Usikker.... :(

[Anonym bruker]

Er usikker på hvem som er far til barnet mitt jeg.... Er to å velge mellom.... Typen tror selvsagt det er hans,og jeg har ikke sagt noe... Hva gjør jeg???

Skikkelig dilemma... Sliter veldig på grunn av dette.... Denne tiden burde bare være fyllt av glede,men det er den ikke for min del....

Noen som har noen "gode" råd???

Regner med negative svar, fullt klar over at dette er helt horribelt...

Men gjort er gjort... Hadde jeg kunnet skru tiden tilbake så hadde jeg gjort det, men det kan jeg altså ikke....

 

Hilsen en i uke 37....

[SuperGlad]

du ønsker ikke negative svar men det gir jeg deg uansett.

 

Hvis du er i uke 37 å ikke har fortalt kjæresten din at det kanskje ikke er hans barn synes jeg faktisk du er ondskapsfull!

hadde vært noe annet hvis du var noen få uker på vei, men her har en mann tatt del i graviditeten, gledet seg til å bli pappa, forberedt seg i lang tid å så er det ikke sikkert han er faren??????

 

gode råd får du ikke av meg.

[Anonym bruker]

fikk egentlig bare lyst til å banne til deg jeg...herregud voks opp og fortell det til "kjærsten din"!!

[Anonym bruker]

vett han at du har vert utro da?

du må nesten si det til ham..hvis du ikke vil gå med dårlig samvittighet resten av livet å aldri få vite..å stakkars far hvis det ikke er hans å han har stilt opp i mange år..

du bør sjems.

[smågodt prinsessa]

Har du ikke tatt noen ultralyder som kan lede deg nærmer svaret til hvem som er far? Hvor lang tid er det mellom disse to kandidatene da?

 

Utrolig dumt at det har gått så langt som 37 uker og du fremdeles er usikker.. Har jo hørt at babyer er kliss-like pappaen når de blir født (selvom det kanskje ikke stemmer alltid), men dere finner vel fort ut om han er faren eller ikke når barnet er født.. veldig dumt hvis han finner ut at han ikke er faren før du har fortalt han noenting som helst!

 

Men jeg vil uansett ønske deg lykke til! Håper det ordner seg!

["husmor"med lille Nora]

du bør nok si det til barnefaren. kunne aldri levd med såå dårlig samvittighet!!!

tenk på hvordan han går og gler seg,gruer seg, stiller opp for deg og ungen!!!

hvordan tror du han kommer til å reagere når/vis han får vite at det ikke er hans???

 

du MÅ si det. han har rett på å vite det!

[Snuppelupp og hengepupp]

Du skrev vel ikke dette innlegget for å få kjeft. Du sier du ønsker noen gode råd. I mine øyne er det bare en ting å gjøre: fortell det til kjæresten din! Han har ikke fortjent å leve i uvisshet, og selvom du setter hele forholdet på en stor prøve, er det ingen andre du kan legge skylden på her enn deg selv. Skal ikke komme med noen stor pekefinger, men dette er min mening. Prøv å sett deg i hans situasjon, hvis barnet ikke en hans og han en dag om noen år finner ut av det.

Orker du å leve med dette på samvittigheten?

[Anonym bruker]

I barnekonvensjonene står det svart på hvitt at Alle barn har rett til vite sitt opphav, dette gjelder også ditt barn. Du har ikke førsterett på barnet. Det tar to for å lage et barn, det bør du vite..

La også den som er pappan få lik rett som deg, og la han som ikke er pappa få ta et valg selv. Ikke hold dette for deg selv, du burde skamme deg for å holde dette hemmelig så lenge, snart er barnet født og har sin rett.

Du har vel egentlig ikke to å velge mellom,men En pappa til barnet, og du er pliktig til å finne ut av hven dette er. Du kommer til å få det vondt etter å kommet frem med dette men ikke tenk ut i fra deg selv,men ut i fra barnet deres.

Hilsen en som jobber for barns beste og som blir fryktelig oppgitt over tankeløse,eiesyke mødre!!!!!!!!!

Jeg hører ikke til 3.tri enda og velger derfor å være anonym, håper det er greit.

[Anonym bruker]

Fikk litt pepper her jeg nå ja. Og hadde ikke regnet med noe annet. Fortjener det nok,og er enig med dere...

Men kan jo si at så snart det er mulig, så skal jeg finne ut hvem som er faren! Er ikke noen eiesyk mor, og vil kun barnets beste!

Så barnet kommer til å vokse opp med sannheten om hvem som er faren. Men tror og håper at samboeren min er det da! Derfor jeg ikke har sagt noe, for hvis det er hans, så er jo alt "greit", på en måte.... Forsvarer ikke utroskap, men vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg...

Er kun dager, maks en uke som skiller "kandidatene", så ultralyden kunne ikke gi meg noen svar... Men hvis jeg teller dager fra termin til unnfangelsen, så er det samboeren min sin,men spørs hvor mye en kan stole på det...

Må en farskapstest til for å finne ut av dette... Han andre stiller opp på den, så da får vi vite sannheten....

Er vel ikke noe som tilsier at samboeren min kan finne ut av dette før jeg forteller han det....?? Det ville jo vært helt katastrofalt for hans del!! Dette bør og må han jo få høre av meg....

 

Hilsen meg i uke 37....som sliter noe jævlig....

 

[Anonym bruker]

jo han kan finne ut at han ikker er pappaen...!!!!!!! finn det ut og fortell det uansett til samboer at du har vært utro...jeg håper han forlater detg, det hadde jeg gjort

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Kommer jo klart fram at HI ikke skal skjule det hvis det viser seg at samboeren hennes ikke er faren...det hun spør er vel om han kan oppdage at hun og den andre fyren har testa barnet, og denne testen blir negativ.

 

Til deg HI: Dette var virkelig en situasjon jeg ikke misunner deg for!:-/ Nå vet jo ingen her hvordan situasjonen var da du var utro...det finnes jo forskjellige ting som kan ha skjedd. Skjønner at du ville skjule ette, og fortsette å være sammen med samboeren din. Problemet er selvsagt at du har blitt gravid, og det er da du burde ha sagt noe. Ja, det kan godt hende at samboeren din er faren, og han trenger aldri vite om den andre fyren, og dere kan leve lykkelige sammen resten av livet uten at dette blir kjent. MEN...det kan jo også hende at han andre er faren, og da er det ille å holde dette skjult for din samboer. Han kommer til å miste både deg og babyen han trodde var sin. Jeg skjønner at du ikke vil såre ham, og etterhvert som svangerskapet har blitt lengre og lengre blei det vanskeligere og vanskeligere å fortelle dette.

 

Nå er det slik at hos meg at utroskap ikke er tilgivelig, og at man ikke kan fortsette i et forhold der det har skjedd. Så for meg blir det poengløst å skjule utroskapen, og da kan du liksågodt fortelle det i stedet for å satse på at samboeren din er faren og aldri får vite om sidespranget. Men skjønner godt at du har problemer med å si det til ham. Vet ikke om det er best å fortelle det nå eller etter at babyen kommer...kommer jo til å komme som et sjokk på samboeren din uansett.

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Du har rotet deg opp i et uføre, som jeg ikke misunner deg. Rettferdig gjør ikke utroskap på noe vis, men når saken først er sånn synes jeg du bør ta konsekvnsene av det,

Tror ikke alt blir i orden, om samboeren din er faren. Den dårlige samvittigheten vil nok fortsette å gnage for din del. Men forteller du han sannheten og kryper til korset, kan det være at han tillgir deg og velger stille opp til tross for han ikke er faren. Samme hvilke alternativ du velger, vil han nok bli såret på et tidspungt. Men det er bedre dere ordner opp i dette før barnet er født, så du kommer deg til hektene igjen og klarer ta deg av det lille barnet.

Ønsker deg lykketil

[Anonym bruker]

Snakk om å få pepper...mange med utrolig idealistiske meninger her!

 

Du har to scenario/valg: si det nå velge gå gjennom fødsel m.m alene dersom han går, si det etterpå...og risikere miste han da også selvsagt!

 

Du kan teste deg uten at din samboer får vite det, etter fødselen vha dna spyttprøver...og fastslå om du vil si noe etter det........siden du har drøyd så lenge tror jeg like godt jeg hadde venta til etterpå fremfor si det i den sårbare tida du er i nå...vanskelig valg for deg!

 

I min situasjon har jeg også to alternativ, ikke sammen med noen av dem, men informerte dem begge tidlig! han ene har eg mer kontakt med, han andre er i forhold, derav lite...men gla eg var ærlig..selvom det har vært tøfft gå gjennom svangerskapet "alene"....

 

 

 

 

[vero:o)]

det er sikkert hans barn da...men du må jo si det uansett...kan jo ikke vente og se om barnet ligner på han heller...

har hatt venninder i samma klypa..men det har vert kjereste som er far..jaja hvorfor ville du ikke ta abort når du kunne det da...

vill jo si det er bedre en å risikere at barnet tilhører en du ikke bryr deg om eller??

må jo vere lettere å sjule en abort,en et barn..

[Mor&barn]

så du veroa:o) mener at barnet har det bedre å ikke eksistere enn å kanskje ende opp med "feil" far?

At abort er bedre fordi mor i graviditeten ikke vet hvem far er?

[Gjest]

kjæresten din må jo få vite at barnet kanskje ikke er hans. og om det ikke er det, så må jo den virkelige barnefaren få vite at han har et barn!

[Anonym bruker]

En abort var aldri aktuelt for meg. Klart jeg tenkte jo tanken, men det ville være å være egoistisk det!! Ta et liv for at mitt skulle bli enklere... Dessuten hadde vi prøvd å bli gravide i over 3 måneder,så når vi fikk det til, så ville jeg aldri ha kvittet meg med det. Selv om usikkerheten om hvem faren er. Bryr meg faktisk om begge...

Han andre får jo vite om det er hans barn eller ikke uansett. Og er det hans, så må jeg fortelle det til samboeren min. Barnet skal få vite hvem pappaen er.

Han andre er gift og har sin familie han også, så han kommer ikke til å kreve noe, men stiller opp hvis det skulle vise seg å være hans...

Men det vil tiden vise.... IKKE LETT i det hele tatt!!! Misunner ingen min situasjon...

 

Hilsen meg i uke 37...

[Anonym bruker]

Jeg skriver normalt aldri innlegg med ANONYMknappen, men denne gangen velger jeg å gjøre det.

Har ikke tenkt å kjefte på deg, for kjenner meg sånn smått igjen i din situasjon. For meg gjaldt dette ikke utroskap da, bare for å ha det klart.. er veldig i mot utroskap.

 

Noen dager før jeg hadde sex for første gang med han jeg er sammen med nå hadde jeg sex med eksen min (hadde aldri møtt han jeg er sammen med nå DA, så visste jo ikke at han eksisterte engang), men så ble jeg gravid hvertfall.. Han jeg er sammen med nå ble kjempe glad og jeg hadde ikke hjerte til å fortelle han at jeg ikke var 110% sikker på at han var faren. Det hele endte med at jeg ikke klarte å beholde... angret og angrer ennå på det, men det var det beste. Hadde ikke klart å levd med meg selv hadde jeg ikke visst hvem faren var. Samboeren og faren til ungen jeg venter nå er den mest herlige fyren jeg har møtt og ville ikke holde noe så stort skjult for han, hadde bare ikke maktet det jeg.

 

Vet da søren hvorfor jeg skriver det her... Jeg vet ikke... du burde vel gjerne si det til kjæresten din? Vet at farskapstest får man ikke tatt før ETTER fødselen og det koster noen 1000lapper å gjøre det (sjekket det når jeg var gravid sist...)..

 

 

Men hva gjør du om du finner ut at kjæresten din IKKE er faren da..?

Han blir jo neppe noe glad... Håpe for din skyld at utroskapen din ikke har satt spor og at du har lært leksa di, utroskap lønner seg aldri, lille venn.. Håper på det beste for deg

[Anonym bruker]

Vil si at jeg har en unge fra et tidligere forhold, som nettopp var fylt 1 år da jeg fant ut at jeg var gravid i fjor. Er også veldig i mot abort, men jeg makta ikke anna jeg. Blir utrolig trist av å tenke på at jeg faktisk tok abort. Men nå sitter jeg her og venter ei lita pie med samboeren min og smertene etter aborten har sakte, men sikkert sklidd unna.

[Anonym bruker]

Viss han du er sammen med nå ble så kjempeglad sist, hva sa han da til aborten???

[Anonym bruker]

Stakkars.... til dere alle 4.....

[Anonym bruker]