Samvær...far er rusmisbruker.

[Anonym bruker]

Spør her inne siden jeg kan være anonym og pga lite aktivitet på aleneforeldre forumet.

 

Saken er som følger: Fikk en sønn for 11/2 år siden, og barnefaren var på god vei med rusproblemene sine allerede da jeg var blii gravid. Det ble slutt mellom oss rett før sønnen min ble født.

 

Tryglet og ba han(barnefaren) om å skjerpe seg så han kunne få et ok forhold til sønnen sin, men han ville ikke høre, sa at han aldri vil slutte å ruse seg og at vi begge to kunne dra til helvete. En skikkelig sjarmør, dette her.

 

Jeg ba på mine knær i 1 år, men da fikk jeg nok. Sluttet å ta kontakt med han, men han dukket opp på døra mi ruset og blodig(hadde vært i slåsskamp) midt på natta. Skremte livet av både meg og sønnen min!!!

 

Nå vil han plutselig ha et forhold til gutten, han er fremdeles alkoholiker og misbruker av tabletter, hasj og alt han kan komme over. Han har ennå ikke betalt ett rødt øre i barnebidrag, og har mistet 3 jobber på kort tid.

 

Er samværsretten så sterk at han ville få det om han gikk rettens vei? Er skikelig bekymra for at sønnen min MÅ være med en så ustabil person. Skal kjempe med nebb og klør!!!

 

Noen med erfaring eller råd?? Er grusomt trist!!

[Sjefsmegga]

Familieværnkontoret kan nok hjelpe deg her tror jeg. Det kan hende han har rett på en viss form for samvær, men neppe mer enn noen få timer under tilsyn. Ingen kan tvinge deg til å sende ungen din avgårde med en ustail person som kan være i rus. Urinprøver kan også kreves hvis han legger fram krav om samvær...siden han er rusmissbruker.

 

håper det ordner seg

[Gjest -<<-]

Ut fra tilsvarende saker jeg kjenner til, gjetter jeg at han ville få samvær under tilsyn og uten overnatting. Kanskje 1-2 ganger i måneden. Så fremt alt dette lot seg dokumentere for retten.

 

Det du bør gjøre foreløbig er å samle dokumentasjon. Truer han dere eller dukker uønsket opp og nekter å fjerne seg bør du anmelde det helt konsekvent, eller i det minste få det ført i politiloggen.

 

[Anonym bruker]

Har ingen dokumentasjon, utanom legejournal og rulleblad, men det skal vel litt til å få lagt det fram i retten??

 

Herregud, til og med foreldrene hans støtter meg(sier de iallefall). Og jeg trodde at det var barnets beste som er det viktige! En TRENGER ikke en slik far(eller mor for den saks skyld).

 

Dette tærer slik på meg! Stakkars lille uskyldige sønnen min! Han har det jo helt fantastisk, så skal denne kødden komme å røske det til!!

[Gjest -<<-]

Neida, det vil bli tatt i betraktning. I tillegg til vitneforklaringer selvsagt - om hans foreldre vitner til din fordel teller det sterkt.

 

Som sagt, det er bortimot garantert at han kun får kortvarige samvær under tilsyn. Og kjenner jeg rusmisbrukere rett er sannsynligheten strengt tatt liten for at han i det hele tatt er fokusert nok til å komme seg helt til en samværssak.

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du betrygget meg litt!

 

Det du sier er sikkert rett. Blir så mange spørmål når man har med slikt å gjøre. Har feks ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal si til sønnen min...han har jo ingen far.

[Anonym bruker]

Er foreldrene hans noen som kan fungere som støttepersoner for deg i fremtiden? Kunne dere samarbeide litt om dette? Kjenner en i en lignende situasjon. Farmor og farfar hadde en form for uformell samværsrett, en avtale mellom de mor og de. Faren fikk da etter avtale med mor komme på besøk der de 5x2 timene han fikk innvilget samvær under oppsyn. I perioder da han var bedre fikk han vere der lenger, om moren sa ja til det. Dette var veldig ansvarlige og flotte besteforelder.