Gå til innhold

Hvordan følte dere det da det ble slutt med barnefar?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg flyttet fra mannen min i sommer, og har nettopp fått innvilget separasjon. Selv om det var jeg som flyttet, var det helt jævlig å se separasjonspapiret da det kom i posten.

Innerst inne ønsker jeg ikke å gå i fra ham. Jeg har så inderlig lyst til at vi skal kunne være en familie, være foreldre, venner og kjærester. Dessverre har forholdet oss i mellom bare blitt verre og verre. Tidligere hadde vi mange krangler på grunn av at vi er så sta begge to, men de siste årene har jeg nok blitt flinkere til å bøye av, tenke at det er viktigere at vi skal ha det bra enn å få rett.Men i stedet for å følge meg poå den linja, begynte han å tråkke meg ned. Såre meg enormt, og la meg sitte og gråte. Har gått med konstant klump i magen i over ett år. Ønsker mer enn noe annet at sønnen vår, lille skatten, skal få vokse opp med begge foreldrene sine, men jeg klarer ikke å være noen god mor når jeg har det så vondt.

Bestemte meg for å flytte da jeg var hos foreldrene mine i sommer, og kjente ren panikk ved tanken på å skulle reise hjem igjen.

Og nå sitter jeg her, med en panisk klo i magen, livredd for at det aldri skal ordne seg, for at familien vår er ødelagt for alltid. Jeg elsker ham jo, så idiotisk det enn er. Mitt siste bittelille håp er at han skal komme til at han savner oss i livet sitt, at han vil forandre seg, men jeg vet egentlig at det er å håpe på for mye. Det gjør så vondt!!!!!!!!!!!!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjære deg, vet akkurat hvordan du har det. Man elsker, men ser at det ikke går.For meg høres det ut som om du har gjort det eneste rette, man klarer ikke å bli tråkka på, sitte å gråte og ha det vondt å samtidig være en god, harmonisk mor.....Sånn er det bare. Men slike ting som dette tar tid, man må bare gi seg selv tid. Du og sønnen din vil kunne få ett godt liv uten at du bor sammen med bf, det virker bare så fjernt, familien er ikke ødelagt! Du har kanskje fått ødelagt noen illusjoner, å du må kanskje tenke litt nytt, men det går seg til. Lykke til viderer=)

Skrevet

Jeg drømmer om han, tenker på han, lengter etter han, ser på sønnen hans og føler jeg ser han....har han i tankene hele tiden.. Vil han bli sammen med meg igjen sier jeg JAAA..

 

Men, fornuften : Nei, vi passer jo overhode ikke sammen....

 

Ahhhhhhhh - det er så vanskelig !!!

Skrevet

Snodig! Jeg har det akkurat sånn, hadde han sagt skal vi prøve ville jeg nok også sagt JA!!!! MEN jeg vet at det ikke er for det beste for noen av oss. Forstår deg så sinnsykt godt, selv om jeg ikke har fått barnet enda engang......Det ER vanskelig, men prøv å innstille deg på at du skal takle det alene, jo mer du tenker den veien,altså uten han, jo enklere blir det. Litt tanke kraft må til altså=)

Skrevet

Hei! jeg deler den samme følesen som deg! Har det akkurat likt! Sitter her å bare ønsker han hjem igjen.. Men tror det eg tryggheten jeg savner? Føler jeg elsker han? Men kan du elske noen som du egentlig "hater" så ofte? Tenker daglig på å ringe han og si "kom tilbake til meg å jenta mi" Jeg elsker deg! Vi er unge begge to, han vil leve live. Føler meg så forvirret.. Forholde har vært labert lenge..

Skrevet

Nå er jo mitt brudd heilt ferskt enda (han flytta i går), men eg har det heilt fint eg. Humøret er 10 ganger bedre, og eg har energi og overskudd til unger og husarbeid. kommer vel ein dag da det synker inn hos meg, men nå er eg bare glad. Hjelper litt å høre på tlf at han har det godt også.... Så slipper eg å ha dårlig samvittighet.

Skrevet

Nå er det snart 2 år siden vi flyttet fra hverandre, men kjenner meg likevel igjen. Savner det å v'ære to foreldre, og tenker at det kanskje er noe vi kan gjøre for å få det til å fungere igjen. Innerst inne vet jeg at det ikke går. Når man har barn sammen så har man også mye kontakt med exen, man må alltid forholde seg til den personen. Og selvsagt ønsker man å ha en vanlig trygg familie, med far tilstede, flere barn/søsken, enklere hverdag osv osv..

 

Likevel: Etter de første månedene etter bruddet har det bare gått framover. Bedre humør, glad igjen, fornøyd, sosial med andre. Har det veldig bra rett og slett!

..men så kommer den kloa inn i mellom da: "hvis bare"... Men kloa i magen da vi bodde sammen og det ikke var bra var nok mye værre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...