2-åringen min kan skremme vettet av meg noenganger.

[Anonym bruker]

Han er syk, så holder han hjemme fra bhg denne uken. Har litt feber og hoster litt. Og han kjeder seg jo her hjemme, så han drive å løpe rundt og gjemme seg.

 

F.eks igår, gjemte han seg i det ene gjesterommet. Han pleier aldri å gå inn der. Men igår bestemte han seg for å gjemme seg der, under sengen. Jeg var litt opptatt med mitt, så la ikke merke til at han var borte med engang. Etter ca. 15 min. oppdaget jeg at det var bom stille, så begynte å gå rundt og lete etter han. Vanligvis er han på rommet sitt og leke, men ikke denne gangen. Så jeg gikk gjennom alle rommene som fantes i huset og ropte på han. Fikk ingen svar. Da tenkte jeg at noe var galt. Ble skremt opp av tankene mine, og ropte enda høyere. Fremdeles ingen svar. Løp ut på gangen, men døren var låst, så han hadde ikke gått ut. Ropte enda mer på han, men ingen svar. Tenkte nå at nå hadde noe skjedd. At han lå et eller annet sted i huset og har skadet seg på en eller annen måte. Jeg ropte og ropte.Men da jeg ikke fikk noe respons, fant jeg ut at jeg må endre taktikk. Så jeg ropte at nå kaster mamma smokken din.

 

Og hvem kom løpende ut og skrek: neiiii? Lett skremt spurte jeg hvor han hadde vært. Dro meg inn på gjesterommet og pekte under senga mens han sa: under senga.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

En liten luring:)

Gutten min går ofte ut i hagen hvis dørren står åpen. Det er greit for det er ingenting farlig i hagen og han kommer seg ikke ut på gaten. Men en gang så sa ingenting før han gikk og da jeg etter noen få minutter ropte på han så svarte ingen. Jeg ropte flere ganger og gikk ut i hagen for å se etter han. Blev mer og mer bekymret. Jeg ropte og sprang ut og der satt han under en busk og såg på meg med et stort smil.

[Anonym bruker]

uff...he he....barna kan finne på så mye rart. Det verste syns jeg er at dem ikke svarer når vi roper så vi vet jo ikke hva som har skjedd.

[gullskattmamma]

Han er visst en liten luring ja:-) Skjønner godt at du ble skremt! Her er gutten vår også veldig glad i å gjemme seg, men stille er han ikke. Når jeg roper på han, hører jeg på lang avstand knisinga hans, hehe.

[Anonym bruker]

He he he....det ser jeg for meg...

[Kari Trestakk]

Hehe... det blir lett noen grå hår av den slags! Hadde en lignende opplevelse da jeg var barnevakt for mange år siden. Passet to unger på 4 og 2 år, og mens jeg pusset tenner på den minste gikk den største til rommet sitt. Trodde jeg! Fant han ikke noe sted. Lette gjennom hele huset uten hell, og gikk ut i snøen og ropte etter han. Begynte ærlig talt å bli litt desperat, men tok en ekstra runde i huset. Åpnet til slutt klesskapet i foreldresoverommet, og fikk se en liten fot som stakk ut mellom noen tepper på gulvet der. Krypet hadde gjemt seg for meg og sovnet i skapet. Har knapt noen gang vært så letta!