Er så lei meg idag, ingen god dag idag:((((((

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Jeg har hatt noen dager innimellom som har vært fine og gode som jeg klarer og se litt fremover. Men så kommer de dagene som jeg må grave meg igjennom og det er så tungt, det er så forbanna tungt:((((

Jeg sitter og tenker tilbake da Andreas blei født, jeg ville ikke at det skulle ende sånn, var ikke sånn det skulle gå, det er så urettferdig..

I morra er det 4uker siden Andreas blei født, men han skulle jo fortsatt ligget i magen min, ikke i et kaldt hull i bakken, nei nei nei INGEN barn skal ligge der... De skal ligge trygt i magen eller armene til mamman sin.. Jeg vil ikke være noen englemamma, jeg vil ikke ha en sønn for lite her på jorda, men det har jeg og vil alltid ha det..

Ser jeg noen gravide på tv eller gata knekker jeg sammen i tårer, for det så vondt.

Jeg vil bare ha han tilbake, er det for mye forlangt av en mamma som bare vil klemme og kose og gi barnet den omsorgen han trenger???

Hvorfor meg? Hvorfor oss?? Hvorfor alle andre englemammaer?? HVORFOR???

Jeg vil bare våkne og late som om dette er en vond drøm, jeg vil så gjerne ha magen med babyen inni, jeg vil føde ved jul, jeg vil oppdra min sønn, jeg vil at han skal mase hull i huet på meg, jeg vil han skal trasse og masse om og få det han vil, men det vil aldri skje, for min Andreas er og blir borte for alltid, men i mitt hjerte vil jeg bære han trygt og godt...

Jeg veit han har det bra der han er nå, men jeg savner han joooooo..

 

Og i morra er det ei til som blir englemamma og jeg tenker så på ho, ho skal igjennom det samme jeg måtte igjennom for 4uker siden, jeg veit så inderlig godt hvordan ho har det og det er vondt og vite at i morra kommer det en englegutt til verden som ikke får bli kjent med sine foreldre, er så urettferdig, jeg kan ikke få sagt det nok, men det er urettferdig:((

Jeg veit at Andreas tar imot gutten hennes og at de vil passe på hverandre, men det var ikke sånn det skulle vært:(((

Tenker masse masse på deg vennen....

 

 

[*Rutletutt*]

Uff...vet ikke hva jeg kan si for å trøste deg...er jo ikke noe som kan gjøre savnet over Andreas mindre eller å få smerten til å gå vekk. Kan absolutt ikke forestille meg hvordan du har det nå, men vil bare gi deg en god trøsteklem.

 

Klem

[Dotten]

Sender deg en stoooooor klem. Kan ikke forestille meg hvor vondt du har det......!!! Men en ting er sikkert. Engleguttten din har det helt sikkert fint sammen med de andre englebarna....

 

Livet er og kan være så ufattelig urettferdig.....

 

Koooooooos

[Gjest]

_hønemor_til_2_nydelige_

 

Huff, det må være så ufattelig tungt å miste ett barn, ingen burde få oppleve noe slikt:) Men jeg er sikker på at lille Andreas vet at han er høyt elsket og savnet av sin mor, far og sine 2 søsken. Han hadde nok også ønsket å få være hos dere. Men slik skulle det dessverre ikke være denne gangen. Men tenk, likevel har, aller mest du, men også din mann og deres barn fått oppleve det lille vidunderet du hadde i magen. Han opplevde dere gjennom stemmene og berørelsene deres. Han viste nok hvor mye dere elsket han. En gang møtes nok dere igjen, det tror jeg.

 

Inntil den dagen bærer dere minnene inni dere, savner han og elsker han. Sånn er det, han beriket livet deres den tiden dere hadde han. Minnes lille Andreas som den dyrebare lille skatten han er og som var for god for denne verden.

 

Klem fra

[Gjest]

UNNSKYLD, det skulle stå TRE nydelige, jeg bommet på tasten:( UNNSKYLD!!!

[_hønemor_til_4_nydelige_]

Takk jenter for klemmer og fine ord...

Jeg veit at uansett hva jeg gjør så får jeg han ikke tilbake, men likevell håper jeg at dette er en vond drøm...

Jeg vil jo så gjerne se øynene hans, høre han skrike osv noe jeg aldri fikk høre:((