Jeg føler ingenting for min nyfødte sønn...

[Anonym bruker]

Mater han og skifter på han fordi jeg må. Ellers har jeg ingen følelser for han. Og dette har jeg superdårlig samvittighet for...

[Anonym bruker]

Ta det opp med helsesøster og/eller jordmor. Det er ikke uvanlig at man føler slik du føler nå. Morsfølelsen er ikke noe alle får automatisk og kan være litt sånn oppskrytt. Den kommer etterhvert, men du trenger hjelp slik at du ikke får dårlig samvittighet.

søk hjelp allerede i morgen. Du er ikke alene om å ha hatt det slik. Mange kvinner før deg har vært i samme situsasjon.

[Grorüd..]

Er dette et innlegg for å provosere? Håper det, for hvis ikke syns jeg veldig synd i deg, kan ikke være noe godt å ha det sånn. Men mest sannsynlig er det nok forbigående. Du vil nok bli gla i han tror jeg!

[Willy Wonka]

Du skal hvertfall ikke ha dårlig samvittighet. Ikke lenge siden jeg leste en artikkel om dette, og at det faktsik er ganske vanlig. Men du trenger noen å prate med.

[Anonym bruker]

Dette er ikke for å provosere. Det er bare sånn jeg føler det nå...

[Anonym bruker]

Ikke bekymre deg for at dette ikke går over. Som nyfødt gir de ikke så mye tilbake, de har nok med seg selv. Vent til han begynner å smile, le, krabbe, gå, og se hvor overveldende glad de blir for å se deg. Det kommer å gå rett inn til hjertet ditt.

 

Men snakk med helsestasjonen, kan også være du har fødselsdepresjon el.

[Grorüd..]

Huff, det kan ikke være lett (eller noe gøy for den saks skyld).. Har ikke opplevd det selv, men føler med deg..:/

[Diva Muffin]

Det kommer seg når du er mer vant med han!

 

Det finnes metoder for slikt. En bekjent av mamma ble helt apatisk da hun ble mor, og "hørte" ikke at ungen gråt. Mens hun sov tok far barnet med ut, og ble ute til hun ringte i panikk fordi ungen var borte. Verdens slemmeste metode, men det funket.

 

Noen blir kanskje litt satt ut over det enorme ansvaret de plutselig har fått i hendene.. tror det også går seg til

[Mamma til to tette]

Veldig vondt å gå med slike følelser alene. Kan du prate med barnets far eller føler du at han ikke vil forstå? Dette kan være en fødselsdepresjon ellers så er det ikke uvanlig å føle slik i starten. Jeg vil anbefale deg å ta en prat med helsesøster, dette har de vært borti mange ganger og de kan gi deg støtte og råd videre. Synes det er utrolig dårlig gjort å spørre om dette er kun et tulleinnlegg, dette leste jeg om flere ganger før jeg fødte så det er absolutt reelt. Tenk alle hormonene som raser i kroppen, ettervirkninger av fødsel, du får knapt søvn, glemmer å spise...men jeg er helt sikkert på at det kommer til å gå seg til, ikke bare bare å plutselig bli mor!

[Gjest]

jeg hadde det på samme måte som deg. følte ingenting for babyen min. det tok flere månder faktisk. men nå elsker jeg han av hele mitt hjerte, og er den mest vidunderlige som eksisterer i verden

 

du må huske at du ikke kjenner dette mennesket.. og det tar tid, å bli kjent. morsfølelse er ikke noe som kikker inn, når ungen er ute... men noe du får etterhvert. bare fortsett å gjøre det du gjør, og når dere blir bedre kjent, vil du få den følelsen du mangler, det lover jeg deg

 

det du føler er helt normalt... tungt og forvirrende, men normalt.

[Anonym bruker]

Tror ikke mannen min helt skjønner at det ikke går an å være glad i sin egen sønn. Prøvde å snakke med han om dette i går, men han forstår det ikke helt. Jeg føler meg som verdens verste person som ikke engang klarer å være glad i sønnen sin...

[Maisie]

Du er ikke verdens verste person selv om du føler det slik. Å bli mamma er overveldende, både fysisk og psykisk, og morsfølelsen kommer ikke alltid automatisk. Gå deg en tur på helsestasjonen og snakk med helsesøster, de vet å hjelpe deg. Håper mannen din støtter deg, selv om han ikke helt forstår deg akkurat nå.

[jubaloooo med to stk]

det er ofte et sjokk å bli mor. i tillegg er du kanskje sliten etter fødselen og med all ammingen, og på den måten har du ikke helt overskudd.dette er helt normalt. i tillegg får du kanskje lite respons fra babyen den første tiden, bare vent til babyen blir mer sosial.det er ikke alltid slik at du får en stormforelskelse i det ungen kommer ut. ofte så trenger man litt tid på å venne seg til den nye situasjonen- du trenger ikke å være deprimert mao. her kom følelsen snikende og etter kanskje 4 uker var jeg forelsket:) snakke med helsesøster hvis du trenger noen å snakke med:) lykke til!

[Anonym bruker]

hehe, sett på hotell cæsar nå? du og vilde liksom....

[Anonym bruker]

haha skulle til å skrive det samme...

[fanta]

Nå vet jeg ikke hvor nyfødt gutten din er, men jeg kan trøste deg med at det er ganske vanlig at det tar en stund før den store morslykken setter inn. Du er sliten etter fødselen, det er masse nytt å venne seg til, og ikke minst tar det tid å bli kjent med hverandre!

 

Gi ham masse kroppskontakt, gjerne hud mot hud, og bruk god tid når du steller ham - selv om det ikke gir deg så mye akkurat nå. Hudkontakt med babyen stimulerer disse hormonene som etterhvert gjør at vi blir forelska i babyene våre, så det anbefales på det sterkeste. Etterhvert som dere blir bedre kjent, og du merker mer at det er en liten person du har med å gjøre, så skal du se at følelsene kommer. Slik har det i alle fall vært for meg.

 

Hvis det har vart lenge, eller varer lenge, så støtter jeg rådet om å snakke med helsesøster slik at du får hjelp i tide og ikke utvikler fødselsdepresjon eller noe slikt.

 

Og du - ikke ha dårlig samvittighet! Jeg er sikker på at du er en god mor for gutten din og dårlig samvittighet fører sjelden noe godt med seg.

 

Lykke til!

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Ærlig talt, hva er det for slags svar.. Hotel Cæsar ?

Mange som ikke får "morsfølelser" med en gang. Er ingenting å skamme seg over. Høres ut som om du bør ta deg en tur til helsestasjonen, de er vant til å høre om sånne her ting. Og det er heeelt normalt ! De gode følelsene kommer ettervært ) Er veldig slitsomt i begynnelsen og derfor har man kanskje ikke "tid" til å kjenne etter på følelsene sine.. Men tro meg, det hjelper å få snakka med noen som har riktig kompetanse.. Lykke til, det er ikke lett å bli mor.. Men det blir lettere, det lover jeg deg =)

[Anonym bruker]

Enig med Fanta, morsfølelsen min lot vente på seg, jeg var så sliten og hadde masse hormoner som føk rundt i kroppen til å begynne med. Følelsen er så overveldende. Hvis dette fortsetter så snakk med helsesøster, fødselsdepresjon er ikke å ta lett på. Men som sagt det er ikke sikkert det er det, jeg har først nå de siste ukene virkelig begynt å kose meg med babyen min som nå er 9 uker:)

[SkjønnesteLinus i verden:-)]

FY F....., slutt å dømme folk, du SUPERMOR!!!!

 

Det er helt vanlig at det noen ganger tar tid å utvikle morsfølelsene.

Hadde det akkurat på samme måte, gråt en del og følte noen ganger at jeg bare ville "levere" han tilbake. Og slik hadde alle i min barselgruppe det.

[Heihvordetgår]

For meg tok det også tid för morsfölelsen kom, faktisk noen måneder. Hadde så mye styr og "problemer" med amming og diverse andre ting i starten at det ödela mye av kosen for meg. Men det kommer, nå er han verdens skjönneste lille gutt, ville ikke värt foruten han. Helt klart det beste som har skjedd. Så bare gi deg selv litt tid, det kommer nok. Forsök med en bäresele eller noe slikt, slik at du har närheten fra han, kanskje det kan hjelpe å påskynde prosessen?

[stinelin81-3 smågull]

hadde det sånn i begynnelsen jeg også...gjorde ting kun fordi jeg måtte. inni meg syntes jeg hun bare var en plage!! Men etter en stund snek mors følelsen seg inn ... og nå sitter den godt og hardt!!!

 

ikke ha dårlig samvittighet. Du er glad i barnet ditt innerst inne:) du må bare gi deg selv tid til å la følelsen komme frem av seg selv.

 

det er vel ikke rart at man er litt reservert med en gang

?* man elsker da ikke alle og enhver man møter straks?? Selv om du har født barnet..så kjenner dere ikke hverandre med en gang. Ta det med ro.. det kommer!!!

[lenej :o)]

må si som mange andre. det er helt normalt å føle sånn. selv om det er frustrerende, å ekkelt og vondt, så er det mange som har følt sånn, og sikkert mange som kommer til å ha det slik.

 

eg plagdes igjen med at eg ikke turte å bli glad i han før det var gått en tid. når man endelig får et barn, etter å vært gravid 3 ganger, så blir man litt paranoid, og var redd for å miste han. så turte ikke knytte meg til han, før jeg var sikker på at jeg kansje kom til å få ha han da.. tok faktisk noen mnd!!

 

 

[M&Ms]

Du ER glad i han, du har bare ikke skjønt det ennå. Det tar ofte litt tid før man tør å ta innover seg hvor glad man egentlig er i disse små...er nok litt biologisk nedarvet fra tidligere da det var vanlig at spedbarn døde - best å ikke knytte seg for sterkt til dem, liksom!

Bare gjør det du skal: amming, stell, prat til han, syng til han, bær på han, sov ved siden av han...så går det opp for deg til slutt hvor glad du er i han.