Gjest Skrevet 29. august 2007 #1 Skrevet 29. august 2007 Gud så utrolig heldige vi er som har friske og fornøyde barn. Jeg ble fryktelig beveget av alt skriveriet om denne minstemann...jeg aner ikke hvem han er eller hvem mammaen hans er, men du og du som jeg føler med dem i kveld. Dette er ikke for å "kose meg i andres gørr", langt i fra. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor vondt det må være å miste et barn, og jeg forstår så godt at man klamrer seg til håp om at mirakler skal skje. Samtidig, midt oppe i alle det vonde og triste tenker jeg, så heldig jeg er. Så utrolig heldig jeg er som har en frisk og flott datter som sover søtt i sengen sin, og som skal våkne i morgen og be om å få lese boka si sammen med bamsen sin før vi står opp. Før vi lager frokost, og før vi tar en liten tur i barnehagen. Før vi henter henne igjen og før vi spiser middag, før kvelden kommer - igjen, og før hun på nytt skal sove i sengen sin. Hver dag er så fin. Hverdagen er fin. Ta vare på den alle sammen. Stor klem
Gjest Skrevet 29. august 2007 #2 Skrevet 29. august 2007 Signerer denne. Mine tanker er hos Minstemann og hans familie.
Gjest Skrevet 29. august 2007 #3 Skrevet 29. august 2007 Godt skrevet! Tenker det samme som deg... Jeg pleier ikke å involvere meg i saker via nettet, men akkurat denne saken har virkelig truffet meg. Hun skriver så nakent og ærlig at det rive i hjertet. Håper selvsagt på et mirakel, men det er vel dessverre svært lite sannsynlig...
Mille** Skrevet 29. august 2007 #4 Skrevet 29. august 2007 Historien om minstemann har beveget meg sterkt, tårene presser på hver gang jeg leser om han, hvordan foreldrene og andre som har han kjær har det nå kan man nesten ikke klare å sette seg inn i, det må være ufattelig tungt. Er veldig takknemlig for mine friske barn, selv om dette minner en på at man ikke skal ta livet for gitt, man vet aldri hva morgendagen bringer, og godt er jo det.... Hvis det finnes en Gud så håper jeg han utretter et mirakel for denne vesle gutten.... I kveld går mine tanker og bønner til minstemann og hans familie.
2005&2010 Skrevet 29. august 2007 #5 Skrevet 29. august 2007 Signerer også denne. Jeg og sambo snakker om denne saken nå, HVORFOR skjer det slikt! Er sååå urettferdig. Både han og jeg sitter med tårer i øynene og håper at et mirakel vil skje!
Stratos med 3 barn Skrevet 29. august 2007 #6 Skrevet 29. august 2007 Huff ja. Føler meg litt slem, men jeg orker ikke lese slike innlegg jeg. Man burde jo sende noen varme tanker, men jeg klarer ikke lese innleggene. Blir bare trist av de!
Gjest Skrevet 29. august 2007 #7 Skrevet 29. august 2007 Da jeg fikk høre historien om Minstemann, så visste jeg at jeg måtte holde meg vekk, ikke involvere meg, men jeg klarte det ikke... Det gjør så utrolig vondt når noe sånt skjer, jeg tar det sånn innpå meg, for min sønn er bare noen mnd yngre enn Minstemann... Jeg gråter og gråter, og er sint på Gud, hvis han er der, for at han lar noe sånt skje! Kjemp du Minstemann, for alle som er glade i deg! Men på den andre siden, så vil jeg ikke at han skal ha det mer vondt heller.... De siste dagene har jeg nok vært ekstra flink til å fortelle min Teodor hvor mye han betyr for meg....
snirkeline Skrevet 29. august 2007 #8 Skrevet 29. august 2007 Har ikke fått med meg historien bak dette,men det er helt ufattelig trist...sender masse varme tanker og trøsteklemmer til familien:-)Krysser alt jeg har av fingre og tær for at det skjer et mirakel
Trollemor og snuppa! Skrevet 29. august 2007 #10 Skrevet 29. august 2007 Jeg også tenker det, at man skal være takknemlig for det man har. Jeg tenker ofte på hvor heldige vi er som har ei lita, frisk og fin jente. Og jeg synes det er så viktig å ha tid sammen med henne nå når hun er liten. Jeg takker av og til mannen min for at han har gitt meg denne fine jenta som vi har, og som jeg elsker over alt på jord! Jeg sier at jeg elsker henne hver kveld..... Jeg kan ikke fatte og begripe hvor mennesker som mister et lite barn finner styrke til å gå videre.. Jeg hadde følt at hjertet mitt hadde dødd sammen med jenta mi hvis noe sånt skulle skje... Jeg vet ikke om jeg hadde klart å puste. Det er helt forferdelig med denne historien om minstemann, og jeg føler virkelig med dem og alle andre som opplever sånne ting.
Hannahs-mor06 Skrevet 29. august 2007 #11 Skrevet 29. august 2007 Skrev nettopp nope lignende under innlegget om minstemann, men strøk det..Klarer hekller ikke sette meg helt inn i det, leste litt om han, men tar det så veldig til meg om jeg leser for mye. Det hjelper ikke å sette seg ned å gråte, vi får heller gi våre barn en ekstra klem ikveld, og sette pris på det vi har ja..det er faktisk ingen selvfølge;( Men sender mange tanker til de i denne vonde tiden, og håper de finner støtte i hverandre..og at englene våker over minstemann og passer på han.. varme klemmer far hannah og
Gjest Skrevet 29. august 2007 #13 Skrevet 29. august 2007 *opp* Håper alle gir sine små en ordentlig godklem når de våkner til en ny dag i morgen.
Samsyn, Camilla og Therese Skrevet 29. august 2007 #14 Skrevet 29. august 2007 signerer denne!! Tenker på minstemann samt hun som fant sønnen sin med hjertestans i går kveld...
Meg og bøllegutta!! Skrevet 29. august 2007 #15 Skrevet 29. august 2007 Ja!!! Vi er utrolig heldig.... Etter å ha lest her inne at han var koblet av respiratoren så våknet lille gutten min på 6 mnd. Da jeg satt nede på senga i mørket og ammet han så rant det noen tårer nedover kinnet mitt ja......Blir for sterkt for meg å høre om sånnt egentlig
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå