skal det være sånn???

[dritgrei hei hei!]

Nå har jeg våknet for femte gang denne uka, stått opp o gjort ungene klare mens dritgreimannen er i dusjen. Han er trøtt og travel, og jeg er utrolig sensitiv på dårlig stemning - og det har vi hver morgen!

 

så er jeg hjemme hele dagen, det er sikkert rådeilig det altså, men opp og ned trapper, riv ned, putt i munn, hyl for jeg vil ikke, eller hyl for jeg vil.... Jeg syns det er søtt og ufattelig slitsomt, så er det ut i vogn for bilen min er ødelagt, for å handle. Finne på noe osm er godt for dem som kommer hjem, og som er ferdig i det de gjør entre, selvsagt på ulikt tidspunkt.

 

Jegh ar lengta etter å snakke med noen i løpet av dagen, men det som møter meg er en mann som er så ufattelig sliten etter jobb, så han må bare gå å legge seg etter middag, han blir så trøtt når han ikke får mat med en gang (??????). og da er det jo faktisk bare et kvarter til legging av dritgreibabyen, så da gjør jeg det- det er ikke spesielt vanskelig så det gjør jeg mer enn gjerne, det handler bare om detlagelse.

 

når hun er lagt er det barnetv og kveldsmat på dritgreigutten, og det er i og for seg lett, og joda han rydda opp etter middagen... det er sant det.... okei da, og han la dritgreigutten, jeg skal sikkert ikke klage, men fra 07.00 til 18.30 er familielivet mitt ansvar?????Er det en konkurranse om hvem som har den mest slitsomme jobben??? og fordi han får betalt er han vinneren?

 

stilig liv!!!

 

 

[Dailis]

Du er nok ikke helt alene der...og det er så frustrerende!

Jeg var gjennom en skikkelig omgang med min mann for noen år siden. Jeg var praktisk talt alenemor. Og ikke tro han ryddet opp middag etter seg.

Men ettersom ungene har blitt fler og fler og etter ufattelig mange diskusjoner ( og krangler, hehe) har ting blitt bedre.

 

Her om dagen når mannen kom hjem sa jeg at jeg orket rett og slett ikke kveldsstellet, hadde hatt det alene i ett par uker, samt unger hele dagen. Så jeg satt meg for meg selv mens han la alle sammen. Det var deilig det!

 

Om du føler at du ikke liker denne situasjonen må dere snakke sammen om det. Og du lager middag til først din sønn og siden han når han kommer hjem?

Det hadde ikke jeg gjort! Det hadde blitt restemat som står i kjøleskapet, hehe. Men du legger litt føringen på hvordan du vil ha det og.... Så om du vil ha han mer deltakende i familielivet må du kreve det, og ikke alltid ta alt selv fordi du er så flink!

 

Lykke til, og ha en god dag!

 

Klem klem.

[Travelmor]

Du er ikke den eneste. Familieliv blir fort en mammasak og en ensom greie også. Noen av oss går rundt som automater hele dagen og mens vi rydder opp etter alle andre, må vi tenke for alle i familien samtidig som vi bytter bleier, trøster den som gråter og skal involvere oss i det som skjer på skolen. Dersom vi kobler av slik våre menn gjør. Går det galt, fordi unger og menn ikker er vant med å ta ansvar selv.

Tror mange ektemenn jobber mye, så er de åndsfraværende når de er hjemme. Skjønner at mannen min må jobbe nå som jeg er hjemme. Tenker litt på det der og prøver å smile mens jeg stadig skal finne på nye middager for å tilfredstille travelfamilien.

Vi er som oftest to om leggingen. Etter at ungene er i seng er det mer jobb for mannen min foran pcen, mobilsamtaler eller leking for an pcen, se film osv. Syns mange ganger det er vanskelig å få organisert ting som det trengst to til å ta avgjørelser om. Vi har sjelden tid til å snakke nok sammen. Men mannen min er fornøyd...

 

Nå har jeg gravd frem "Menn er fra mars. Kvinner fra Venus", for å lese den en gang til. En repitisjon og jeg er atter en forståelsesfull kone... Frustrasjonen derimot- Den er du ikke alene om!

 

[dritgrei hei hei!]

det er mulig han har skjønt noe, for tidligere i dag sendte han meg denne linken:

 

http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1188305335.38

 

 

 

også gikk den noen timer, og vips så sendte han meg denne:

 

http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1188305335.38

 

 

 

ha ha ha ha ha ha

det ler jeg av

 

fine kjæresten

 

 

 

VART DU SKRÆMT NO!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!?????

[Maud]

Jeg tror det er ekstra enkelt å havne i den greia der når den ene er hjemme. Da skal man liksom "bare" gjøre alt hjemme. Min mann er heller ikke den flinkeste i klassen, men det hjelper å si fra. Må gjøre det med jevne mellomrom riktignok, vi sklir tilbake i at jeg gjør mest og så blir sur. Konkurransen om hvem som er mest sliten har jeg trukket meg fra. Jeg er helt sikker på at jeg ville vunnet, men det skjønner ikke han... ;-) Hos oss funker det best med klare avtaler - hvilke dager skal han levere i barnehagen? Det er alltid han som lager matpakker mens jeg kler på og finner frem utstyr. Han bader og får minstemann i seng hver kveld så sant han er hjemme. Med klare ansvarsområder blir diskusjonene færre.

 

Morsomt at undersøkelsen om gifte menn kom akkurat i dag :-D

[Karomamma]

Nei, dritgrei, det skal IKKE være sånn!!!

Her har vi også helt klare avtaler (ellers "bare" gjør jeg det og da blir jeg veldig sliten i lengden...). Det var jeg som foreslo hva han kunne gjøre for å hjelpe meg (merkelig det der...)

 

Han smører matpakker før han drar på jobb, henter i barnehagen og lager middag annenhver dag. Jeg ordner oss avgårde, leverer i barnehagen og lager middag annenhver dag. Sånn omtrent da, vi er ikke helt gærne heller....