Ville dere gitt hovedomsorgen for barnet til pappaen ?

[Gjest]

Jeg er helt imot å ha 50/50 løsning på barnefordeling, og mener barn har det best med å bo på ett sted mesteparten av tiden, mens den ene foreldren har f eks annenhver helg og en ukedag eller to med samvær og kos.

Deling er mest for foreldrenes del, og ikke nødvendigvis det beste for barna - mener jeg da.

 

Sambo og jeg har diskutert dette noen ganger, selv om vi selvfølgelig håper vi fortsetter å være kjærester og holde sammen inn i evigheten :-) Men OM vi skulle gå fra hverandre - vil begge selvfølgelig ha hovedomsogen for gutten vår.

 

Noen som har erfaring med dette ? Hvordan bli enige om hvem som skal ha hovedomsorgen uten å gå rettens vei ? Min kjære er en minst like bra omsorgsperson for gutten vår som jeg - og det gjelder nok mange pappaer rundt omkring. Hvorfor er det da sånn at det som regel er mammaen som får hovedomsorgen ?

 

[Kamomille]

fordi pappa'n som regel gir seg:(

Det har liksom blitt en sedvane at mor automatisk får hovedomsorgen, og mange fedre kjemper ikke engang....

 

De aller fleste barnefordeligner skjer jo ved privat avtale. I rettssystemet går fler og fler saker i fars favør....

 

[tonebf]

jeg har en lillebror... faren hans har omsorgen for han!

mamman min og faren til broren min ble enige om dette.... men nå har de 50/50 deling mellom seg uasett da!

 

men sålenge man er enige osv så går det sikkert fint!

[Gjest]

Jeg tenker omvendt av deg jeg da, at ungene har mer vondt av å ikke se begge foreldrene like mye Hvis vi skulle gått fra hverandre så ville vi hatt snuppa 50/50 MEN vi har blitt enige om at hvis det noen gang skjer så skal vi bo i gangavstand til hverandre for talie sin del..

[Gjest]

Glemte å svare på spørsmålet mitt selv : Ja det hadde absolutt vært en mulighet, dersom årsaken til bruddet ikke var av den art at jeg mente han ikke egnet seg til å ha hovedomsorgen, ville jeg nok gjort det ja.

 

Jeg vet at han hadde blitt like knust som meg om han ikke fikk se jr hver eneste dag - og han er helt fantastisk med gutten vår.

[Gjest -<<-]

Nå har ikke mine unger noen pappa, men jeg hadde ikke vært spesielt villig til å gi min kone mer tid med ungene enn meg selv om vi skulle havne i et brudd, nei. Antar vi ville ha satset på å bo i umiddelbar nærhet av hverandre, dele på yngste og la eldste sove der han lystet.

 

Jeg er da ikke i mot 50/50, men mener det forutsetter ekstremt godt samarbeid mellom foreldrene og stor fysisk nærhet når det kommer til bolig, type hver sin del i tomannsbolig, hver sin leilighet i samme gård e.l

[Beama]

Jeg kunne ikke gitt han hovedomsorgen tror jeg.. men kunne gått for 50/50 uten problemer...

Men på grunn av jobben hans så er ikke det så lett heller.. .så her har vi avtalt att ved evt. brudd får jeg hovedomsorgen mens han får henne i sin frihelg (hver 6 uke) og 2-3 dager i uken alt etter som det skulle passe med han skiftplan. For oss ville det nok ha funket best slik...

Men håper vi aldri for brukt for en slik ordning.. men siden forholdet har skrantet litt i det siste har vi en klar avtale for samvær nedskrevet=) Just in case. Men nå ordner ting seg for oss heldigvis=)

[M by M]

Jeg hadde aldri gitt den fra meg. Men i vårt tilfelle har jeg hatt hovedomsorgen hele tiden selv om vi bodde sammen en liten periode. Vi har felles foreldreansvar, men jeg har hele tiden vært hennes primære omsorgsperson. For ungen ville nok det blitt helt feil å gå over til å se meg annenhver helg. Men jeg er faktisk litt der til at gutter har godt av å bo med far og jenter med mor, men aldri dele søsken. Om jeg hadde hatt en sønn og det hadde vært slik at far hadde tatt like stor del i barnet som meg, hadde jeg nok vurdert det.Men herregud, finnes det noe vanskeligere spørsmål enn dette? Man må jo bare gjøre det som er best for barnet også må de voksne tilpasse seg.

[LegallyBlond]

Mange grunner til at det blir sånn. Har liksom vært "regelen" at mamma får hovedomsorg, men det er vel en trend som er i ferd med å snu veeeeldig sakte.

Hadde nok gitt pappaen her hovedomsorgen om det hadde vært det beste for barna, men hadde ikke vært lett....

[Gjest supersnupp]

Det kommer helt an på omstendighetene rundt brudde det, men synes ikke det skal være automatikk i at mor skal ha omsorgen.

Ser ikke på meg selv som en bedre omsorgsperson for barna mine enn det pappan deres er .

hvis feks jeg plutselig blir stupforelsket i en annen å bryter ut å vi flytter til en annen plass, så syns jeg faktisk det er ganske drøyt å "forlange" hovedansvaret når far fortsatt skal bo der de bestandig har bodd osv.....

men er det snakk om et fredelig brudd som begge har vært enige om, så må jeg si at det ikke har fristet å være uten barna mine i hverdagen

Så da får jeg satse fult ut på å holde sammen kjæresten min da, å så langt så ser jo det veldig lovende ut:)

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg hadde aldri kunne gitt hovedomsorgen til far, rett & slett av ren egoisme... hehe.... Vet begge fedrene er fantastiske fedre, men jeg vil ikke bare se mitt barn annenhver helg..

 

Når det er sagt så har jeg 50/50 med far til eldstemann.

Vi bor 200 m fra hverandre, feirer 17 Mai, bursdager osv sammen.

Vi har et kjempe godt forhold, steforeldre og foreldre

Så for oss & eldstemann så fungerer det utmerket

[kanskje, kanskje ikke... ;-)]

Ja, jeg kunne vurdert dette seriøst, men da skulle et par ting ha vært klinkende klart i forkant, eksempelvis : (og nei, jeg ramser ikke opp hele lista her)

 

1. Begge foreldre skulle klart å skille på konflikt seg i mellom og barnet, dvs. begge sette barnet først uavhengig av hva som er grunnen til at foreldrene skilte lag.

 

2. Man må ha kommet fram til at far får hovedomsorgen henholdsvis ved offentlig godkjent megling der det var en klausul i avtalen at avtalen ikke var bindende, men allikevel kun kunne gjøres om på ved ny time hos megler.

 

3. Den (far) som fikk hovedomsorgen skulle til en hver tid etterstrebe å ikke bruke dette mot mor, men strekke seg langt for å respektere hennes/deres avgjørelse, og se den til beste for barnet uten å stemple den andre som en dårlig forelder.

 

MEN:

 

Det hadde vært helt uaktuelt å :

 

1) Gå med på en slik ordning ved press fra den andre parten

2) Ved mistanke om at dette kun var for å stemple den andre parten som en dårlig forelder, bruke barnet i konflikten eller utnytte de økonomiske fordelene ved en slik ordning.

 

Og til deg som sa at de fleste saker går i fars favør: Det er FEIL. De fleste saker som når så langt opp som til rettsystemet, har alltid en grunn for å nå så langt opp, og det er som regel fordi en av partene har gjort eksempelvis noe av det jeg har skisert over. Flere og flere saker går i fars favør, sa du. Det må da også tas i betrakting at det kan virke som om flere og flere fedre har skjønt at det går an å kjempe om barnet som enda ett eller siste ledd i en konflikt, og kun for å gjøre livet vondt for mor. Det er dessverre sånne ting som ikke tas i betraktning i rettsystemet i dag, men som går i fars favør allikevel.