aargghh, jeg blir så frustrert og lei meg !

[Olebrumma 4 barnsmor]

Sønnen min er 5 uker for tidlig født, han hadde en veldig hard velkomst til verden og sliter endel med ettervirkningene. Jeg har blitt fortalt av fysio at jeg må korrigere alder i forhold til utvikling lenge..... men jeg har mange i mitt miljø med barn i omtrent samme alder og jeg blir så frustrert når det blir snakket om utviklingen og alt de klarer allerede, griper, snur seg rundt, sitter støtt på armen etc etc, min lille pygme gjør ingen av delene, harn er straks 4 mnd. og greier ikke holde hodet ordentlig opp i mageleie engang, og det er ikke fordi jeg ikke har unngått mageleie for å si det sånn. Det er jo bare noe jeg må akseptere, jeg kommer til å ha en baby veldig lenge, men jeg blir til tider så frustrert !!!!!!!!!

[*Maggi*]

Er redd at dette er noe du bare må venne deg til!

Sønnen din er korrigert snaut 2,5 mndr, og jeg synes ikke du skal forvente så mye av ham foreløpig. På meg høres han helt normal ut.

Som 4-barnsmor vet du sikkert at det kan være stor forskjell fra barn til barn.

Har selv en gutt som ble født 9 uker for tidlig. Han er nå litt over 3 mndr. korrigert, og han gjør heller ingen av de tingene du beskriver over, men jeg ser stadige fremskritt i utviklingen hans likevel. Vi kommer dit vi også!

Hadde fysio-samling på helsestasjonen i går, og iflg. henne er han en typisk 3-mndrs gutt. Jeg er storfornøyd med det, jeg - jeg vet at mange premature barn (og også ikke-premature barn) kan slite mye mer enn det min lille pode gjør.

Er tross alt fornøyd med å ha en baby lenge, jeg - alternativet hadde vært så uendelig mye verre....

[Olebrumma 4 barnsmor]

Jeg er veldig enig i at alternativet er mye verre, men det er frustrerende fordi jeg er så alene med denne problemstillingen her jeg bor. Det er ikke noen samling her med fysioterapeuten, jeg treffer ikke andre som har sånne små skjønne som vi har, jeg har bare en gjeng med mødre med jevnaldrende babyer som tuter ørene mine fulle av hvor utrolig flinke deres babyer er !! og at er ikke min utrolig liten ?! og er han ikke litt lite utviklet ?! og at 5 uker for tidlig født er jo ingenting !! 2 uker før og etter termin er jo heeelt vanlig så da er mini "bare" 3 uker for tidlig da !! Huff, jeg er veldig glad i pygmeen min, og ja, det er utvikling hele tiden. Takk for trøstende ord, jeg måtte bare lufte meg litt.

[lilleSol]

Forstår deg veldig godt. Ikke hør på dem. De forstår rett og slett ikke. Husker hvordan det var når mi tutte var rundt 3-4 mnd. Alle trodde hun var nyfødt. Hun er født 9 uker før termin. I dag har hun tatt igjen det meste når det gjelder det motoriske. Er bare litt lita. Hun er 9 mnd og kryper, vinker og er veldig aktiv.

 

Din lille pode vil ta igjen de andre.

 

Og til disse mødrene... Det er ganske stor forskjell mellom 3 uker for tidlig og 5 uker. Det er da de små virkelig skal vokse.

 

Kos deg med de spranga gutten din tar.

 

Klem

[camor]

hei!

forstår deg veldig godt. har en vennine sånn sa til meg at min guba var like stor som babyn hennes som er magen ( 6 måneder) på vei) jeg sa ikke noe men jeg ble veldig lei inn i meg. guba mi har 5 måneder nå født 9 uker før termin gjør alt bare gulper litt mye og kan ikke hloder som det skal men ellers går det veldig bra.

ikke høre på de.de vet ikke hva de sier.

hilse fra Lille guba og meg

[¤ my precious ¤]

Smurfen min er født nesten 7 uker for tidlig og er også tregere motorisk sett, enn de på samme alder. Men har en nabo som hadde termin dagen etter meg(hun fødte dagen før termin) og sønnen hennes og poden min har kommet like lang i utvikling. Litt gøy å se at han følger den korrigerte alderen da :-)

[vetra]

Gjett om jeg kjenner meg igjen. Forferdelig vondt og trist å hele tiden å ha en prins som er annerledes. Selv orket jeg ikke barselstreff og de lykkelige mamma'ne som fortalte om alle fremskrittene. Da min endelig hadde nådd en ny milepæl hadde de nådd neste osv. Fikk selv min 5 uker før termin og hører ofte at det ikke ser så mye. At han også er dysmatur bryr få seg om. LIllegutt har ikke tatt igjen noe- det skal han heller ikke gjøre. Premature tar aldri igjen alderen sin- det er en misforståelse. De fleste kognitive prosesser starter ved unnfangelsen, og har ingen ting med fødselstidspunkt å gjøre. Jeg må hele tiden ta meg sammen for å huske å korrigere, minne meg selv på. HAr perioder der jeg tenker mer negativt enn andre perioder, men det har blitt bedre,og jeg hr blit flinkere til å akseptere det som har skjedd, og også hvordan andre møter min sorg på. Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden, få vite hvordan det kommer til å gå.

Forresten- lillegutt var heller ikke flink til å holde hode på denne alderen heller. Motorikk har dessuten lite med intelligens å gjøre, og gjennspeiler sjelden fremtidig intelligens, så slapp av. Lett å si....

 

Skriv oftere da, vi har nok mange like erfringer.

 

 

[Gjest]

Jeg har en gutt som kom til verden med keisersnitt i uke 34 + 1.Vi ble forespeilet 2 ukers tid på NI, men heldigvis var vi skrevet ut etter 3 dager. Siden han var stabil etter 1,5 døgn fikk vi ha han på permisjon på barsel. Da falt vi litt mellom 2 stoler følte jeg. Da vi kom hjem spøkte vi med at han var minus 5 uker, minus 4 uker etc uten at vi tenkte mer på det.. Men synes jo at ting tok tid. Først på 6 ukers kontrollen ble vi gjort oppmerksom på at han kom til å "henge" etter de andre... Egentlig logisk, men vi hadde ikke tenkt på det og ingen hadde nevnt det for oss. Jeg "meldte" meg straks ut av barsel gruppa - for orket ikke at han skulle sammenlignes med de hele tiden. Følte at det ville være en stadig påminnelse om at vi hang etter og psyken min takler ikke det hele tiden. Siden jeg har begynt på nytt har ingen av mine venninner babyer så da har jeg heller ingen å sammenligne med - og da tenker jeg ikke over det i det hele tatt.

 

Her om dagen spiste jeg lunsj med ei fra jobben som i utgangs punktet hadde termin 2 mnd før meg, men fødte 5 dager før min kom til verden.

Og vi så begge at det var stoor forskjell på de.. skulle egentlig bare mangle da..

 

 

[Slank bakfra :)]

-det er jo bare noe jeg må akseptere, jeg kommer til å ha en baby veldig lenge, men jeg blir til tider så frustrert !!!!!!!!! Olebrumma 4 barnsmor

---------------

 

.....du får gjøre som meg;

Holde hovedfokuset på gleden ved at han lever.

 

Og ellers;

Hvis det er noen trøst: Til og med såkalte normale barn utvikler seg i helt forskjellig tempo, og all slags skryting skal du ta med en klype salt.

 

Har ei i slekta som påstår at gullet på 1,5 år kan snart hundre ord.

Vel, jeg forstår tre av dem........ Resten av lydene kan tolkes til det uendelige.

[Pellerina]

Ser dette er et litt eldre innlegg, men tenkte jeg skulle skrive hvordan det er i min ommune. Den er stor, så vi har egen prematurbarselgrupper (med spredning på 6 mnd i alder). det er nyttig, og ingen er kommet likt.

 

Hvis man vi gå i vanlig barselgruppe anbefaler de at man går sammen med de som hadde termin likt med en selv, for da blir ikke forskjellen så stor mht utvikling.

[gyngehest]

ÅÅÅ så deilig med slike hjertesukk!! Jeg har ei nydelig tulle født 34.5 og henger selvfølgelig etter! Jeg trodde jeg var den eneste i verden som var frustrert over hennes utvikling...Kjenner meg sånn igjen atte! Hva skal vi svare dem som hele tiden sier at "ja, men fem uker er jo ingenting..det tar hun vel raskt igjen..."

[Prøvigjen]

Såå forferdelig irriterende det må være. Min tulle er nå 7 måneder, men kun 4 måneder korigert. Ble født uke 25+6. For meg er det nok enklere, for det er ikke i mine tanker å tenke at hun skal utvikle seg som en 7 måneder gammel baby. Hun utvikler seg heldigvis som en 4 mnd baby, så jeg er SJELEGLAD, og går bare rundt og gliser og er SÅ fornøyd. Er ikke med i noen barselgruppe da, og har ingen venninner m baby på samme alder, så da slipper jeg den biten...

Men uansett - mye eller lite for tidlig født - tror vi alle får det mye bedre om vi tenker konsekvent korrigert alder. Da kan vi glede oss over alle de små utviklingstrinnene vi også! Det fortjener både vi og babyene våre, synes jeg...=)=) Lykke til alle mammaer og små nurk!!=)=)

[Øyboeren med to små <3]

jenta mi er riktignok født i uke 36+0, så hun har vært lengre inni magen enn de fleste her, men siden hun er født med jejunumsatresi (ikke tilkoblet tarm) og har hatt noen ganger inn og ut av sykehus etter komplikasjoner, ligger hun litt etter... søstera mi har ei jente som er 2,5 mnd yngre enn jenta mi, og hun kan rulle rundt og div, som ikke jenta mi kan. vi har også en babytreff-gruppe der de fleste barna er på alder med søstersen sin unge, mi er den eldste, men flere av barna er større enn jenta mi...

 

så kjenner meg godt igjen, er så utrolig sårt å se de andre barna som utvikler seg "normalt" mens mi er "treig"... siden hun er født såpass tett opptil prematurgrensen, skal hun jo liksom være "normal", men sånn er det desverre ikke alltid.. :s

[Olebrumma 4 barnsmor]

Nå skal jeg svare meg selv, nå har det gått noen måneder, og til alle som syns jeg bare skal akseptere og nyte sønnen min som han er , selvfølgelig gjør jeg det, og hvert eneste fremskritt han gjør er et stort Hurra !!

 

Og så vil jeg si, tusen takk, alle dere som kjenner og forstår hva jeg forsøkte å uttrykke, vi har jo her på denne siden kjent litt på dette alle sammen tror jeg, vi bruker bare forskjellige ord for å beskrive det.

 

Når det er sagt, så vil jeg si at det er frustrerende for foreldre med premature barn til tider, for som noen har sagt oppover her, det er mye sammenligninger hele tiden, til tider sitter du nesten igjen med at det hele er som en konkurranse, hvem begynner tidligst med hva, hvem får tenner først, hvem sier ord først o.s.v

 

Da er det ganske menneskelig å føle frustrasjon til tider, for det er mye folk ikke forstår med premature, hvilke problemstillinger som faktisk oppstår i forhold til for tidlig fødte barn.

 

Og når du forsøker å forklare så er de egentlig ikke spesielt interessert.

 

Jeg elsker sønnen min, og han gjør sine fremskritt hver eneste dag, noe er han kjempeflink på, andre ting tar lengre tid, han er uansett mammas lille "pygme" glad og tillitsfull og veeeldig nysgjerrig. Nå er han 8,5 mnd, og ja det er fremdeles mye han ikke kan, og jeg har lært meg å skygge unna sammenligningssamtalene med andre mødre, men det er mye han kan også, kanskje andre barn lærte det før ham, men han har jammen lært det tilslutt han også, og da er jeg fornøyd.

 

Etter at vi fikk orden på KISS i nakken er han også lettere å kose seg med, og jeg merker at han nyter det, og morshjertet vokser og vokser.

 

Ja, jeg er fremdeles frustrert til tider, men det er ikke fordi jeg absolutt vil ha et barn som utvikler seg så fort, jeg er fornøyd med det tempo han utvikler seg i jeg, det er andres vinklinger som treffer, for det underbygger en frykt, kanskje han ikke kommer til å lære, kanskje det er en av senskadene han må leve med, for det er jo det man ikke vet, OM eller NÅR de viser seg. Og det er den verste følelsen egentlig, frykten for at det skal vise seg at noe er galt.

 

Men stort sett har vi det helt topp jeg og lillegutten min, og når noen kommenterer ferdigheter eller størrelse i forhold til alderen, hans 4 mnd. yngre fetter er like stor og tung som han er , så sier jeg bare slik det er , jeg har 4 barn på jord og 2 i himmelen, derfor har jeg fått gleden av at mitt siste barn skal være mammas lille babygutt litt lengre enn de andre, nå som jeg har lært å bare nyte det.

 

Barna blir tidsnok store, en dag er babytiden over, den kommer ikke igjen.

 

Ha en kjempegod helg alle sammen og kos dere med miraklene deres, de er virkelig mirakler våre premature.