Gå til innhold

i dag har jeg "bygd" redet mitt :-)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vogna kjøpte vi på fredag endelig!

 

i dag våknet jeg med maaaaasse mensmurringer og kynnere, å siden jeg har hatt premature rier for en mnd siden, er moden, har 1-2 cm åpning, magen synket og hodet godt festet så innså jeg først på virkelig i mårrest at gutten vår kan jo komme når som helst selv om det er 1 mnd igjen til terminen!

Så i dag er ble alle klærne hans vasket å tørket å lagt pent inn i skapet, klærne han skal ha på barsel pakket ned i sykehusbagen min, mine klær som jeg skal ha på barsel henger nå til tørk, å sengebunnen på jenta mi si seng ble i dag hevet, vasket å er nå klar med blått sengetøy :-)

Mykbagen med pose og dress til hentinga på sykehuset står klart så sambo bare kan ta den med uten å tenke på noe annet.

Fant ut i dag at vi skal kjøpe ny bilstol, så det gjør vi nok i morgen.

 

Skal pakke ned litt toalettsaker i bagen før jeg legger meg, å kan sove godt i natt når jeg vet at HVIS det skjer noe så er jeg ikke helt uforberedt :-)

Morsomt å bygge rede :-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Etter netter med harde kynnere burde det gå opp for meg at jeg burde begynne å bygge... Bare tre uker til termin, og jeg fødte fem dager før sist.

Tvang meg selv til å ta ned storebror sine småttisklær fra loftet i helga, og er i gang med vaskinga. Satte sammen søskenvogn og putler litt med småtterier. Det er forsåvidt kos.

Men kjenner at jeg gruer meg til å pakke bagen. Tror jeg gruer meg til fødselen - igjen. Leste den hysterisk morsomme "latterlige-fødselshistorie-tråden" på dinbaby, og begynte å grine. Først lo jeg så tårene trilla, så trilla tårene litt desperat. Det er så nært nå.

http://www.dinbaby.com/forum/thread/10158270

 

Skal på omvisning på sykehuset i morgen, og er fryktelig spent!

Alle vondter tilsier at jeg burde glede meg nå. Og jeg gjør jo det og. Til å ha han i armene ja! Men når det nærmer seg FØDSEL kommer tankene og engstelsene tilbake og. Selv om det ikke er i nærheten av sist, da jeg hadde samtale med fødselslege, jordmor og journalskriving før fødsel. Jeg tror ikke det vil hjelpe så mye nå. Vet jo hva jeg går til. Vet hvor VONDT det er...

 

Skrevet

jammen selv om det er så vondt så er det jo så deilig etterpå :-) noen få timer av livet ditt i utenkelig smerte byttet mot et fantastisk lite menneske du skal elske å ta vare på resten av livet :-)

har selv sittet å sett fødselen av jenta vår om og om igjen, å selv om jeg nesten klarer å tenke meg tilbake til hvor smertefullt det var så gleeeeeder jeg meg!!!!!!!!!! enda et lite nurk :-)

Skrevet

Jeg vet!

Men den engstelsen er så irrasjonell og primitiv, på en måte. Så uønsket og dypt inni. Vanskelig å forklare.

Heldigvis har jeg ikke gått halve svangerskapet med uroen denne gangen... Bare glimtvis den siste uka. :) Og jeg tror det går bedre/lettere denne gangen, fødsel og alt. Jeg er forberedt og vet hva som skal skje. I grunnen ganske optimistisk. HOLD DEN TANKEN!

 

Takk for oppmuntrende ord!

;)

Og lykke til med siste etappe...

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...