Brent barn, skyr ilden....... (langt)

[Anonym bruker]

I løpet av livet mitt har jeg opplevd mange sorger. Jeg har ikke fått det ut av kroppen min på en måte. Fordi jeg ikke er stolt av det. Jeg blir flau bare jeg tenker på det. Skal prøve å gjøre denne historien så kort som mulig...

Jeg synes å minnes den første skoledagen...jeg gikk alene. Mamma eller pappa var ikke med meg. Pappa jobbet på båt...så han kunne ikke. Hvorfor mamma ikke ble med vet jeg ikke. Synes å huske i det fjerne at alle barna i klassen ble tatt bilde av, foreldrene deres var der. Husker at jeg kom hjem og mamma spurte hvordan den første dagen var, jeg svarte at jeg var lei...greide ikke å si mere...skulle si lei meg fordi du ikke ble med meg. Foreldrene mine var gamlere enn andre foreldre, så det måtte jo alle kommentere i tid og utide. Først nå i voksen alder at jeg skjønner det var ren mobbing. Men jeg hadde utseende med meg og fikk alle de jeg ville til kjæreste. Var bare å se seg og han fikk jeg. På ugdomskolenivå, gjelder utseende ganske mye... Så måtte jeg flytte når jeg skulle gå på videregåene. Fikk meg kjærest...tok han flere ganger i å være utro. Holdt ut i 2 år. Så ble det slutt. Hele tiden i bakhodet mitt hadde jeg en tanke..må finne meg en mann og stifte familie før jeg blir så gammal at ungen min blir utledd som meg. Så jeg traff en fyr, virka helt grei og kjekk. Gikk 2 år, så fikk vi en datter sammen. Da forandret han seg MYE!! Jeg fikk ikke lov til å reise på kurs gjennom jobben. Jeg prøvde å gjøre det 2 ganger, men han fulgte etter meg. Jeg skammet meg noe forferdelig ovenfor de andre som jeg jobbet med. De spurte jo hvorfor han var i denne byen..Jeg fikk ikke lov til å besøke venner, prøvde noen ganger, men han ringte å maste hele tiden og sendte sms. Han laget ALDRI noe middag til meg eller datra. Så skulle det bli mat måtte jeg lage den. Han beskylte meg for masse, for å være utro blant annet. Hvordan kunne jeg ha vært utro når jeg kun var på jobb, der var det bare kvinner som jobbet. Å jeg var jo aldri noen andre steder, kanskje på matbutikken som lå like ved. Så kjøpte vi oss hund. Takket være den hunden er det vel at jeg er i livet i dag. Jeg fikk en ny sjanse til å komme meg ut av huset. Måtte jo ut med hunden, å det gadd jo ikke han. Jeg kunne gå i flere timer med hunden,helt alene. For å gå sammen med noen andre fikk jeg jo ikke. Turte jo heller ikke å treffe ei venninne i smug. Kiloene mine raste ned..jeg ble tynnere og tynnere. Jeg spiste lite pga all sorg jeg gikk mye turer fordi jeg hadde ikke noe annet alternativ å komme meg ut av huset.Men jeg klaget ikke, å det var faktisk sjelden krangel i forholde, for jeg bare godtok og godtok. Helt til ei venninne begynte å skjønne div ting. Hun greide å åpne øynene mine. Jeg dro hjem å gjorde det slutt. Han blee så sint! Han ble ras..å jeg begynte å angre med en gang. Men jeg klarte å holde meg hard. Alt det han hadde gjort mot meg opp igjennom de 7 årene hadde bare gjort meg sterkere! Det var deilig å være "fri" nydelig og deilig. Han har gjort så mye vondt, han har vært voldelig mot meg, voldtatt meg, løyet for meg angående jobb, han lata som han dro på jobb selv om han hadde egentlig fått sparken. Han ga meg penger så jeg fikk kjøpe meg noe fint, men fant ut senere at det var mine penger som jeg hadde satt av til en regning. Liksom spandere han da.

Vi var på tur i syden, påstod at jeg flørta med en fyr...en fyr jeg verken hadde sett før eller seinere! Han stakk av til hotellet. Jeg stod der alene uten penger til taxi. Jeg måtte gå til hotellet. ALENE, mitt på natta...tror det var rundt 3-4 tiden. Aldri vært så redd for mitt liv før. Eneste jeg tenkte på var at jeg måtte komme meg trygt hjem sånn at ikke datra mi mistet sin mor. Kan ikke dø fra datra mi nå! Ingen må drepe meg, jeg har en datter som trenger sårt sin mor!!!! Jeg kom til hotellet trygt, etter en lang gåtur.

Klarer snart å ikke skrive mere...bildene bare surrer i hodet mitt. Det er så mye han har gjort mot meg.. han har stjålet ALLE sparepengene til datra vår. Han betalte ikke barnehagen, så da det ble slutt mellom oss fikk jeg et brev hvor det stod nesten 30.000 på, å hun fikk ikke komme i barnehagen mere. Jeg hadde gitt han pengene for at han skulle betale, men han puttet de bare i egen lomme..

Klarer ikke å skrive mere om han...

Så møtte jeg "ola nordmann" .

Ola hadde kjent siden jeg var 14 år. Han er en kjekk fyr, utseende med seg, fast god jobb. Samme humor etc etc.

Men div ting oppdaget jeg.... Han var forelsket i ei før han traff meg...Han satt å fortalte om henne ofte, fortalte små historier....Men han sier at de aldri har hoppet til køys sammen. Jeg skulle møte han på fest en gang..det tok lang tid før han dukket opp. Da viste det seg at han hadde vors sammen med henne i leiligheten hans.Da han kom så så han ikke på meg, hilste ikke på meg, snakket ikke til meg. Men av en eller annen merkelig grunn ble jeg han med hjem. Da jeg ordna meg på badet hans stod sminken til ho andre der, å shampo og div. Det visste seg også at hun hadde dusja der. Da vi hadde sex den natta så så jeg at det stod navnet hennes på magen hans med hjerter i rundt...jeg sa ingenting (vant til å godta) Fikk senere vite at det var hun som hadde skrevet det. Lurer på hva som egentlig skjedde den kvelden. Jeg greide ikke å dy meg til slutt. Da han var i dusjen så så jeg på mobilen hans...der var det masse sms fra henne.stod blant annet at de skulle bare sende sms når han var på jobb. Han hadde mange kjelenavn på henne. etc etc. hun skrev at hun savnet han, og han d samme....jeg blir GAL rett og slett GAL. Det er så mye jeg ikke vet om. Han laget seg også falsk profil på bloc bare for å se på bildene av henne der.. noe som jeg vet ut i fra loggen på maskina her. Han har lagret bilder av henne og lagt de i skjult mappe på maskina. Så fikk jeg høre at hun baksnakket meg...jeg fortalte han det å da sa han at han skulle kutte henne ut...har han det? jeg stoler ikke på noen etter alt jeg har opplevd...klarer ikke. jeg må ha bevis!! bevis!!! BEVIIIIIS!!!!!!!!!!!!!!!

Hvordan kan jeg finne ut om han liker henne...om han savner henne....om han har kontakt med henne??? HVORDAN KAN JEG FÅT VITE SANNHETEN???

Tror jeg bare må gjøre det slutt....klarer ikke å stole på han...

Klarer ikke å leve uten å vite...vil ikke kaste bort enda noen år på en fyr med løyner!! Vi har fått en nydelig sønn sammen..vakreste gutten på jord!! Alenemor til 2? Jeg? Klarer jeg det?

Hvorfor skal alt være så urettferdig? Hvorfor må jeg gjennom all dritten? Så nå har jeg tatt en liten harmløs test på han...

Det er jeg som har laget det innlegget "nå skal jeg teste min samboer....er han ærlig eller ikk?"

Men all dritten jeg får slengt tilbake her inne gjør ting værre for meg...

Hadde ikke forventet bare positive tilbakemeldinger....men det må da vøre måte på...

Eller...kanskje de har rett....

Huff orker ikke å leve lenger....Har ikke levd en dag uten bekymringer!!!

 

Vil ikke gå til psykolog eller noe.....ALDRI...

 

 

 

PS. Den hunden som jeg skrev om....den tok han fra meg. Nektet meg hunden. Noe som gjør meg så forbanna og så såret over=(

 

[Anonym bruker]

dere kan jo se selv inne på krangle....folk gjør narr---

[*orginalt*]

Huff. Du har opplevd mye dritt, så jeg skjønner godt at du har problemer med å stole på mannfolk. Jeg tror at du vil ha det mye bedre som alenemor, enn sammen med "ola normann". Du trenger en som du kan stole på. Nå vet jeg ikke om han har hatt seg med x'en sin, men han driver jo allikevel på med ganske suspekte ting. Du trenger å bygge oppselvtilliten din, og den tror jeg dessverre ikke blir bedre når du er sammen med han. Men, dette er min mening. Du må gjøre det som er best for deg og barna dine.

 

Neste gang ville jeg nok droppet innlegg på kranglesiden hvis du ønsker seriøse svar.

[Anonym bruker]

Har aldri skrevet noe der jeg....så trodde ikke de var sånn.

Men en eller annen plass inni meg så sier det at det er ho der kvinnemennesket sin feil hele møkka...Men at ola nordmann synes det er gøy å tulle me andre....huff jeg vet ikke...

Vi har det kjempe bra sammen, lite krangling...elsker han, men kan ikke stole på han...

 

HI

[Anonym bruker]

Uff, kan du ikke bare reise fra den jævla gubben!! Så klart de har hatt sex! Vil tro at både du og barna får det mye bedre uten han!! Han fortener ikke deg vertfall!! Hvordan gikk det forresten med gullbrødet?

[Anonym bruker]

Han henta ikke posten i går...ikke jeg heller....så vi får se i dag....

 

[*orginalt*]

Alt er jo dessverre ikke bare hennes feil heller, for ola nordmann er jo med på leken. Hva de har gjort og ikke gjort er jo vanskelig å vite så lenge han ikke forteller det selv. Tenker som så at han bør få et ultimatum: kutte ut ALL kontakt med henne eller pakke sammen sakene sine. Skjønner VELDIG godt at dette ikke er lett, men hvis du blir ødelagt av dette kan det jo ikke være bra. Hvis han elsker deg har han ingen problemer med å kutte henne ut.

[Anonym bruker]

Men hvordan kan jeg vite at han har kutta henne ut? Når alt annet som har skjedd, vørt bak min rygg...til og med helt vanlige uskyldige ting...

Hvordan kan jeg finne det ut?

Det var derfor jeg la sjokoladen i postkassa...for å se hvor ærlig han er...

[Anonym bruker]

Hmm, nei ikke godt og si hvordan du kan finne det ut. Det blir spennende og se med sjokoladen da! Har du smuglest meldinger og logger nå da? Det hadde jeg gjort helt til det hadde gått laaang tid uten at jeg hadde funnet noe.... Kan ikke være lett dette...

[Anonym bruker]

Han har som sagt lovet å ikke ha noe mere kontakt med henne..å da sletter han vel ALLE spor, hvis han har kontakt...

 

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Skjønner så utrolig godt åssen du har det Men du får bare stå på, og følg hjertet ditt istedenfor hodet. Min personlige mening er at det er så utrolig mye bedre å være aleine, enn å bo sammen med noen man ikke stoler på. Bedre for både deg og barna, og du klarer det, det er jeg sikker på. Jeg var oxo aleinmor til 2 i flere år, og var forferdelig usikker på om jeg kom til å klare det. Klarte det jeg, og da klarer du oxo det hvis det skulle gå sånn

 

Uansett...ønsker deg masse lykke til, håper det ordner seg til det beste for deg og barna.

[Gjest]

Du har (av opplagte grunner) et tillitsproblem.

Og et selvtillitsproblem!

 

Så, først; jeg kan garantere deg at du fortjener bedre. Det er helt sant.

Gå og se deg i speilet, ta på den lille ekstra dasjen med mascara som du bare har på ved spesielle anledninger, litt godlukt, sånn at du føler deg vel.

Gå ut i postkassa og spis det gullbrødet. Det er deg vel unt!

 

Du skrev at det var ei venninne som åpnet øynene dine i det første (horrible) forholdet, har du ei slik venninne ennå? I såfall, dra og ta et glass vin eller en kaffe og prat ut, helst i dag! Få en utenforstående (som du stoler på) til å omme med sin vinkling. Ta gjerne og skriv ut det du har skrevet her i dag, slik at du virkelig får fortalt det du vil.

 

 

Og dersom du trenger noen å prate med, send meg gjerne en pm, det er litt vanskelig å gå råd når jeg ikke kan spørre om ting, men stiller gjerne opp om du ønsker det:)

Kanskje vi bor i nærheten av hverandre også?

Isåfall, jeg stiller gjerne med vin eller kaffe i morgen kveld:)