Samme livet igjen og igjen

[Anonym bruker]

Jeg er overbevist om at alle blir gjenfødt som seg selv, til det samme livet, igjen og igjen. Det finnes ingen utvei. Livet er ikke frivillig. Ingen har selv valgt å leve. Og dypest sett kan heller ingen velge å dø. Vi består kun av elementærpartikler hvis baner og mønstre er predeterminerte av de fysiske kreftene. Vi er kaskader av elektrokjemiske prosesser som ufrivillig er satt til å kjempe mot hverandre. Fri vilje er en illusjon, ren ønsketenkning hos naive mennesker. Alt var forutbestemt da universet begynte å ekspandere for tretten komma sju milliarder år siden. Alle menneskeskjebner og skjebnene til de andre organismene som har eksistert og skal eksistere, var allerede da bestemt. Hjernen, og dermed også viljen, er underlagt den samme ubarmhjertige lovmessigheten som resten av materien i kosmos.

 

Lykke er bare dopamin, serotonin, oxytocin og endorfiner. Hjernens grunntilstand er depresjon.

Vi er optimister i dag.

 

Turn on, tune in, drop out.

[Lumsk]

Mener du altså at vi lever det samme livet om og om igjen? Ikke at vi blir reinkarnert i en annen kropp og får et annet liv enn det forrige som de fleste som tror på reinkarnasjon tror?

[Gjest]

Jeg tror vi fødes igjen i en annen kropp jeg. Også tror jeg at du vil møte igjen folk fra ditt tidligere liv i det neste osv osv.. Vi skal lære noe i alle livene vi lever.. har du gjort noen noe vondt i ditt forrige liv, blir det kanskje en person du kommer til å hjelpe i det neste..

 

Litt rotete detta her, men lell..

[Gjest]

Anonym: ser du er påvirket av Timothy Leary her =) er enig i mye av det han mente og sa, smart fyr det der...

[Gjest -<<-]

Du er jo nesten buddhist.

[Anonym bruker]

Noen tror vel at kosmos regelmessig går til grunne, f.eks. i en verdensbrann, og oppstår igjen og igjen à la big bang.

 

Men det HI skriver er om trent like sannsynlig som at den samme kommeten (som består av elementærpartikler hvis baner og mønstre...)

kræsjer med den samme planeten gang etter gang.

 

Etter hvert nedslag (som fører til at kommeten går i tusen knas) går det en tid, og så samles disse elementærpartiklene seg til en ny kommet. Nei, unskyld, denn samme kommeten som var, er og skal bli....

 

Denne "nye" kometen overvinner tyngdekraften, og kommer seg skikkelig langt ut i rommet for å ta fart på ny. Deretter unngår den alle romlegemer som den ikke er bundet til av skjebnen. For igjen å kræsje for n'te gang med den samme planeten som før.

[Anonym bruker]

jeg har ingen religion men jeg liker faktisk tanken på at jeg tror at vi blir født på ny men i en annen kropp.sprøtt egentlig:)