Hva hadde dere forventa, ang. jobb / graviditet osv..

[Patetica fåkksi]

Tjohei,

 

Du har jobba i samme firmaet i et par maaneder bare. Saa finner du ut at du er gravid, det var ikke planlagt men du velger aa beholde. Du har kontrakt fram til da du er nesten 5 mnd paa vei, men siden sjefen din bor i en annen by, kommer ikke han til aa SE deg, med andre ord; han kommer ikke til aa finne ut at du er gravid, og siden det er et lite kontor og du jobber mer eller mindre alene er det heller egentlig ingen som kan si det til ham.

 

Du veit at om du holder det skjult til han gir deg ny kontrakt, saa beholder du jobben i noen maaneder til, og DA kan du plutselig fortelle sjefen din at "oi forresten, jeg er 5 mnd paa vei!".

 

Du velger aa holde det skjult, og sier det etter aa ha skrivi under paa ny kontrakt (via fax). Forventer du da at du faar beholde jobben, med tanke paa at du har kontrakt i 3 mnd. til (altsaa til du er ca 8 mnd. paa vei) ?? Jeg mener, tror du at sjefen din kommer til aa gi deg enda en ny kontrakt etter 3 mnd, naar du da er 8 mnd paa vei, naa veit han at du har jugi om det, og at du kommer til aa ta permisjon uansett og ikke jobbe paa ganske lenge...?

 

Faar du sjokk naar du faar vite at du ikke faar ny kontrakt igjen etter de siste 3 mnd. ? Fordi sjefen din naa ikke har tillitt til deg..?

 

Hadde det ikke vaert bedre aa si det tidligere, saa sjefen din kunne planlagt mye bedre, og ogsaa stolt paa deg?

 

Bare lurer..

[~Roskva~]

Jeg hadde aldri satt meg selv i en slik situasjon.

 

Hvis jeg hadde hatt jobben fra før jeg ble gravid, hadde jeg informert arbeidsgiver om graviditeten ved ca 12-16 uker og samarbeidet om å få til en ordning hvor jeg hadde jobb til jeg gikk ut i permisjon, og arbeidsgiver hadde nok tid til å finne noen andre til å ta over når det ble nødvendig. Jeg hadde tatt det som en selvfølge at jeg fikk forlenget vikariatet selv om jeg var gravid (hadde jeg ikke fått det, hadde det blitt helvetes hett....)

 

Hvis man lyver for arbeidsgiver, kan man ikke bli forbauset over at man ikke er ønsket som arbeidstaker lengre. Spesielt i en vikariat-situasjon hvor man har ansvaret for et helt kontor alene.

 

Saken hadde stilt seg litt annerledes hvis jeg var gravid allerede da jeg fikk jobben i utgangspunktet. Da hadde jeg ikke sagt fra om graviditeten før jobben var min - men så hadde jeg gjort mitt beste for å legge opp til at graviditeten ble et minst mulig problem for arbeidsgiver.

 

Kanskje det ble litt rotete dette her, men jeg håper du forstår hva jeg mener.

[Verdens peneste gutter er mine]

Ærlighet varer lengst mener nå jeg da. Da jeg gikk med lillegutt så fikk jeg først 20 % helgestilling i november var da bare noen få uker på vei og visste det ikke selv en gang. Hadde også et vikariat. Etter nyttår 2004 skulle grunnbemanningen økes på alle de faste ansatte, søkte da om å få økt det, jeg fikk økt til 60% stilling og begynnte i den da jeg var 6 mnd på vei, alle visste det tidlig at jeg var gravid for jeg greidde ikke holde kjeften min. Men graviditet er ingen god grunn til å ikke gi folk jobb. Jeg fikk tilbud i sommer¨å øke stillingen til 75% så nå har jeg fast 75% stilling og er gravid. Men det er jo jamen mange andre på jobb også så