Er det "egoistisk" av meg??

[lanoforliten]

Jeg og min mann har snart planer om en til. Sist fødsel (2 år siden) endte med ruptur grad 4 (graden før totalruptur) jeg måtte syes i en og en halv time etterpå og mista mye (!!!) blod under fødsel og syinga. Jeg hadde store smerter i dagene etterpå og hadde vondt ved sex et halvt år etterpå. Alt i alt, en ganske så grusom opplevelse. I tida etterpå hadde jeg et ferritinlager (jernlager) på 3, og var selvfølgelig trøtt, sliten og uopplagt pga dette, og måtte følges opp av lege.

 

Så til poenget. Denne ganga frister det lite å føde igjen... Er det "egoistisk" av meg å tenke på keisersnitt? Jeg kan revne ennå mer under neste fødsel og miste kontroll på avføringa, luft osv... Men så er det jo naturlig å føde og det er jo det alle beste for barnet.....

 

Dette er noe jeg teker litt på for å være ærlig... Hva hadde dere gjort???

[Pampers123]

Nei, det synes ikke jeg er egoistisk.

Snakk med jordmoren din du.Synes du har all god grunn til å ikke ville føde, og det er din fødsel og da synes jeg du har all rett til å bestemme.

 

Jeg ville ialefall latt meg skremme av en sånn episode som du hadde under siste fødsel..

[Anne-B.]

Jeg hadde rådført meg med jordmord og evt lege for å få faglie synspunkter rent ut fra situasjonen. Syns det høres ut som en god grunn til å få KS om du har vært gjennom noe slikt med din forrige fødsel, så nei, ikke egoistisk, heller føre var. Du skal jo fungere som mor og menneske etterpå.

[Kamomille]

Jeg hadde bedt om en samtale med fødselslege slik at du kan få drøftet dette ordentlig.

Jeg hadde ridt grad 3 og måtte sys i narkose. Mistet masse blod og måtte få blodoverføring i ettertid. Legen min sier at tidligere rifter ikke ahr noen innvirkning. Du kan revne masse første gang og ingenting neste gang. Jeg trodde ikke helt på dette jeg da....

Men det stemte iallefall for ei i barnselgruppa mi. Hun hadde også rift grad 4 første gang og ikke en eneste rift neste gang.....

 

Uansett rift eller ikke, så er det veldig normalt å ha veldig vondt i dagene etterpå. Og selv om mange kanskje ikke snakker så høyt om det er det helt vanlig at sex-livet ikke fungerer i flere måneder etter fødsel......

[Gjest]

Jeg fikk problem etter ks, så jeg ville heller ikke anbefalt det. Men snakk med jordmor om sjansene for raptur og fordeler/bakdeler med ks. Hadde smerter i magen lenge etterpå, og kunne ikke stelle barnet eller styre på med eldstemann. Ikke en heldig situasjon det heller, men det er jo ulikt.

 

Men nei, det er ikke egoistisk:)

[Mmmmmmamman]

Gå for ks! Da kan du jo ihvertfall drite selv etterpå, du slipper smerter ved samleie og ikke minst angsten for å revne slik som sist.

Joda, vet at ks ikke er en enkel løsning, har hørt både for og imot av venninner som har prøvd begge deler, men en ting er felles: de "komplikasjonene" som kan følge etter ks er over langt kjappere enn de "normale" ettervirkningene av en vaginal fødsel. Det er liksom helt normalt å ikke kunne drite eller ha samleie i opp til ett halvt år etterpå.

5mnd siden jeg fødte nå, og selv uten at jeg revnet kan jeg ennå ikke gå normalt på do. Revnet kun forover (helt jævli..), også fikk jeg en rectocele, en slags utposning av den bakre skjedeveggen som gjør det virkelig slitsomt å gå på do.

Ikke noe stas å ha kjempelyst på den deilige mannen sin også gjør det sååå vondt i klitoris hver gang du blir opphisset pga at du revnet der.. Som å få støt hver gang man prøver å gå inn i lekebutikken.

 

Litt utblåsning der ja..

[Tråle i Trøbbel]

Hei!

Jeg hadde samme opplevelse som deg etter siste fødsel (2 år siden), totalruptur grad 4 og narkose og operasjon etterpå. Mistet også mye blod og har fortsatt for lavt jernlager og en del plager i forbindelse med komplikasjoner etter ruptur og operasjon.

 

Hadde flere samtaler med jordmor/lege både på sykehuset og i ettertid. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke bør føde flere ganger (Jeg kan selvsagt trumfe gjennom fødsel men det frarådet de på det sterkeste). Grunnen er at sannsynligheten for at jeg kommer til å oppleve en ny ruptur er stor og at de da vil få problemer med å "ordne opp" etterpå. Dersom jeg en gang skal ha flere barn ble jeg rådet til å ta kontakt med svangerskapsklinikken før befruktning og videre gå til (hyppige) svangerskapskontroller der., Keisersnitt vil så foregå ca 3 uker før bestemt termin (de to første har kommet 1 og 2 uker før termin...derfor 3 uker)

 

Det er ikke alltid fødsel er til det beste verken for mor eller barn...har innsett dette nå...men brukt veldig lang tid...Du er over hodet IKKE egoistisk!

[lanoforliten]

tusen takk for svar jenter! Jeg har ikke angst i den forstand for å føde igjen, men det er heller redselen for å ikke kunne ha kontroll på visse ting etterpå som skremmer meg. Man kan jo risikere å få sosiale problemer når man ikke har kontroll på så intime områder. Huff, hva er det vi ikke skal i gjennom....

[stinen ♀ ♂ ♂]

Skal ikke si noe om hva du bør gjøre, men ville bare fortelle deg en "solskinnshistorie" om ei venninne av meg:o)

 

Hun fødte førstemann 11 dager over termin og hadde total ruptur. Hun ble gravid igjen 9 måneder etter fødsel (ikke planlagt) og gruet seg veldig til fødsel. Denne fødselen derimot ble en skikkelig drømmefødsel ifølge henne selv. Hun revnet ikke noe!!! Trengte altså ikke ett eneste sting i etterkant av fødsel:o)

 

Ville bare fortelle at det faktisk er mulig å ikke revne under 2. fødsel selv om man gjorde det med første.

 

Masse lykke til!!

[lanoforliten]

Jo selvfølgelig, man skal jo ikke ta sorger på forskudd, men det er jo noe med å ta sjanser... tenk å måtte gå med bleier resten av livet. Er lukkemuskelen ødelagt så kan den ikke fikses skikkelig igjen.

[Gjest]

Vanskelig å si. Jeg revnet også veldig mye under første fødselen, de trodde først det var totalruptur, men heldigvis ikke. Ble sydd i godt over en time av 3 ulike personer, men jeg var nok mer heldig enn deg i tiden etterpå for jeg fikk lite plager da. Jeg har født vanlig to ganger til etter den fødselen. Andre gangen revnet jeg litt, men ikke så mye og nå tredje gangen hadde jeg nok ikke revnet hadde det ikke vært for at mini kom med armen inntil hode, men da revnet jeg likevel bare så lite at det holdt med et par pyntesting (tok vel 5 min å sy). Så det trenger ikke å bli så ille neste gang. Men dette er jo noe du må bestemme selv og snakke med lege/jordmor om. Bare husk at KS ikke nødvendigvis er en enkel løsning det heller. De jeg kjenner som har tatt det har hatt mye trøbbel i ettertid, med infeksjoner i såret, på hun ene gikk det opp og hun måtte operere på nytt igjen, de klaget over smerter i opp til et halvt år etterpå osv.

[Gjest]

Det er naturlig å PRØVE å føde. Og deretter er det naturlig å dø i forsøket. Imidertid er vi i en situasjon der vi blant annet kan velge å føde ved planlagt og kontrolert keisersnitt, og det synes jeg høres ut som en god løsning for deg. Det naturlige i verden er oppskrytt.

[nepomuk]

Vet du hva? Dette hørtes akkurat ut som meg... Vi prøver også på nr 2 nå (og har ei på 2 fra før) Har også tenkt masse på det med KS ved evt neste fødsel. Tror nok jeg kommer til å be om det selv om det ikke er bare bare det heller. Men bedre enn å bli inkontinent for resten av livet...

[mammame3avleggere:o)))]

Hvis du har mulighet til å velge, og føler mest for keisersnitt, synes jeg du skal velge det!

Jeg synes at det i enkelte tilfeller virker veldig lettvint å velge keisersnitt, men du har en god grunn. Du risikerer skader som du kanskje må leve med resten av livet.

Mine opplevelser er ikke helt som dine, men jeg forteller likevel.

Min første fødsel var veldig hard og langvarig, jeg fødte et barn ved hjelp av vakum, barnet måtte gjenopplives, ligge i kuvøse og behandles i forhold til fødsels-skader. Barnet er friskt nå ) (jeg har ennå ubehag/smerter i underlivet etter denne fødselen for 10 år siden).

Da jeg skulle ha nr.2 ble jeg likevel anbefalt vanlig fødsel, fordi dette i de fleste tilfeller er best for mor og barn. Jeg var livredd, men fødte et friskt barn med slank kropp og lite hode.

Så da jeg skulle ha nr.3, ble mine bekymringer for smalt bekken/vanskelig fødsel avfeid. Siden jeg selvfølgelig ønsker det beste for mine barn, gikk jeg med på vanlig fødsel.

Dette var et barn med større hode enn barn nr 2, jeg gikk igjennom hele fødselsforløpet, hadde full åpning og etter flere vakum-forsøk, ble det panikk på fødestuen (nok en gang) og fødselen endte i katastrofesnitt. Dette barnet ble heldigvis også friskt, etter behandling på nyfødtintensiven:o)

Poenget mitt er vel at en "vanlig" fødsel ikke alltid er det beste.

Det er ikke bare fødselen som teller i forhold til det å være en god mor. Barnet skal leve med deg som mor etter fødselen også, og du må leve med kroppen din etter fødselen. Ett arr på magen er lettere å leve med, enn inkontinens, vil jeg påstå.

Lykke til )

[lanoforliten]

Når jeg måler opp fødsel vs keisersnitt, er jo ks den store vinneren, det er ingen enkel løsning, men det vil ikke plage meg resten av livet slik som en fødsel kan. Grøss, dette blir siste barnet her i gården!!! :-)

[ketosina]

det er ikke egostisk i det hele tatt. det viktigste er jo at fødselen blir en så god som mulig opplevelse for både deg, far og barnet. og at mor ikke klarer å nesten bevege seg i lang tid fremover er jo heller ikke det beste for barnet.

 

ta en ordentlig samtale med jordmor, legg frem dine argumenter, så går det nok helt sikkert i orden.

 

ps. jeg hadde keisersnitt med mi jente, akutt da, men jeg vil ha det neste gang også. har fødselsangst, og forrige gang gikk det over 19 timer før det ble akutt keisersnitt pga. de var redd for at morkaka var løsnet.

[Blue Lady]

jeg hadde AKKURAT samme opplevelse som du hadde med ruptur, sying, blodtap osv. med første fødsel.

 

Denne gangen ba jeg om KS og fikk det. Hadde en kjempefin fødsel og en smertefri barseltid i forhold til sist.

 

Skjønner deg godt! har lagt ut en slags fødehistorie på KSdebatten, under overskriften Blue Lady! om du vil lese om mitt KS

[lanoforliten]

Det vil jeg.. takk for det! Aner jo ikke hva jeg går til...