hjertesukk, jeg er sliten.

[Anonym bruker]

jeg jobber på en avdeling i barnehage for barn med spesielle behov. det er en jente der som har vært voldelig mot meg i et halvt år, og det sliter på meg veldig psykisk nå som jeg har blitt gravid. Jeg er redd for slag mot magen, da jeg blir både slått å kastet ting på. det høres helt forferdelig ut, ja, det er i en barnehage, men sånn er det iallefall. Jeg jobber som ped.leder og har på en måte blitt uvenn med mange ansatte på de andre avdelingene, da de mener jeg ikke gjør jobben min. og blir kjeftet på og baksnakket ofte. (selv om jeg har alt på min side, men det bryr de seg ikke om) jeg har for et halvt år siden vurdert å sykemelde meg fordi jeg var ganske deprimert, men nå har det toppet seg litt. jeg har ikke termin før februar, og har mest lyst å bli sykemeldt ut tiden min, men vet det er innmari lenge. jeg er redd før å være deprimert å utbrent når jeg skal bli mamma og ta på meg et stort ansvar. Hva skal jeg gjøre? jeg er helt rådvill. vet jo at jeg kan spørre om sykemelding, men så lenge liksom. Har sett meg etter nye jobber, men finner ingen. er det overhode mulig å få sykemelding så lenge? jeg kommer jo til å bli tullete av å gå hjemme også.. joben må jeg ha, må jo ha pengene!

jeg begynner iallefall å bli ganske sliten nå. å sitter hjemme mange kvelder å gråter å er veldig sliten. samboer må jo bli gal av meg snart.

[*~2barnsmamma~*]

Huff, det høres ut som om du har det veldig vondt. Vet ikke helt hva du kan gjøre, men jeg dytter litt opp i tilfelle noen andre vet!=)

[Anonym bruker]

nei jeg vet det er vanskelig å svare, jeg vet jo ikke selv hva jeg skal gjøre men det er værtfall veldig sårt, og gruer meg til jobb hver dag. Litt godt å bare få sympati også takk

jeg vil jo ikke at jobben skal ødelegge den lykkeligste tiden i livet mitt, noe jeg er redd for at det gjør..

signerer med anonym i tilfelle noen på jobb eller noe finner ut at det er meg. er ei til som er gravid der

[Anonym bruker]

Dersom barnas adferd er så voldsom at det virkelig kan skade baby kan du ha rett på svangerskapspenger. Se http://www.nav.no/page?id=331 Jeg har ingen erfaring med dette og vet ikke hvilke kriterier legen vurderer dette etter, men jeg ville kontaktet lege og/eller jordmor og bedt om å få drøfte min bekymring om arbeidssituasjonen.

[brud]

Hei!!!

 

Sånn skal ikkje livet vere!!! Ikkje press deg gjennom dette.... Tenkte berre å nemne at om det kan dokumenteres at ting ved ditt arbeid kan vere til skade for ditt barn,(og at arbeidsplassen ikkje greier å tilrettelegge anna arbeid) så har du rett på svangerskapspengar. Det høyres då ut som du både har psykiske og fysiske grunnar til å få dette. Lykke til...(ordner seg alltid for kjekke jenter:))

 

nygift

[Buick]

Er det du som har ansvar for ho som er voldeleg? Arbeidsgjevar har faktisk plikt til å tilrettelegge arbeidet for deg slik at du skal kunne jobbe lengst muleg. Er der ei anna avdeling du kan jobbe på?

Dersom kollegaene dine meinar du ikkje gjer jobben din så må du kansje få til eit møte med dei i lag med styrar der du forklarar situasjonen din. Ho andre som er gravid, har ho same type stilling som deg der ho må jobbe med voldelege?

Vart mange spm dette her, men forstår at du slit. Å vere gravid er jo ikkje ein sjukdom, så vi vil jo gjerne jobbe om vi føler oss i stand til det, men det skal ikkje gå på bekostning av psyken vår helder.

Lykke til så masse!

[lille My-77]

Hei:)

 

Uff da, dette hørtes ikke noe bra ut...Høres ut som du sliter på jobben din, og i tilllegg virker det jo ikke som noe hyggelig arbeidsmiljø med baksnakking som du forteller.

Jeg jobber selv i en barnehage som ped.leder og er så heldig at jeg trives, mye takket være mine trivelioge medarbeidere...

 

Synes du skal ta en prat med lederen-styreren din under fire øyne og be om råd i situasjonen. Høres ikke ut som det er så lett å være deg. Og forstår dilemmaet ditt med at du faktisk trenger jobben og pengene!

Det kan jo hende at situasjonen din kan forandre seg til det bedre hvis du får litt hjelp. Håper lederen din er en du kan ha tillit til!

Uansett er det kanskje viktig for deg å tenke at det uansett er en jobb det er snakk om, du og din helse-både psykisk og fysisk er det viktigste når det kommer til stykket.

 

Prøv å ta vare på deg selv-og samboeren din-midt oppi alt sammen!

Vet ikke om dette hjalp deg stort, men

ønsker deg ihvertfall masse lykke til:)

[Sunniva78 har to små]

Arbeidsplassen har ansvar for å legge til rette arbeidet for gravide.

Jeg hadde aldri jobbet i den situasjonen du beskriver. Det med psyken er også en god grunn, jeg fikk f.eks sykmelding under IVF-forsøk, da jeg var sliten og ikke ville stresse unødig.

Det er viktig å ta vare på kroppen, og som du skriver selv- man skal fungere også etter babyen har kommet til verden!!

 

Snakk med jordmor eller lege, de gir deg nok den hjelpen du trenger.

Lykke til!

[Anonym bruker]

er liksom ikke fristende å jobbe på en annen avdeling heller, da det er folk fra hver avdeling som står på hver sitt hjørne å snakker om meg. burde nok ha ordnet et møte, jeg må bare virkelig finne ut om jeg har overskudd til det. Ho andre som e gravid jobber ikke på samme avdeling nei, men går ut i permisjon nå straks å de har funnet en vikar for henne. Slagene til denne jentungen er jo ikke av de hardeste, og selv om jeg prøver å printe inn at det er jo bare et barn, så er det det psykiske presset som sliter mest. Hver dag slår hun meg og ødelegger stemningen på avdelingen med en gang jeg kommer inn i rommet med å sabotere aktivitet eller uansett.

å være gravid skal jo ikke være en sykdom, så ja, jeg vil jo gjerne jobbe lengst mulig. men jeg må også tenke på at jeg skal være klar for å være mamma når den tid kommer. kan jo ikke være sliten og utbrent da. prøvde å få meg jordmor time, men hun hadde ikke tid til meg for om 1 mnd. virker så lenge til, men tenkte å diskutere litt med henne. Vet også at arbeidsgiver er pliktig til å tilrettelegge,men kan ikke skjønne hvordan når jeg ikke er interessert i å jobbe med sånne ekle damer som kjefter og baksnakker. er blant annet jeg som har ansvar for barnet, og får mye hjelp fra de andre to på avdelingen, men jeg kommer alltid i kontakt med henne uansett.

takk for svar! det setter jeg veldig stor pris på.

[Anonym bruker]

ja, jeg må nok kontakte jordmor eller lege. fikk time hos jordmor om 1 mnd. hvis jeg kjenner det blir for lenge til må jeg bare få en legetime å høre hva han sier.

de kan sikkert overflytte meg til en annen avd, men det frister ikke da det er sånne ekle damer som kjefter og baksnakker på hver avd. Føler jeg har vært maks uheldig i jobblivet mitt første år i arb.livet

tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på. Som nevnt, jeg skal jo være opplagt til det store som skal skje om noen måneder. og jeg føler dette ødelegger litt gleden, for jeg klarer ikke å legge igjen jobben, så det ødegger meg og sikkert samboer..

[Anonym bruker]

men det er liksom så lett å prøve å presse seg igjennom dette. men begynner bare å lure på hvor lenge jeg greier dette.

jeg har ikke overskudd til noen ting,og det har jeg egentlig ikke hatt på over et halvt år.

jeg får høre med jordmor/lege hva jeg skal gjøre.

føltes helt supert å få delt dette med dere jenter. tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på.

gratulerer med giftemål forresten

[Anonym bruker]

ja jeg prøver å si til meg selv. en jobb får da ikke ødelegge meg! men jeg lar den gjøre det.

jeg har mest lyst å forsvinne fra hele stedet å aldri komme tilbake, men det går jo ikke. jeg skal få meg en time til jordmord/lege for å diskutere litt hva jeg kan gjøre. det hjelper mye når jeg får svar, tusen takk! det setter jeg veldig stor pris på. er så godt å få lufte dette, å ikke bare til samboer, som sikkert snart blir gal av meg. han blir gal av å se at jeg har det vondt sier han. ikke av at jeg snakker om det. jeg tror nå det er litt av begge deler.. og jeg skjønner han godt!

takk for lykkeønsker!

[Gjest]

Snakk med legen din... Viktig at du ikke brenner deg helt ut. Kanskje det går an å få delvis sykemelding, eller aktiv sykemelding...

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, selv om vi ikke jobber med det samme. Jeg har en forsåvidt grei jobb på kontor, men hos meg er det alt rundt som har toppet seg. Jeg har flere barn fra før, og i tillegg til dem er det jo mann, familie og venner som stadig ønsker oppmerksomhet... Jeg har på en måte vært litt sentrum (høres veldig selvopptatt ut, mener det ikke sånn...) i familien og vennekretsen, alltid vært den aktive som tar initiativ osv, og jeg føler nå at alle rundt meg fortsatt mener jeg skal holde samme tempo. Det samme på jobb... man får alltid dårlig samvittighet når man ikke orker å prestere og gjøre alt man gjorde før... Jeg sliter også litt med at vi venter på svar på fostervannsprøve, og selv om det er kjempedumt, er jeg LIVREDD for å få et negativt svar.

 

Så jeg skal til lege i morgen, ta en prat med ham og høre om det er mulig å få en periode sykemelding, eller 50 % sykemelding intill jeg føler meg på topp igjen.. Klarer ikke å gå rundt å grue meg til alt, og stryke med av dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort. Jeg vil gjøre noe for MEG og BABYEN nå... Gjør det du også!

 

Jeg skal til lege i morgen

[Buick]

Hei igjen anonym!

 

Har du tenkt tanken på å gå om verneombudet i forhold til baksnakking på arbeidsplassen? Kansje den personen kan hjelpe deg litt i forhold til kollegaene dine i allefall.

Forstår at det er psykisk det slit mest, så eg vil berre ønske deg fortsatt lykke til med avgjerda du må ta.

Tenk på deg sjølv og barnet du ber på i fyrste omgong. Viktig at du har det bra for at barnet skal ha det bra i magen også

 

Klem