Er jeg urimelig...?

[Gjest]

Jeg og en veninne ble gravid samtidig ca...(ikke planlagt da),men jeg mistet i 9.uke.Hun vet det.Rett etter jeg mistet kom hun med så mage kommentarer som såret meg "Glad jeg slipper 2 bleieunger" (noe jeg skulle hatt, og "jaja det var vel ikke meningen da" og slike ting..Samt maaange detaljer fra kontroll av henne og andre igjen...Osv..Synes det var veldig tungt samme uka,uka etter jeg mistet...blødde enda og hadde det trasig.

Forstå meg rett,jeg mener ikke at hun ikke skal glede seg og jeg over henne,men det var så rett etterpå liksom..Nå er det faktisk nesten så jeg skygger banen litt,ikke helt og jeg tar kontakt,men føler meg "fjernere" fra henne mentalt liksom.Det fordi jeg ble så lei meg..

[EnJente_m_EnJente]

Jeg synes du rett og slett skal si akkurat hva du føler, si også at du ikke vil ta hennes gland, men at din skygge blir ekstra mørk når hun holder på slik hun gjør. Eller ta henne rett under nesa, svar feks : ja du skulle vært glad om du fikk to bleieunger, tenk på meg som faktisk mistet en bleieunge...

 

På noen mennesker funker kun det å ta de under nesen, men andre går det faktisk an å prate med. Skjønner deg iallefall, og jeg håper virkelig du får din bleieunge !!! Klem fra meg

[arbeidsuhellet14.juli]

Jeg har aldri opplevd saken fra din side men jeg har vært i din venninne sko engang. Og hatet min egen mage da hu mistet (hu var 23uker på vei da) og hadde store jakker og kjoler for å dekke magen og syntes så synd på henne.

Mulig hu sier slik for å prøve å lette på situasjonen men velger feil ord....be henne til deg og fortell hvordan DU føler det. Er hu ei god venninne så tåler hu både komplimenter og kritikk.