kommer ikke over min ungdoms forelskelse

[Anonym bruker]

tenker på han hele tiden....vi rotet litt sammen siste året på ungdomsskolen,men hadde et godt vennskap gjennom de tre åra og var såååå betatt av han.nå bor vi på hver vår side av landet,han har samboer gjennom 5 år og jeg akkurat det samme.han er den beste personen på alle måter,klarer ikke slutte å tenke eller drømme om han.hjertet banker når jeg får meld på facebook profilen min,men vi skriver IKKE noe upassende,bare vanlig tørr prat......

 

jeg elsker jo mannen min så ufattelig masse....men tenker på han andre.....

[Meg + 2 prinsesser]

Du tenker på han fordi du ikke vet hvordan det er å bo sammen med han.. Jeg drømte også om en, i mange år! Men da vi kom sammen, fant jeg fort ut at det skulle blitt med drømmen, han var absolutt ikke den personen jeg hadde laget han som, i tankene mine. Kan du ikke få han andre på avstand? Det blir verre jo mer kontakt du har med han.

[Gjest]

 

På tide å vokse opp, kanskje?

[Anonym bruker]

har ikke noe med å ikke vokse opp da vet du......kanskje det bare er noen en treffer her i livet som virkelig setter sine spor,både på godt og vondt!

[Anonym bruker]

Bare hold den avstanden dere har, peil tankene dine inn på noe annet. Alt ligger i hjernen, ikke hjertet! Snu om, vend tankegangen din og du vil få det bedre med deg selv innen en uke!

Alle har en "ting" med den aller første forelskelsen, til og med jeg, men det er bare noe du tror at du er "forelsket" i han! Så på tide å tenke litt annerledes nå.

[Gjest]

Er vel mer at du er forelsket i den første forelskelsa, hvis du skjønner.....

[Anonym bruker]

er nok det ja,han var jeg forelsket i i maaaange år.......ja ja....får vel bare la være å prate med han.....kanskje det er best

[Anonym bruker]

Tror aldri du vil få det her ut av verdenen før du prater med ham OG mannen din om det....

[Anonym bruker]

ha ha ha!som om jeg noen gang kommer til å nevne dette for noen,er en grunn til en klikker på anonym

[Eat sardines and die]

Ser ikke noe galt i å elske to menn.

[Anonym bruker]

Jeg mener det... Du kommer til å lure hele resten av livet ditt på hvordan livet ville vært om du og ungdomskjæresten fremdeles var sammen. En fullt forståelig problematikk, som også din mann vil ha forståelse for. Hvorfor ikke nevne den første kjærligheten og ta det opp litt indirekte, at dere snakker om deres første kjærlighet osv. Han om sin, du om din. På den måten kan du få den bekreftelsen du kanskje trenger i fra mannen din på at det er greit og fullstendig helt normalt å aldri glemme den første store kjærligheten. Tilsvarende kan du i forbifarten i en melding til din første store kjærlighet nevne noe om den gangen dere var sammen, hvor fint det var. Og at du lurer på om hvordan livet hadde vært om dere fremdeles var sammen. Jeg synes det er et absolutt helt realt spørsmål, som to gode venner kan stille seg i mellom. Rett og slett snakke litt om det. Er ikke noe i veien med det, og er ikke ensbetydende med at du legger an på ham. Slikt går det faktisk an å snakke helt normalt og ordentlig om. Og på den måten vil du kunne få luftet tankene du har rundt dette og lette noe av presset du føler. Jeg synes ihvertfall ikke du skal gå rundt med noen dårlig samvittighet eller skyldfølelse fordi du fremdeles har følelser for din første store kjærlighet. Det har nok alle...

 

SNAKK om det.... Da får du satt ting i litt perspektiv. Du vil forstå deg selv og situasjonen bedre.