Gå til innhold

Jeg forstår bare ikke hvorfor folk skiller seg!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvorfor ikke bearbeide forholdet?Det var jo en grunn for du falt for han første gang.Hva med å sette seg ned å pørve å finne de øyeblikene igjen?Kjærligheten ligger der nok fortsatt enda.Føler folk gir for fort opp!Vet selv hva det er å kunne "Miste" gnisten som dere sier.Men prøv i det minste,dere har jo barn for h*****!Ja jeg blir skikkelig sinna.Føler de som har skilte foreldre ofte går i samme sko.Så vær så snill!!!

 

Gjør noe med det!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg er til en viss grad enig med deg. det er mange som skiller seg før de får tenkt seg grundig om, og jobbet med problemene som ligger til grunn. men på den annen side er det mennesker som "holder ut" på grunnlag av at barna skal ha to foreldre. man er ikke en god forelder om man er ulykkelig.

siterer deg; "Det var jo en grunn for du falt for han første gang" joda, det var det helt sikkert, men den grunnen forsvant kanskje? mange som forandrer seg og viser sitt sanne jeg når hverdagslivet ubønnhørlig tar fatt. men mener du at de som lever i ett tyranniserende forhold også skal holde sammen for syns skyld? husk på at ett forhold mellom to mennesker skal baseres på gjensidig respekt for hverandre, hva vil du kalle ett forhold hvor kùn den ene utviser dette? sunt? neppe..

greit å sjekke fakta før man uttaler seg.

Skrevet

Er det beste for barna at foreldrene forblir sammen for enhver pris?

 

Jeg forstår godt at mange ikke ønsker å fortsette et ekteskap som innebærer f.eks vold. Hvordan burde det bearbeides? Kappe begge armer av den som slår? Og utroskap.. Hvordan bør det bearbeides? Jeg tror det er veldig vanskelig å elske en kontrollerende drittsekk som får utløp for sine mindreverdighetskomplekser gjennom å slå, uansett om han ikke gjorde det i starten.

 

Kvinner er såpass dumme at de har en slags tro på at de kan forandre en mann. Det har tydeligvis du også, HI.

Skrevet

tssss, nå må du ikke blande kortene her doktor'n! det var hun som bytta deg ut husker du vel. har i erindring et eller annet som innbefattet fatcamp for din del?? hmmmmmmm? ;p

Skrevet

En kan jo prøve fam.rådgivnig, men synes ikke man på død og liv skal holde sammen pga barna.

Mange barn får det faktisk bedre når foreldrene skiller seg, slipper å føle den trykka stemningen i huset, å evt høre krangling....Enig i at man skal prøve,men innen ei viss grense....

Skrevet

Variasjon er stas :) Men variasjon for min del innebærer at jeg har svart truse på mandag og lilla på tirsdag. Eller har kjøtt til middag i dag og pannekaker i morgen.

 

 

Skrevet

Oj, beklager. Det var ikke meningen å fremstå som prektig. Selvsagt har jeg vært utro (for 7 år siden, i et annet forhold), og hatt sånn *trekke pusten* gruppesex!

 

Jeg har til og med tatt en baileys i godt lag!

Skrevet

Vel, jeg vil først si at jeg er enig med deg men jeg liker det allikevel ikke. Jeg bor med en mann men er likevel "aleneforsørger". Han er manisk depressiv og det er $$%&/ tøft. I 4 år nå har jeg fungert som både mamma og pappa praktisk og økonomisk, jeg vet aldri når oppturen eller nedturen kommer. Vi snakker aldri og deler ei seng på natten heller. Jeg er mye sint/trist og tenker hva f*en man skal med en mann, men så er jeg som deg da, prøver og prøver den evige optimisten... Går på akkord med meg selv mang en gang det der.

Skrevet

Da...Himmelblå, hadde nok jeg reist. Din situasjon hadde ikke jeg taklet!

Skrevet

Ja... (tenker) men skal man forlate en person pga sykdom liksom? Hadde han enda løyet, bedratt eller slått meg :(

Skrevet

Jeg tror noen valgte feil i utgangspunktet... Så ble det en vane at man var sammen, og tenkte ikke mer over det, til det plutselig går opp for en at det egentlig har vært feil hele tiden....

 

Man blir voksen og vet hva et forhold egentlig skal være...

Skrevet

 

Jah, sånn er det jo i alle tilfeller....prøv å "jobbe på det" med en psykojævel som slår deg og misbruker barna, du. Det skjer det og.

 

Men sikkert ikke i din lyserosa verden der alt er perfekt.

Skrevet

Men er det bare vold, utroskap og alkohol og slikt som er aksepterte årsaker for samlivsbrudd??

Skrevet

Åååååh din anonyme illeluktende smygpromp av en besserwisser, hvorfor fikk du meg på andre tanker? Jeg ser det ikke, hører ikke og snakker ikke, ergo plager det meg ikke. Han er syk, apatisk er et annet ord, mener du det er grunn til å forlate mannen altså?? Ai da.

Skrevet

Forlate og forlate......hva med samliv da...sex f.eks....elsker da..?

Skrevet

er jo begrenset i hvor mange år man bare skal gå der uten noen form for "kontakt/samliv"....blir jo som å bo sammen med en "apatisk kompis"..

Skrevet

Om du ikke skjönner det, vel da sier det mere om deg enn om de som skiller seg ...............

Skrevet

Jaaa, men når er nok nok? Leste en historie om en mann i Polen som falt i koma. Etter 30 år deromkring våknet han igjen, og kona hadde pleid han i alle år. Sånne historier rører meg, jeg er enig med HI selvom jeg sitter i dritten selv. Hvilken forskjell blir det om jeg går, sikkert nada liksom.

Skrevet

Jammen du må da ha behov for kroppskontakt, føle den varmen! (tenker ikke på sex da).

Skrevet

Vel, en klem blir en dråpe i havet. Jeg vil ha en Mann så kan jeg være Kvinne. Har spurt Dr.Yppert om han ikke driver med menneskesmugling fra Latvia i nettbutikken sin nå hihi.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...