meg til å tenke på hvor heldig jeg egentlig er. Jeg har nemlig verdens mest fantastiske svigerforeldre! De engasjerer seg uten å blande seg inn i ting de ikke har noe med. De bruker enormt med tid på barnebarnet sitt (eneste barnebarn) når vi er der på besøk, og har verdens lengste tålmodighet. De er rause og varme mennesker som alltid tar i mot oss med åpne armer. De spanderer ferieturer og hotellopphold på oss når vi reiser sammen, og de stiller mer enn gjerne opp som barnevakt dersom vi vil ha noen fridager uten ungen, Gutten min elsker "marmor" og "varfar" og spør stadig vekk om ikke de kommer på besøk snart. Han er 2,5 år og besteforeldrenes store stolthet. De mener ærlig og oppriktig at han er en helt fantastisk gutt (er selvfølgelig av samme oppfatning selv), og skryter uhemmet av han til alle de kjenner. Har aldri noen gang hørt svigermor eller svigerfar si noe som helst negativt om meg eller sønnen min, eller måten han blir oppdratt på. Tvert i mot er de flinke til å gi ros. Må si jeg synes synd på de som har problemer med forholdet til svigerforeldrene sine, for jeg opplever mine som en enorm ressurs. Jeg har et veldig godt forhold til mine egne foreldre også (og mannen min har heldigvis ingen problemer med de heller). De er også flinke besteforeldre, men for å være ærlig så kan de ikke konkurrere med "marmor" og "varfar". Særlig har sønnen min et fantastisk godt forhold til svigerfar. Jeg føler virkelig med alle dere som har svigerforeldre "fra helvete". Skulle ønske alle hadde like fantastiske svigerforeldre som jeg har!

 

[Anonym bruker]

Så heldig du er!!! Jeg har det også slik!! Svigerforeldrene mine er superflinke med lillegutt og gjør alt for og hjelpe oss med det de kan! Her er det litt jeg som er problemet. Har alltid hatt ett veldig godt forhold til sv foreldrene mine. Men merker at nå når gutten vår er født er jeg liksom redd for at han skal like dem mye mer enn mamma. Hun er helt anderledes enn dem, glad i barn men mer tilbakeholdene, og ikke den type bestemor som synes barnebarn er det aller viktigste og beste i livet. Viss du skjønner... Vet det er urettferdig av meg, men blir litt stressa av tanken. Har du følt det sånn noen gang? Eller klarer du og bare nyte at du er så heldig med svigerforeldrene dine??

[Kari Trestakk]

Tja, det kan vel kanskje bli et lite problem etterhvert, Mine foreldre har aldri vært barnevakt for sønnen min mer enn noen timer på dagtid i blant. (De bor så langt unna at når vi først er der på besøk er vi sammen mer eller mindre hele tida). Svigerforeldrene mine bor også for langt unna til å være barnevakt på kveldstid, men de har hatt han på overnattigsbesøk alene. Forelderene mine elsker å være sammen med barnebarnet, men som du opplever jeg ikke at de kaster alt annet til side for å være besteforeldre. Det forventer jeg forsåvidt ikke heller, men de er helt klart mindre engasjert enn det svigers er. Synes ikke at det er noe stort problem så langt, men det kan jo hende at jeg (og de) vil oppleve det som litt sårt etterhvert dersom ungen åpenbart foretrekker svigerforeldrene mine. Foreløpig klarer jeg ikke å gjøre annet enn å glede meg over at svigers er supre besteforeldre og at mine egne foreldre er mer enn bra nok! Jeg kan i hvert fall ikke gjøre noe annet enn å fortsette å legge til rette for at begge besteforeldre-parene skal få tid sammen med barnebarnet sitt, men så lenge svigerforeldrene mine kommer mye oftere på besøk til oss enn mine foreldre gjør (noe som delvis er et resultat av at mor og far er bundet av å ha dyr som de ikke kan ta med), så er det nesten uunngåelig at "marmor" og "varfar" får et forsprang. Heldigvis er mine foreldre og svigerforeldrene mine gode venner og ïnviterer hverandre i selskaper og på kaffebesøk. Det er ingen form for sjalusi dem i mellom, men de gleder seg over sitt felles barnebarn.