Da er jeg kun alene i 5 dager til!!

[kajak&Daniel]

Om 5 dager kommer kjæresten min tilbake til Norge, så da er jeg ikke alenemor lengre! Den dagen har jeg ventet på i 1,5 år nå! Det blir så merkelig å ha noen å dele alt med, men også så godt! Blir trangt økonomisk når jeg mister all stønad, men heller fattig og sammen med kjæresten min!

[:::) Frøken Velferdsrett]

oj, det må føles rart. kan tenke meg at det er mye rart som svirrer rundt i hodet ditt nå og mange sommerfugler i magen.

du får titte innom og si hei for det da :-)

[så var vi 4]

wow så flott Det blir vel fantastisk å få kjæresten hjem igjen, og artig for gutten å få pappaen sin hjem

[kajak&Daniel]

Ja, det blir artig å se reaksjonen til Daniel. De har jo aldri truffet hverandre. Så det kommer nok til å bli litt rart for han at en fremmed mann skal være sammen med oss hele dagen og i tillegg ligge i senga sammen med oss. Det kommer jo også til å bli spesielt for kjæresten min å se sønnen sin for første gang!

[så var vi 4]

ja jeg kan tenke meg han gleder seg noe helt enormt. Også er det jo godt for deg og å få kjæresten din hjem

[mammatiltosøtesmå]

Fikk du innvilget stønader som aleneforsørger i påvente av at barnefaren skulle komme til Norge?

Jeg spør fordi jeg kjenner noen som er i samme situasjon som kunne trengt økonomisk støtte i ventetiden, men som tror at hun ikke har noen rettigheter fordi hun er kjæreste med barnefar. Hvordan avklarte du det med NAV og har du noen lover og regler å referere til?

 

Mange takk

[kajak&Daniel]

Ja, jeg har fått støtte som enslig forsørger helt til nå.

Vi tenkte en stund på å gifte oss for å forsterke saken i forhold til UDI, men da hadde jeg mistet all stønad, så vi hadde rett og slett ikke råd til det. Men heldigvis fikk han innvilget familiegjenforening allikevel! :-)

Jeg har ingen lover og regler og referere til, men jeg kan vel si at jeg vet at det er slik. Jeg har vært helt ærlig mot NAV, og sagt at vi er kjærester og kommer til å flytte sammen når han kommer tilbake til Norge, og gifte oss en eller annen gang etter det igjen.. Så det de har sagt hos NAV er at så lenge vi bor i hvert vårt land og ikke er gift, så regnes jeg som enslig forsørger uavhengig om jeg er sammen med han eller ikke. Og jeg må vel si at jeg syns det er rett og rimlig. Om jeg kaller han kjæresten min eller kameraten min, så har jo forholdet mellom oss vært det samme. Den eneste kontakten vi har hatt, har jo vært per tlf.. Det blir vel noe annet om man har en kjæreste i Sverige som man ser ganske ofte da...