Min fødselshistorie!

[*frk Chris* søta & lillegutt:)]

Da storesøster ble født måtte vi vente en uke etter termin før hun meldte sin ankomst så jeg hadde jo forberedt meg på overtid denne gangen og.

Og siden vi måtte reise inn til nærmeste sykehus noen dager før terimin hadde jeg jo også en liste med forskjellige ting til både storesøster og lille i magen som skulle handles.

Men slik skulle det altså ikke gå...

 

Natt til torsdag 16. august våknet jeg kl 01.00 med murringer i magen. Måtte opp på do og det var ubehagelig å vri på kroppen, kjempetungt å komme seg opp av senga.

Sånn holdt jeg på hele natta, oppe på do, var skikkelig dårlig i magen.

 

Kl 06.30 gadd jeg rett å slett ikke å gå å legge meg igjen, var jo såå tungt å komme seg opp og ned i senga. Kjentes bedre å rusle litt oppe.

 

Sambo skulle på sykehuset til kontroll denne dagen, så han skulle reise på morningen.

Siden det var samme sykehuset som jeg kom til å havne på ble vi enige om at han skulle reise så fikk jeg evt bare komme etter:)

 

Jeg kjente fremdeles bare murringer og tenkte dette nok bare var kynnere som Sikkert kom til å gå over.

Hadde gått med kynnere de siste ukene...

Var egentlig begynt å bli ganske lei og det hadde jo vært utrolig praktisk å slippe å bo på hotell i påvente av fødsel.

(Vi har ikke jordmor her vi bor og må til fastlandet for å føde, derfor må vi reise før termin, osv)

 

Var i bhg med storesøster og hadde time hos legen etterpå til sv.sk.-kontroll.

Jeg hadde termin uken etter, den 23. aug så vi avtalte at jeg skulle reise på mandag om ingenting skjedde før.

Legen har hele tiden virket nervøs og usikker ifh til svangerskap og fødsel, så jeg var sikker på at han ville sende meg på sykehuset med en gang når han fikk høre hvordan jeg hadde det, men han undersøkte meg ikke en gang. Ble litt paff jeg.

Men men, da trengte jeg ikke tenke på at jeg kunne bli sendt på sykehuset å bli gående å vente på at ting skulle skje osv...

 

Så...da fikk jeg se det litt ann da...

Tok tiden på "takene" i magen, 20-25 sek. Men de kom med alt fra 3 - 10 min mellomrom, så de var jo ikke regelmessig. Og heller ikke vonde.

 

Sambo skulle komme hjem med båt samme kveld. Båtturen tar noen timer og han var redd for at ting plutselig skulle skje fort mens han satt på båten og gikk glipp av alt...

Så jeg ringte føden... Ville egentilg bare spørre om de trodde det var noe på gang eller om dette kom til å gå over.

 

Riktig nok var det vanskelig for dem å si over telefonen...

Men de var ganske sikker på at baby var på tur iom det var så nært termin. De ville ha meg inn! Mente det var bedre enn å reise i hui å hast med rier på natta i et helikopter om ting plutselig skulle skje fort....

 

Måtte jo si meg enig i det!

Mens legen rekvirerte ambulansefly pakka jeg ferdig bagen og kosa meg med den blivende, men intetanende storesøster

 

Var kjempetrist å si hade til henne selv om hun kosa seg gløgg ihjel hos besteforeldrene ett par dager!!!

 

Ankom på syehuset og møtte sambo kl 19.00

Kommer opp på avd og det første jeg hører er noen som hyler som en gal...- Nææi, tror vi går igjen, dette gidder jeg ikke! Var min komentar.

Alt blir så virkelig når man kommer på sykehuset....

 

Jeg hadde fremdeles ikke kjempevondt og var heelt sikke på at jeg kom til å bli sendt "hjem". Men det viste seg at jeg hadde 2-3 cm åpning og ble satt på ctg-reg. Baby hadde det fint og jeg hadde rier.

Men tiden gikk å mere action ble det ikke....ble undersøkt igjen rundt kl 00.30, hadde fremdeles 2-3 cm åpning.

 

Riene var sterkere men skjeldnere. Både jeg og sambo hadde slumra endel i løpet av kvelden og jeg stod leeenge i dusjen.

Det gjorde godt!!

Jeg fikk en Paralgin Major Supp kl 01.00, for å kanskje få sove litt. Å vi så gjorde.

Var våken 3-4 ganger i løpet av natten med samme antall rier. Disse måtte jeg puste meg gjennom men det gikk fint og sambo sov.

 

De hadde mye og gjøre på føden den natten, så jeg hørte flere ganger at barn ble født...Hørte også noen rope. Det gjorde jo ikke saken bedre.

Ikke noe særlig å høre på sånt når man vet hva man skal gjennom....og ingenting skjer!!!

Dette tok tid!! Ønsket jo å bli ferdig nå, ikke bare ligge slik med rie annenhver time...

 

Men så..kl 06.00 begynte endelig ting å skje og da gikk det plutselig fort.

Riene økte på, jeg stod i prekestol og hang over sengen når riene kom.

Etter siste fødsel bestemte jeg meg for å bruke tyngdekraften mer om jeg skulle føde igjen. Så nå prøvde jeg å stå for at baby skulle komme fortere.

Fikk lystgass i 07.00 tiden...himmelsk!

Men ikke overdriv da bærer det i spyinga...

Mellom 07.30 og 08.00 ropte jeg etter mere sm.stillende!!!!

Nå var det helt uutholdelig!

Ble undersøkt med tanke på Epidural, men jordmor sa:-Nei, det er for sent, her er det 8 nesten 9 cm åpning.

Jeg tenkte næææi, dette klarer jeg ikke uten smertestillende.

Jordmor spurte om jeg ville ha Spinalbedøvelse og jeg takket ja, ville nok takket ja til nesten hva som helt der og da.

Den funket, ble helt nummen. Tok litt av riene så fikk drypp helt på slutten. Fikk også lystgass mellom riene.

Jm tok vannet...ååå så mye vann!!!

Å det gikk så bra! Jm var dyktig, hun visste hvordan hun skulle gjøre dette, kommuniserte godt med både meg og sambo hele tiden.

Pressriene kom rundt 08.30. Jeg lå/satt i senga holdt under lårene mine mens jeg sparket ifra på jm og sambo som stod på hver sin side av senga.

Synes det var veldig motiverende at jm sa hvor mange pressrier jeg hadde igjen når det nærmet seg. Husker jeg så på klokka å sa at vi er ferdige til 09.00.

Synes dette var mye lettere og tryggere enn med nr1.

Så...kl 09.10, 17. aug kom prisen vår:)

Han var 3710 gr og 51 cm lang.

Gråt når han kom til verden, helt perfekt:)

Vi er overlykkelige, tenk at hen er kommet til oss og alt gikk bra.

Nå har vi en av hver:) Storesøster er stolt og flink til å være bare 18 mnd. Koser med han hele tiden=)

 

Gled dere alle sammen, dette er livet:)

 

Må tilføye at det har vært ganske følelsesladet å bli tobarnsmor, det å ha to å være såå glad i. Har også hatt dårlig samvittighet overfor storesøster.

Men det tok noen dager etter fødsel, når jeg ser at alt går så bra så er alt bare lykke:)

 

Lykke til alle sammen:)

 

[metteflette]

Gratulerer så mye:)

[Snuppelupp og hengepupp]

Gratulerer fra meg også. En koselig historie. Håper det snart er min tur:)

[Bea har snart 4 barn?]

Grattulerere!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"snart" er det min tur.....