Farskapstest!

[Matja]

Min barnefar krever farskapstest, men jeg nekter å ta noe dna prøve fra et eller annet "kit" som han kjøper i England hvor han bor. Jeg vil gjøre ting gjennom nav. De skal sende farskapspapirer fra Norge, men han kommer ikke til å skrive under før han får dna-test.

 

Er det noen som vet hvor lang tid dette kan ta?? De fleste her har vel faren i Norge, men hvor lang tid har det tatt her? Nå har det jo gått 4 mnd og ingenting har skjedd så vidt jeg vet. Han svarer jo ikke på mine henvendelser, så jeg vet ikke om han har fått noe papirer eller ikke heller...

 

Anyone?

[Singelmamma og banden]

Midterste jenta mi måtte ha farskapstest via nav, og etter at papirmølla var ferdig og faren var "dømt" var ho 5 mnd gammel... Tok sin tid, og da søkte jeg om bidragsforskudd med en gang. Drøyer man tar det lengre tid. Og tar sikkert enda lengre tid når det må utenlands, og vet ikke om de kan tvinge ham til å ta testen da - her i norge blir man hentet av politi etter et visst antall purringer på blodprøve - jeg slapp det på midterste, så da er vel det så raskt det kan gå når faren ikke møter opp før fristdato? Men vet ikke om det er noe opplegg for det når faren ikke er norsk - huff, du ble vel ikke klokere av dette...

[Catclaw]

Hei, jeg har vært gjennom en farskapstest som vi tok på egenhånd, men da kom vi sammen alle 3 til legekontoret og hadde pakken med oss, som vi hadde bestillt på internett på en seriøs norsk side, husker ikke hva den het, men søk på farskapstest på norske sider så finner du dem.

Testen var veldig enkel å ta, men jeg ville at legen skulle gjøre det, sånn at jeg fikk se at det ble gjort riktig, og at det ikke var noen andres dna som ble brukt på platen fra ham. (Hvis han skal gjøre dette i england, uten at du ser på, kan han jo få noen andre til å bruke skrapepinnen, om han er drittsekk nok, da vil det jo komme fram til at han ikke er faren. De kan finne på mye rart for å slippe å betale bidrag til noen i 18 år!! Er tross alt snakk om en del penger.)

Oppi pakken var det 3 konvolutter, en for hver av oss, oppi der var det 1 skrapepinne som så ut som en stor q-tips til å skrape litt på innsiden av kinnene, så ble denne pinnen trykket ned på en liten plate som så ble forseglet. Det ble skrevet på navn og dato på alle de forseglede platene, som så ble puttet i en ferdig adressert og frankert konvolutt tilbake til de vi fikk pakken fra. Når de har mottatt konvolutten, får betaler regning, mener det var 3000,- det kostet, og når den er betalt, så sendes resultatet til betaler, eller til begge, og du også ønsker å ha din egen kopi.

Det hele tok ca 1 mnd, fra vi bestillte testpakken, til vi fikk resultatet i posten. Og siden han krevde å få tatt testen sånn, så fikk han betale, det var bare rett og rimelig.

 

Men du kan søke NAV om bidragsforskudd, da begynner du å få bidrag fra dem, å så må han betale tilbake til dem når farskapet er fastsatt, så slipper du å vente til resultatet er klart. Han skal jo betale fra den dagen ungen er født uansett han, så beløpet vil bli det samme uansett, for hadde han ikke betalt tilbake til NAV senere, så måtte han betalt alt til deg fra den datoen barnet ble født, og går det gjennom NAV, så krever de inn pengene, å du er mer sikker på å få dem, enn om han sier at du skal få litt etter hvert...

 

Lykke til

[Catclaw]

Jeg leste over innlegget ditt en gang til, og hvis han ikke svarer deg, så er han jo ikke serlig samarbeidsvillig, og da spørs det om du får han med på noen test på egenhånd. Om det ikke skjer, så går du til NAV å krever bidrag fra ham, og da står de for dna testen, men da tar det jo som hun andre sa, flere måneder.

[Singelmamma og banden]

Legger også til at en privat test betaler man selv - søker man om bidragsforskudd er det nav som betaler for farskapstesten. Siden de da skal kreve inn igjen penger.

[Matja]

Det er han som vil ha test da, så da må han evt betale den selv...

 

Men jeg har søkt om bidragsforskudd så alt går gjennom nav. Bare syns det tar så lang tid! Men hvis singelmamma brukte 5 mnd i Norge, så ser jeg jo for meg at det kan ta dobbelt så lang tid til England...

 

Vil bare at det skal bli ferdig sånn at jeg kan "presse" han litt til å finne ut hva han vil!!

 

Jeg er på vei inn i en "forbanna-drittsekk-og-alle-andre-stygge-ord-jeg-kan periode" kjenner jeg! Blir så eitrande galen på å være i vakuum og ikke vite noe om hva som kommer og når det kommer! Er litt redd også for at han plutselig skal stå på døren og ta henne fra meg... Drømmer litt for mye om nettene nå!!

 

Huff, det blir vel en ordnings: -)

[Singelmamma og banden]

Han kan ikke bare stå på døren og ta henne fra deg - og har han ikke skrevet under på farskap så regnes det i så tilfelle som kidnapping fra første øyeblikk. Kjenner igjen perioden du er i forresten... Det blir litt for enkelt å være mann når de oppører seg slik - skulle ønske at de som ønsker fedre involvert traff engasjerte fedre, og at de som ikke ønsker faren involvert kunne overtatt to av mine! Fedre altså.

[Matja]

Ja, jeg skjønner bare ikke at det går an! Som sagt; jeg har ikke ringt til ham, men sendt mange meldinger uten å få svar. Eller 3 siden dåpen... Han har ikke svart på om han vil ha bilde av henne fra dåpen en gang! Som om han vil straffe meg for at jeg ikke tok abort da han ombestemte seg da jeg var 11 uker på vei... Var jo litt sent da, og nå har jeg endelig begynt å glede meg over dette lille nurket mitt uten å ha dårlig samvittighet for alt mulig!! Faen at han skal kødde sånn og at det er JEG som skal sitte her og føle skyld fordi HAN ikke kan bli voksen!!

 

AAAAAAARRRRRRRRRRGGGGGGGGGGHHHHHHHH!!!!!

 

Huff...

[Catclaw]

Ja bare slutt med det, å ha skyldfølelse. Det hadde jeg også i begynnelsen av svangerskapet, og det var det han som gav meg, at jeg kom til å ødelegge livet hans da måtte han selge huset sitt..osv..bare bullshit. Til slutt fant jeg ut at jeg skal gjøre det beste for MEG og UNGEN min, og drite fullstendig i hva han vil og ønsker, og ska si deg en som ble til pudding, når jeg endelig fortalte hvor skapet skulle stå, og "tok igjen" med samme mynt som han hadde slengt i meg de første 3 mnd.

Kos deg med og nyt det lille underet som har kommet til verden, det kommer bare til å bli bedre og bedre. Min gutt er 11mnd og jeg er fullstendig hodestups forelsket, og fryder meg over alle de rare tingene han gjør, og når han lærer seg noe nytt